Hvor mye plastavfall inntar vi gjennom mat og vann?
Asbest er et naturlig mineralfiber som forekommer i stein og jord. På bildet er tremolitt, en variant av mineralet.
Det finnes seks hovedtyper asbest: krokidolitt, tremolitt, amositt, antofyllitt, krysotil og aktinolitt. Disse seks typene faller inn i to kategorier: amfibol og serpentin.
Foto: United States Geological Survey
Alle de seks asbesttypene er kjent for å være kreftfremkallende for mennesker. Med andre ord, asbest kan forårsake kreft.
Innånding eller inntak av asbestfibre kan føre til flere farlige lungetilstander, inkludert mesoteliom eller lungehinnekreft, asbestose og lungekreft.
Over tid, med gjentatt asbesteksponering, bygger fibrene seg opp og kan skade lungevevet og slimhinnen.
Den første medisinske artikkelen om farene ved asbeststøv, dukket opp i British Medical Journal i 1924.
Som svar innførte britiske myndigheter forskrifter for å kontrollere farlige utslipp av støv i britiske asbestfabrikker. Men faren ved å jobbe med asbest var fortsatt ikke fullt ut forstått. Skiltet på dette bildet, oppfordrer arbeidere til å bruke asbesthansker.
Først på 1960-tallet ble lungehinnekreft koblet til asbest, og det ble klart at selv de som ikke jobbet i de mest støvete områdene av asbestfabrikkene, var i fare. Dessverre var det allerede for sent for mange arbeidere som hadde håndtert asbest i mange tiår.
Bruken av asbest går tusenvis av år tilbake. Arkeologer har oppdaget asbestfibre i avfall som stammer fra steinalderen, datert ca.750 000 år tilbake. Det er også kjent at i oldtidens Egypt, ble kropper av balsamerte faraoer innpakket i asbestduk for å bevare likene. I Finland har funn vist at keramikk og redskaper fra 2500 fvt var forsterket med antofyllitt (se bilde). Og, romerne benyttet seg av lange hårliknende fibre av asbest som veke i lamper og stearinlys.
Men allerede i antikken var de skadelige effektene av asbest blitt identifisert. Den greske geografen Strabon, bemerket en «lungesykdom» hos slaver som vevde asbest til tøy. Og det var den romerske forfatteren Plinius den eldste (bildet) som skrev om «slavenes sykdom», da han refererte til gruvearbeidere som ble tvunget til å utvinne mineralet fra dype gruver.
Asbest og varmetoleranse var kjent for de gamle egypterne. I middelalderen ble mineralet brukt til en rekke praktiske formål. Kong Karl den store, for eksempel, skal ha hatt en duk laget av asbest for å hindre at den tok fyr under de mange brannene som ofte oppsto under høytider og feiringer.
Under det første korstoget brukte riddere en trebuchet, en type katapult, for å kaste brennende sekker, fylt med bek og tjære over bymurene under beleiringen. Disse sekkene var laget av brannsikker asbest.
I 1280 beskrev Marco Polo klær båret av mongolere som var vevd av et «stoff som ikke ville brenne.» Merkelig nok besøkte han senere en asbestgruve i Kina.
Krysotilasbest, eller hvit asbest, den vanligste formen for asbest, ble utvunnet i Russland allerede på 1600-tallet. Gruvedrift i industriell skala begynte imidlertid først på midten av 1800-tallet. På bildet ser du en gravering som viser United Asbestos Cos Harefield Mills, i utkanten av London.
På slutten av 1800-tallet hadde bruken av asbest mangedoblet seg betraktelig. Her bruker en tekstilfabrikk i Normandie i Frankrike, asbest i spinning og produksjon av garn.
Denne amerikanske reklamen for tak av asbest, annonserer produktet som «et betydelig og pålitelig materiale, som trygt kan brukes.»
Under andre verdenskrig ble asbest brukt som erstatning for glass for å redusere risikoen for skade fra flygende glasskår under fiendtlige bombeangrep. Her blir glasspaneler på taket til Waterloo Station i London erstattet av asbestplater.
Den varmebestandige egenskapen til asbest gjorde det til et ideelt materiale for bruk i tungindustrien, for eksempel stålproduksjon, der det var nødvendig med beskyttelsesdrakter.
Gjennom 1900-tallet, var det ofte asbest i mange forskjellige industriprodukter, alt fra bordduker (bildet) til flate og bølgede plater, sementrør, isolasjon, gulvfliser, lim, takbelegg, bremseklosser til biler, tekstiler og maling med tekstur.
Fortsatt uvitende om helsefarene forbundet med asbest, etablerte selskaper rundt om i verden gruvedrift for å utvinne det verdifulle mineralet. En av de største av disse var asbestgruvene i Thetford i Canada.
Området rundt byen Thetford Mines, var en gang et av de mest produktive gruveområdene for asbest i verden. Gruven som lå ved Saint-Joseph-de-Coleraine, Québec, sysselsatte 4000 gruvearbeidere i syv gruver og eksporterte asbest til områder som Sørøst-Asia, Midtøsten og Sør- og Mellom-Amerika. I 2012 stengte Canada alle sine asbestgruver.
