Finn ut hvordan et sunt smil kan gi deg synet tilbake!
De siste tiårene har vitenskapelig forskning avdekket en bekymringsfull trend: frukt og grønnsaker vi spiser i dag inneholder færre næringsstoffer enn de som ble spist av tidligere generasjoner. Denne nedgangen i næringsverdi tilskrives flere faktorer, inkludert moderne landbruksteknikker, miljøendringer og håndteringsmetoder etter høsting.
Det å forstå disse medvirkende elementene er spesielt avgjørende for de som bor i underutviklede regioner og i områder under utvikling, hvor mangel på næring allerede er utbredt. I dette galleriet tar vi en titt på forskningen, avsløringene og veien til å få bedre næring fra avlingene. Klikk deg videre for å lese mer.
Et av hovedmålene for moderne landbruk har vært å øke avlingene for å møte kravene til en voksende global befolkning. Selv om denne tilnærmingen har økt matproduksjonen, har den også ført til en reduksjon i kvaliteten og hvilke næringsmidler maten inneholder.
Studier indikerer et omvendt forhold mellom avlingsutbytte og mineralkonsentrasjoner, referert til som «fortynningseffekten.» Når avlingene øker, blir viktige næringsstoffer som kalsium, jern og vitaminer mindre konsentrert.
Forskning har vist at avlinger med høy avkastning ofte inneholder færre mineraler og proteiner enn avlinger som ikke gir like mye i volum. I tillegg prioriterer moderne planteforedlingsteknikker egenskaper som rask vekst og skadedyrresistens fremfor næringstetthet.
Som et resultat kan mye frukt og grønnsaker virke større, men de mangler livsviktige næringsstoffene som tidligere generasjoner av avlinger inneholdt. En studie fra 2004 utført av Donald Davis og andre forskere ved University of Texas, fant betydelig nedgang i næringsnivåene til 43 fruktsorter og grønnsaker mellom midten og slutten av 1900-tallet.
Funnene viste at kalsiumnivået i grønne bønner falt fra 65 mg til 37 mg, vitamin A-innholdet i asparges gikk ned med nesten halvparten, og brokkoli hadde betydelig lavere jernnivåer. Denne forskningen fremhever de langsiktige konsekvensene av å prioritere store avlinger fremfor næringstetthet.
Ytterligere forskning har avdekket at den utbredte bruken av volum har forverret dette problemet. «Fortynningseffekte» oppstår når høyere avlinger i volum fører til lavere konsentrasjoner av viktige næringsstoffer.
I tillegg har preferansen for frukt og grønt som prioriterer utseende og holdbarhet fremfor næringsinnhold, bidratt til næringsnedgangen i basismat. Den globale klimakrisen har ytterligere forsterket problemet med synkende ernæringskvalitet i avlingene.
Forhøyede karbondioksid (CO₂)-nivåer i atmosfæren, som driver klimaendringer, har vist seg å endre plantefysiologi. Mens høyere CO₂-konsentrasjoner kan øke planteveksten, fører de også til lavere konsentrasjoner av viktige næringsstoffer som sink, jern og protein.
En studie på ris fra 2018, fant at stigende CO₂-nivå reduserte protein-, jern- og sinkinnholdet, noe som utgjør en betydelig risiko for befolkningsgrupper som er avhengige av ris som hovedmatkilde. Ettersom CO₂-nivåene fortsetter å stige, forventes denne effekten å forverres, noe som gjør det enda mer utfordrende for folk å få nødvendige næringsstoffer fra kostholdet.
Videre bidrar forurensninger i luft, vann og jord til forringelse av produktkvaliteten. Når disse miljøelementene blir forurenset, kan produktene som dyrkes under slike forhold også påvirkes, noe som kan utgjøre helserisiko for forbrukerne.
En annen medvirkende årsak til nedgangen i ernæringskvaliteten, er overgangen fra tradisjonell, økologisk landbruk til kjemikalieintensiv landbrukspraksis. Overdreven avhengighet av kunstgjødsel har ført til jordforringelse, noe som reduserer tilgjengeligheten av viktige næringsstoffer til avlingene.
Dårlig jordhelse påvirker næringsopptaket i plantene direkte, og forverrer næringsnedgangen i frukt og grønnsaker ytterligere. I tillegg blir mange tradisjonelle, næringsrike avlinger, som hirse og grønnsaker, erstattet av varianter som gir stort volum, som poteter, tomater og mais.
Dette skiftet har resultert i redusert kostholdsmangfold, noe som kan bidra til omfattende næringsmangel. Måten frukt og grønnsaker høstes, behandles, lagres og transporteres på i dag, påvirker den ernæringsmessige integriteten betydelig.
Mange næringsstoffer, spesielt vitaminer som vitamin C, begynner å brytes ned like etter høsting. For eksempel fant forskning som sammenlignet fersk og rekonstituert appelsinjuice at vitamin C-nivået sank betydelig over bare noen få ukers lagring.
Langvarig lagring, temperatursvingninger og eksponering for lys kan akselerere nedbrytning av næringsstoffer. Minimering av tiden mellom innhøsting og inntak, sammen med optimalisering av lagringsforholdene, kan bidra til å bevare den ernæringsmessige kvaliteten til frukt og grønnsaker.
