© Getty Images

Grunnleggelse -

Da USA ble grunnlagt, var det langt fra den verdensmakten vi kjenner i dag. De første 70 årene handlet det mest om å ekspandere på det nordamerikanske kontinentet, og landet holdt seg generelt utenfor verdensanliggender, uten interesse for å påvirke utenfor egne grenser.

© Getty Images

Amerikansk ekspansjon -

Etter borgerkrigen begynte skikkelser som utenriksminister William H. Seward å kjempe for amerikansk ekspansjon og forsøkte å kjøpe områder som Alaska, Grønland og deler av Karibia. Men sterke antiimperialistiske krefter i kongressen satte en stopper for disse planene.

© Getty Images

Den industrielle revolusjon -

Den økonomiske fremveksten av den industrielle revolusjonen styrket den amerikanske økonomien og resulterte i en mer sentralisert føderal regjering. Det gjorde det lettere for ekspansjonistiske presidenter å utvide amerikansk innflytelse i utlandet, til tross for motstand fra flere hold.

© Getty Images

Den spansk-amerikanske krigen -

Året 1898 markerte et vendepunkt da president William McKinley ledet USA inn i krig mot Spania. Landet overtok territorier som Puerto Rico, Guam og Filippinene, og det ble starten på USA som en global makt.

© Getty Images

Oppkjøp av territorium -

Etter den spansk-amerikanske krigen fortsatte USA å skaffe seg territorier. De annekterte Hawaii, Wake Island og Amerikansk Samoa fra 1898 til 1900. Denne raske ekspansjonen styrket landets posisjon både i Stillehavet og i Karibien.

© Getty Images

Økonomisk innflytelse -

På begynnelsen av 1900-tallet begynte USA å utøve sin makt gjennom kontroll over Panamakanalen og militær intervensjon i land som Den dominikanske republikk og Nicaragua. I tillegg spilte landet en viktig rolle i forhold til vestlige interesser i Kina.

© Getty Images

Første verdenskrig -

USAs inntreden i første verdenskrig var avgjørende for krigens utfall. Landet viste virkelig sin globale makt da president Woodrow Wilson prøvde å forme fred gjennom opprettelsen av Folkeforbundet.

© Getty Images

Folkeforbundet -

Wilson forsøkte å etablere Folkeforbundet, en internasjonal organisasjon for å fremme global fred. Men hjemme i USA var isolasjonismen sterk og kongressen nektet å delta, noe som undergravde hans store visjon.

© Public Domain

Mellomkrigstiden -

Etter første verdenskrig trakk USA seg tilbake i isolasjonisme, spesielt under depresjonen. Landet fokuserte innover, selv om trusler som Hitlers fremmarsj i Europa og Japans ambisjoner i Asia ble stadig mer presserende.

© Getty Images

Trusselen fra Japan -

JJapans ekspansjon i Øst-Asia kolliderte med amerikanske interesser, spesielt når det gjelder amerikanske tropper og territorier i regionen. Denne spenningen kulminerte med angrepet på Pearl Harbor, som trakk USA inn i andre verdenskrig.

© Getty Images

Andre verdenskrig -

Andre verdenskrig forvandlet USA til verdens ledende makt. Etter krigen satt USA igjen med en sterk økonomi og som eneste nasjon med atomvåpen, og dette ga det muligheten til å dominere verdensordenen.

© Getty Images

Forente nasjoner (FN) -

Etter krigen var USA en av drivkreftene bak opprettelsen av FN, som skulle forhindre fremtidige kriger gjennom internasjonalt samarbeid og dialog fremfor militære konflikter.

© Getty Images

Globalt finanssystem -

På Bretton Woods-konferansen i 1944 var USA med på å skape det globale finanssystemet, som blant annet inkluderte Verdensbanken og IMF. Målet var å forhindre en ny global økonomisk krise som den store depresjonen.

© Getty Images

Globalt engasjement -

Ved å opprette institusjoner som FN tok USA en ledende rolle i det globale samarbeidet. Landet påtok seg ansvaret for å sikre økonomisk og politisk stabilitet i verden for å forhindre nye konflikter.

© Getty Images

Den kalde krigen -

Selv om USA og Sovjetunionen var allierte under andre verdenskrig, utviklet visjonene deres i ulike retninger etterpå. USA ønsket frihandel, mens utvidelsen av Sovjetunionen i Øst-Europa skapte en langvarig konflikt som formet verdenspolitikken i flere tiår.