Som tidligere nevnt ble den første diagnosen asbestose stilt i Storbritannia i 1924. Det var på midten av 1930-tallet, at leger begynte å legge merke til at noen pasienter som hadde asbestose – fibrotisk arrdannelse i lungene, som følge av langvarig eksponering av asbeststøv, også ble ofre for lungekreft. Dette obduksjonsbildet av en hel lungeseksjon, viser tydelig effekten av innånding av asbestfibre og påfølgende lungehinnekreft.
Begrepet mesoteliom ble først brukt i medisinsk litteratur i 1931. Tilknytningen til asbest ble først registrert en gang på 1940-tallet.
Asbestose og mesoteliom har begge lang inkubasjonstid. Det kan gå mange år fra første eksponering før sykdommene viser seg. Det amerikanske byrået, Agency for Toxic Substances & Disease Registry, registrerte eksponeringen mellom 1940 og 1979. Registreringene viste at rundt 27 millioner arbeidere ble eksponert for aerosoliserte asbestprodukter. Ifølge byrået er rundt 1,3 millioner bygnings- og industriarbeidere i USA fortsatt i fare.
Mesoteliom er en sjelden kreftform som påvirker slimhinnen i lungene (pleura) og slimhinnen rundt den nedre fordøyelseskanalen (peritoneum). Det er nesten utelukkende relatert til eksponering for asbest, og når det er diagnostisert, er det nesten alltid dødelig. På bildet vises en asbestfiber i lungen.
Et høyt profilert offer for mesoteliom, var Hollywood-filmskuespilleren Steve McQueen. Tilstanden hans ble diagnostisert i 1979, mange år etter at han ble utsatt for asbest under sin tid som marinesoldat på 1940-tallet. Han døde 50 år gammel 7. november 1980.
Ifølge Cancer council (Kreftrådet) varierer kreftrisikoen fra asbest, avhengig av følgende faktorer: hvor lang tid du er eksponert for luftbårne asbestfibre, mengde asbestfibre i luften som pustes inn, hyppighet av eksponering for asbestfibre, tid siden eksponeringen skjedde, alder da eksponeringen skjedde, og type og størrelse på asbestfibre.
For øyeblikket, er det på verdensbasis 66 land og territorier (inkludert alle land i EU) som har forbudt bruk av asbest.
De som fortsatt jobber med materialet er beskyttet mot eksponering for asbest som følge av svært strenge regler og håndheving.
Dessverre kan ikke lovverket oppheve skaden som ble påført de som tidligere jobbet i asbestrelaterte yrker. Faktisk, ifølge britiske Health and Safety Executive, tar asbest fortsatt livet av rundt 5000 arbeidere hvert år, noe som er et høyere antall enn de som blir drept på britiske veier. Og til tross for bevisene på at det tar liv, har USA ennå ikke gjort asbest forbudt, selv om materialet er anerkjent som en helsefare og også er sterkt regulert.
Kilder: (Mesothelioma Center) (National Center for Biotechnology Information) (Environmental Chemistry) (Science Direct) (The Agency for Toxic Substances & Disease Registry) (Cancer Council) (International Ban Asbestos Secretariat) (Health and Safety Executive) (Asbestos)
Ifølge det anerkjente amerikanske informasjonssenteret Mesothelioma Center, er asbest årsaken til at nesten 40 000 amerikanere dør hvert år, med alt fra ondartet lungehinnekreft, asbestose og lungekreft. I Storbritannia er det årlig rundt 5000 mennesker, som bukker under av asbestrelaterte sykdommer. Asbest ble en gang hyllet som et utrolig allsidig naturmineral, benyttet i bygninger og industri over hele verden. I dag er asbest forbudt i mange land. Der det fortsatt brukes, er det strenge regler som styrer håndteringen. Så hva er egentlig asbest, og hvorfor er det så farlig?
Klikk deg gjennom og dykk ned i en informasjonsgruve om dette dødelige mineralet.
Hvorfor er asbest så farlig?
Mineralet med en dødelig fortid
HELSE Livsstil
Ifølge det anerkjente amerikanske informasjonssenteret Mesothelioma Center, er asbest årsaken til at nesten 40 000 amerikanere dør hvert år, med alt fra ondartet lungehinnekreft, asbestose og lungekreft. I Storbritannia er det årlig rundt 5000 mennesker, som bukker under av asbestrelaterte sykdommer. Asbest ble en gang hyllet som et utrolig allsidig naturmineral, benyttet i bygninger og industri over hele verden. I dag er asbest forbudt i mange land. Der det fortsatt brukes, er det strenge regler som styrer håndteringen. Så hva er egentlig asbest, og hvorfor er det så farlig?
Klikk deg gjennom og dykk ned i en informasjonsgruve om dette dødelige mineralet.