▲

Sure oppstøt er en vanlig tilstand preget av en brennende smerte, også kjent som halsbrann, i nedre deler av brystet. Men hva er egentlig sure oppstøt (refluks)? Hvorfor skjer det, og hva kan du gjøre for å dempe det?

Det er viktig å alltid søke medisinske råd før du tar i bruk reseptfrie syrenøytraliserende medisiner. Tilsvarende må du oppsøke legen din når symptomene på refluks først oppstår, og dersom de vedvarer.

Klikk gjennom galleriet for en oversikt over gastroøsofageal refluks og den mer alvorlige GERD.

▲Mange opplever sure oppstøt i kroppen fra tid til annen.
Sure oppstøt kan skape en brennende følelse i nedre deler av brystet, ofte etter å ha spist, når du ligger og når du bøyer deg.

▲

Den brennende følelsen av sur syre som presser seg opp, eller refluksing i spiserøret, blir ofte referert til som halsbrann. Det kalles også sure oppstøt eller gastroøsofageal refluks (GER).

På engelsk heter halsbrann "heartburn", men til tross for navnet har "heartburn" ingenting med hjertet å gjøre.

▲I tillegg til en brennende følelse, er et annet symptom på halsbrann en ubehagelig, sur smak i munnen.

▲Andre symptomer på halsbrann er: en hoste eller hikke som vender tilbake, hes stemme, dårlig ånde, oppblåsthet og at du føler deg kvalm.

▲Ved inngangen til magesekken finnes en ventil, som er ringformet muskel som kalles nedre øsofagus-sfinkter (LES). Diagrammet til venstre viser et spiserør som fungerende riktig. Diagrammet til høyre viser at sfinkteråpningen tillater refluks.

▲Normalt lukkes LES så snart maten har passert gjennom den. Hvis LES ikke lukkes helt eller hvis den åpnes for ofte, kan syre produsert i magesekken komme opp i spiserøret.

▲Magesyre hjelper til med å bryte ned maten og beskytter mot patogener som bakterier.

▲Slimhinnen i magen er spesielt tilpasset for å beskytte den mot den kraftige syren, men spiserøret, det smale røret som fører mat fra munnen til magen, er det ikke.

▲Det er ofte ingen åpenbar grunn til at noen lider av halsbrann. Du kan imidlertid dempe symptomene ved å endre kostholdet ditt og unngå mat og drikke som forverrer tilstanden.

▲De spesifikke triggerne for halsbrann varierer fra person til person. Generelt bør alt som er fet, surt eller som har et høyt koffeininnhold unngås.

▲Å legge til rette det riktige kosthold innebærer å finne ut hva som fungerer best for deg. Eksempler på ting du kan redusere eller styre unna i kostholdet ditt inkluderer: sjokolade, peppermynte, sitrusfrukter, tomat (inkludert ketchup og tomatsuppe), stekt og fet mat, krydret mat, hvitløk og løk.

▲Alkohol (den vanlige mistenkte), kullsyreholdige drikker og kaffe (koffein).

▲Grønnsaker som brokkoli og bladgrønne grønnsaker, samt ingefær, havregryn, frukt uten sitrus (spesielt banan, eple og pære), magert kjøtt og sjømat (grillet, bakt eller posjert), eggehviter og sunt fett som valnøtt, linfrø og olivenolje er mat som demper halsbrann.

▲Urtete inkludert kamille, lakris og rødalm forbedrer fordøyelsen og roer mange mageproblemer. Lett- eller skummet melk er et bedre alternativ enn helmelk med masse fett. Plantebasert melk (soya, kokosnøtt osv.) er et godt alternativ. Fruktjuice med lavt syreinnhold som gulrot eller aloe-vera juice er også gode alternativer. Og ikke glem å drikke mye vann, PH-verdien er 7,0 eller nøytral!

▲Moderat til alvorlig halsbrann, eller sure oppstøt -(refluks) som oppstår minst en gang i uken, er kjent som gastroøsofageal reflukssykdom, eller GERD. Dette er en langvarig fordøyelsessykdom der magesyre ofte strømmer tilbake i spiserøret.

▲Hvis du har halsbrann om natten, kan du også oppleve kronisk hoste, laryngitt, ny eller forverret astma og forstyrret søvn.

▲Det er på tide å handle hvis du har brukt reseptfrie syrenøytraliserende medisiner i mer enn to uker, og du fremdeles har symptomer på halsbrann. Merk: konsulter alltid legen din før du tar medisiner.

▲Søk lege så raskt som mulig hvis symptomene på halsbrann har blitt hyppigere eller alvorligere.

▲Problemer med å svelge eller smerte ved svelging er en indikator, akkurat som kvalme eller oppkast er. Svart eller blodig avføring eller drastisk vekttap er andre faresignaler.

▲Søk øyeblikkelig hjelp hvis du har smerter i brystet, spesielt hvis du også har pustebesvær, eller kjeve- eller armsmerter. Dette kan være tegn og symptomer på hjerteinfarkt.

▲Kostholdsendringer som beskrevet tidligere kan redusere effekten av GERD.

▲Spis mindre og hyppigere måltider hver dag i stedet for noen få store måltider.

▲Andre livsstilsendringer for å lindre GERD-symptomer inkluderer å ikke legge seg ned før det har gått minst to timer etter et måltid. Kveldsmåltider bør spises minst tre timer før du legger deg.

▲Hold hodet høyt mens du sover. Å bruke en ekstra pute eller to kan bidra til å forhindre halsbrann. Du kan også vurdere å heve den delen av sengen du har hodet med 10-15 cm, slik at du kan sove med hodet og brystet hevet.

▲Bruk løstsittende klær for å lette trykket på magen.

▲Slutte å røyke. Røyking kan øke produksjonen av magesyre og redusere funksjonen til den nedre øsofagus sfinkteren.

▲

Reduser overflødig fett rundt midjen.

Se også: De helbredende egenskapene i supermat

▲

GERD fhar alle de samme symptomene på GER, men kan også omfatte smerter i brystet, svelgevansker og en følelse av en klump i halsen.