Mangel på mikronæringsstoffer, ofte referert til som «skjult sult», påvirker over to milliarder mennesker over hele verden, spesielt i utviklingsland. Disse manglene, som først og fremst involverer næringsstoffer som jod, jern, folat, vitamin A og sink, er knyttet til økt dødelighet, svekket immunforsvar og nedsatt kognitiv og fysisk utvikling.
Verdens helseorganisasjon (WHO), har identifisert skjult sult som et stort globalt helseproblem, og understreker behovet for bærekraftige løsninger. I mange underutviklede regioner er kostinntaket allerede begrenset, og det synkende næringsinnholdet i frukt og grønnsaker forverrer problemet.
Mangel på bevissthet om tradisjonelle næringsrike kosthold og bærekraftige jordbruksmetoder, bidrar ytterligere til utbredt underernæring. Skjult sult svekker immunforsvaret, og gjør mennesker sårbare for infeksjoner og sykdommer som diaré og til og med COVID-19.
Dette fører til høye forekomster av stunting (sviktende lengdevekst), blindhet, anemi, dårlige graviditetsresultater og utviklingshemminger hos barn. Kvinner og unge jenter er spesielt utsatt, med en halv milliard kvinner i alderen 15 til 49 år som lider av anemi, hovedsakelig på grunn av jernmangel.
Anemi reduserer produktiviteten og påvirker reproduktiv helse negativt, og skaper langsiktige konsekvenser for lokalsamfunn. For å bekjempe tap av næringsstoffer og adressere mangler på mikronæringsstoffer, har biofortifisering dukket opp som en lovende løsning.
Denne prosessen innebærer å øke næringstettheten til matvekster gjennom selektiv dyrking, forbedret landbrukspraksis eller moderne bioteknologi. I motsetning til konvensjonelle forsterkningsmetoder som tilfører næringsstoffer under matforedling, sikrer biofortifisering at avlingene selv dyrkes med høyere næringsnivåer.
WHO har fremhevet flere vellykkede biofortifiseringsinitiativer, inkludert jern-biofortifiserte avlinger. Forbedret ris, perlehirse og bønner har betydelig forbedret jernnivået i befolkningen i henholdsvis Filippinene, India og Rwanda.
Selv om biofortifisering er et verdifullt verktøy, kan det ikke fullt ut håndtere den utbredte nedgangen i plantenæring alene. En helhetlig tilnærming er nødvendig.
Implementering av bærekraftig landbrukspraksis er også nødvendig. Dette innebærer å ta i bruk miljøvennlige og økologiske jordbruksteknikker rettet mot å bevare jordhelsen og forbedre plantenæringen. I tillegg forbedret håndtering etter høsting, med fokus på å redusere lagringstiden og optimalisere prosessteknikker for å minimere tap av næringsstoffer.
I tillegg oppmuntrer bevaring av tradisjonelle kosthold til inntak av variert, næringsrik mat, som igjen bidrar til å forhindre avhengighet av næringsfattige avlinger.
Utviklingen av politikk og utdanningsinitiativer fra myndigheter og organisasjoner er avgjørende for å støtte ernæringsmessig kvalitet i landbruket, samtidig som den øker offentlig bevissthet om viktigheten av å konsumere næringsrike matvarer.
Den avtagende næringsverdien til frukt og grønnsaker er en presserende bekymring. Moderne landbrukspraksis, klimaendringer og håndtering etter høsting spiller alle viktige roller i denne aktuelle trenden.
Mens biofortifisering tilbyr en lovende løsning, vil en mer helhetlig tilnærming som inkluderer bærekraftig jordbruk, forbedret lagringspraksis og større bevissthet, være nødvendig for å sikre at fremtidige generasjoner har tilgang til næringsrik mat.
Det å ta tak i denne utfordringen er avgjørende, spesielt for sårbare befolkninger, for å forhindre underernæring og fremme langsiktig global velvære. Til tross for utfordringene forblir frukt og grønnsaker svært gunstige og avgjørende for å opprettholde god helse.
Kilder: (WHO) (BBC) (The Guardian) (National Geographic) (National Library of Medicine)
Mister frukt og grønnsaker sin næringsverdi?
Hvordan moderne jordbruk påvirker frukt og grønt og reduserer næringsverdien
HELSE Mat
De siste tiårene har vitenskapelig forskning avdekket en bekymringsfull trend: frukt og grønnsaker vi spiser i dag inneholder færre næringsstoffer enn de som ble spist av tidligere generasjoner. Denne nedgangen i næringsverdi tilskrives flere faktorer, inkludert moderne landbruksteknikker, miljøendringer og håndteringsmetoder etter høsting.
Det å forstå disse medvirkende elementene er spesielt avgjørende for de som bor i underutviklede regioner og i områder under utvikling, hvor mangel på næring allerede er utbredt. I dette galleriet tar vi en titt på forskningen, avsløringene og veien til å få bedre næring fra avlingene. Klikk deg videre for å lese mer.