Det har lenge vært kjent at det er helsefarlig å puste inn forurenset luft. Faktisk har innånding av røyk fra branner blitt sammenlignet med å røyke en ufiltrert sigarett. Det som har blitt bedre kjent og tydelig i det siste, er at dårlig luftkvalitet også kan ha en negativ innvirkning på mental helse.
Mens skogbrannsesongen i USA fortsetter, er mange bekymret for hvordan innånding av forurenset luft kan påvirke hjernen. Nysgjerrig? Sjekk ut dette galleriet for å lese mer.
De siste årene har det vært en rekke studier som kobler luftforurensning med dårlig psykisk helse.
Flertallet av disse studiene har fokusert på urban luftforurensning, selv om forskere nå begynner å rette oppmerksomheten mot kjemikaliene som finnes i røyk fra skogbranner spesielt.
På den ene siden har flere studier knyttet eksponering for luftforurensning med økt risiko for å utvikle depresjon.
I 2023 i USA var det for eksempel en studie som viste at jo flere mennesker som blir utsatt for en sekundær luftforurensning kalt ozon, desto mer sannsynlig er det for å utvikle depresjon.
Samtidig fant en britisk studie at mennesker som bor i områder med høye nivåer av skadelige partikler i luften, har høyere risiko for depresjon enn de som bor i områder der nivåene er lavere.
Ifølge John Ioannidis, epidemiolog ved Stanford University, er det mulig at vi har en doserespons på eksponering for luftforurensning.
Dette betyr at sannsynligheten for å utvikle depresjon som følge av eksponering for forurenset luft, vil øke med lengden på eksponeringen.
Det er imidlertid viktig å merke seg at selv en kortvarig, akutt eksponering for visse forurensninger, kan være skadelig.
På den annen side er det også studier som har koblet luftforurensning med angst. En slik studie ble utført i Kina i 2017.
Det er til og med bevis som tyder på at mindre alvorlige, psykiske problemer, som atferdsproblemer, påvirkes av forurensningsnivået i luften.
I følge en studie har barn i førskolealder en tendens til å oppføre seg dårligere når luftkvaliteten er lavere.
Under studien betød forverring i barnas atferd, at de var raskere til å bryte regler og hadde større sannsynlighet for å oppføre seg aggressivt.
Det er også bevis som tyder på at voksne kan oppføre seg dårligere som følge av luftforurensning.
I 2020, var det en viktig metaanalyse av flere studier som viste en sammenheng mellom luftforurensning og uærlig atferd, som juks på tester.
Det er selvfølgelig viktig å merke seg at flertallet av studiene som forbinder luftforurensning og psykiske helseproblemer er sterkt avhengig av assosiasjoner.
Det vil si at selv om det er en sammenheng mellom luftforurensning og psykiske problemer, betyr det ikke nødvendigvis at det er årsakssammenheng.
Problemet med å samle bevis på årsakssammenheng i denne sammenhengen, er at det ville være uetisk å kjøre et randomisert kontrollforsøk.
Forskere kan ikke tilfeldig be en gruppe studiedeltakere om å puste forurenset luft, mens den andre gruppen puster ren luft.
Som et resultat må forskere hovedsakelig stole på observasjonsbevis. Vanlig praksis er å ta data om luftforurensning fra ulike områder og matche disse med rater av angst og depresjon i dette området.
Selv om bevisene ikke er skuddsikre, har forskere likevel god grunn til å tro at luftforurensning er en medvirkende faktor når det gjelder psykiske helseproblemer.
Visse biologiske mekanismer er faktisk observert hos dyr, som antyder hvordan innånding av forurenset luft kan påvirke hjernen negativt.
Det var for eksempel en studie på rotter, som viste at oksidativt stress forårsaket av ozon dreper hjerneneuronene som trengs for å produsere dopamin.
Dopamin er nevrotransmitteren som er involvert i motivasjon og belønningsrespons. Det omtales ofte som «lykkemolekylet».
Det var også en studie som viste at visse celler i hjernen kan angripe forurensningene som finnes i forurenset luft.
Dette angrepet kan utløse en immunrespons fra kroppen av den typen som tidligere har vært knyttet til depresjon.
Selv om disse mekanismene ennå ikke er påvist hos mennesker, mener forskere likevel at eksistensen hos dyr er betydelig.
Hvis du er bekymret for hvordan luftforurensning kan påvirke hjernen, er det visse skritt du kan ta for å beskytte deg selv.
Hvis mulig er det best å holde seg innendørs og bruke et luftfilter. Hvis du våger deg ut, bruk maske som effektivt hindrer deg i å inhalere de små partiklene i luften.
Papirmasker er vanligvis utilstrekkelige, en riktig tilpasset N95-maske er best. Ved skogbrannrøyk, kan en partikkelfiltermaske være et bedre alternativ.
Kilder: (The Washington Post) (Verywell Mind)
Effektene av luftforurensning på mental helse
Det å puste inn forurenset luft påvirker mer enn bare lungene
HELSE Ozon
Det har lenge vært kjent at det er helsefarlig å puste inn forurenset luft. Faktisk har innånding av røyk fra branner blitt sammenlignet med å røyke en ufiltrert sigarett. Det som har blitt bedre kjent og tydelig i det siste, er at dårlig luftkvalitet også kan ha en negativ innvirkning på mental helse.
Mens skogbrannsesongen i USA fortsetter, er mange bekymret for hvordan innånding av forurenset luft kan påvirke hjernen. Nysgjerrig? Sjekk ut dette galleriet for å lese mer.