© Getty Images

Inneslutningstrategi -

USA svarte på sovjetisk innflytelse med strategien "inneslutning", som hadde som mål å stoppe spredningen av kommunismen over hele verden. Dette krevde en konstant global tilstedeværelse og intervensjon i konflikter over hele verden.

© Getty Images

Militær kontinuitet -

I stedet for å demontere sin militære infrastruktur etter andre verdenskrig, valgte USA å opprettholde sitt enorme forsvar for å håndtere sovjetisk innflytelse og senere globale engasjementer.

© Getty Images

Allianser -

USA dannet uventede allianser med autoritære regimer i land som Saudi-Arabia og Sør-Korea som en del av sin inneslutningsstrategi. Disse alliansene ble sett på som nødvendigeSom en del av inneslutningsstrategien dannet USA noen overraskende allianser, inkludert autoritære regimer som Saudi-Arabia og Sør-Korea. Disse alliansene ble ansett som nødvendige for å motvirke Sovjetunionens makt i strategisk viktige regioner.

© Getty Images

Skjulte inngrep -

USA var også aktive i hemmelige operasjoner mot sovjetisk innflytelse, og støttet diktaturer i land som Iran og væpnede opprørsgrupper som Mujahideen i Afghanistan.

© Getty Images

Intervensjon -

Under den kalde krigen deltok USA i utallige konflikter, fra å støtte opprørere i Nicaragua til å støtte antikommunistiske regjeringer over hele verden. Dette nettverket av allianser og fiendskap formet landets globale posisjon.

© Getty Images

Slutten på den kalde krigen -

Etter Berlinmurens fall sto USA overfor et valg: trekke seg fra verdensscenen eller fortsette sin globale tilstedeværelse. Presidentene George H.W. Bush og Bill Clinton valgte fortsatt engasjement for å sikre både amerikanske og globale interesser.

© Getty Images

11. september 2001 -

Angrepet på World Trade Center 11. september 2001 markerte et vendepunkt i USAs globale militærstrategi. Landet lanserte "den globale krigen mot terror" og dette førte til en massiv utvidelse av det amerikanske forsvarsbudsjettet.

© Getty Images

Avvik fra USAs utenrikspolitikk -

Donald Trumps presidentskap representerte et betydelig skifte i amerikansk utenrikspolitikk. Han stilte spørsmål ved tradisjonelle allianser som NATO og kritiserte allierte for ikke å bidra nok til deres egen sikkerhet.

© Getty Images

Globale avtaler -

Under Joe Biden vendte USA tilbake til globalt lederskap i forhold til klimaendringer og sluttet seg til nøkkelavtaler som Paris-avtalen.

© Getty Images

Utfordringer -

Å opprettholde USAs posisjon som en global supermakt blir stadig mer utfordrende. Geopolitiske endringer, nye allianser og økonomisk press – både hjemme og ute – har gjort det vanskelig å opprettholde stabiliteten.

© Getty Images

Politiske bevegelser -

Politiske bevegelser som Black Lives Matter og angrepet på Capitol 6. januar 2021 har svekket USAs rykte. Både i inn- og utland er det økende tvil om landets ledelse og stabilitet.

© Getty Images

Tilbaketrekningen fra Afghanistan -

Tilbaketrekkingen av amerikanske tropper fra Afghanistan i 2021 ble av mange eksperter sett på som et av de mest negativt definerende øyeblikkene for USA, spesielt ettersom Taliban raskt gjenvant makten etter 20 år med amerikansk tilstedeværelse.

© Getty Images

En annen supermakt -

Over tid har andre land gjort store fremskritt i å utkonkurrere USA som den verdens ledende supermakt. Kina har for eksempel opplevd en betydelig økonomisk og militær utvikling som har brakt landet nærmere toppen.

© Getty Images

Fremtiden -

Med skiftende maktforhold og politiske utfordringer er fremtiden for USAs utenrikspolitikk usikker. Spørsmål om landets fortsatte forpliktelse til internasjonale allianser har sådd tvil om dets fremtidige status som en global supermakt.

Kilder: (Vox) (Office of the Historian) (The Atlantic) (Britannica)

© Getty Images