© Getty Images

Jeanne d'Arc -

Jeanne d'Arc, ble født i 1412 i Domrémy (i dagens Domrémy-la-Pucelle), en liten landsby i Meuse-dalen i Frankrike.

© Getty Images 

Domrémy -

Hun ble født under hundreårskrigen, en konflikt mellom kongedømmene England og Frankrike som begynte i 1337. Huset der Jeanne ble født står fortsatt, og er i dag et museum. Kirken i landsbyen der hun ble døpt og deltok på messer, er fremdeles et populært innslag i landsbybildet.

© Getty Images 

Barndom og tidlig liv -

Jeanne var datter av en husmann, som var lojal mot husene Orléans og Armagnac selv om de omkringliggende landområdene stort sett var pro-burgunder, befolkningen støttet i stor grad hertugen av Burgund. Burgunderens motstand mot Armagnac og le dauphin Karl (den utpekte tronarvingen til den franske tronen), hertugen av Orléans, førte til slutt til borgerkrig, en krig som inngikk som en del av den større hundreårskrigen.

© Getty Images 

Åpenbaringer -

I 1425, bare 13 år gammel, fikk Jeanne en åpenbaring av St. Mikael i farens hage. Flere åpenbaringer av St. Katarina av Alexandria og St. Margrethe av Antiokia, overbeviste tenåringen til å påta seg et oppdrag for å fordrive okkupantene, engelskmennene med de allierte burgunderne, bort fra Valois-riket.

© Getty Images 

Vaucouleurs -

Motivert av åpenbaringene som hadde oppfordret henne til å forlate Domrémy og hjelpe le dauphin, dro Jeanne til Vaucouleurs i 1428, hvor hun begjærte garnisonkommandanten, Robert de Baudricourt, om en væpnet eskorte for å ta henne til Armagnac-hoffet i Chinon. Forespørselen ble avslått.

© Getty Images 

Chinon -

Hun kom tilbake til Vaucouleurs året etter, og denne gangen overtalte hun Baudricourt til å la henne gå til Chinon. Den 13. februar 1429 forlot hun Vaucouleurs kledd i herreklær og ledsaget av et halvt dusin soldater. Hun ankom Chinon 11 dager senere, og dro med en gang til slottet for å søke audiens hos Karl.

© Getty Images 

Audiens hos Karl -

En skeptisk Karl, nektet først å møte Jeanne. Til slutt fikk hun audiens og han lyttet vantro da 17-åringen skisserte planen hun hadde for å avslutte beleiringen av Orléans, og om føre ham til Reims for å bli kronet som landets konge. Mistenksom som han var om hvilke hensikter hun egentlig hadde, beordret han at Jeanne skulle avhøres av et råd av teologer for å verifisere moralen hennes og bekrefte at hun var rettroende.

© Getty Images 

Avreise fra Blois -

Overbevist om oppdraget, fikk Jeanne kommandoen over en liten styrke fra Armagnac. Den 27. april 1429, etter først å ha diktert et brev som trosset engelskmennene og advarte dem om at hun var blitt sendt av Gud for å drive dem ut av Frankrike, dro Jeanne d'Arc ut fra byen Blois for å avlaste den franske kongehæren ved beleiringen av Orléans. På bildet er en plakett avduket i 1929, for å markere 500-årsjubileet for Jeanne d'Arc's ankomst til Blois 25. april 1429, og hennes påfølgende avreise 27. april til Orléans.

© Getty Images 

Beleiring av Orléans -

Jeanne d'Arc og kommandanten La Hire, ankom i spissen for sine hærstyrker til Orléans 29. april 1429. De fikk beskjed om å vente på forsterkninger, men 4. mai ledet Jeanne, i et glimt av plutselig inspirasjon, et angrep på engelskmennene. På bildet er Jeanne d'Arc som leder angrepet på den viktigste engelske festningen, les Tourelles, der hun ble såret.

© Getty Images 

Avgjørende slag -

Beleiringen av Orléans (12. oktober 1428 – 8. mai 1429) viste seg å være et avgjørende slag i hundreårskrigen. Beleiringen kollapset bare ni dager etter at Jeanne ankom Orléans. Det var den franske kongehærens første, store militære seier etter det knusende nederlaget i slaget ved Agincourt i 1415. Hadde ikke franskmennene vunnet, er det mye sannsynlig at den engelske regenten, John av Lancaster, ville ha lykkes med å erobre hele Frankrike.

© Getty Images

Inn i Orléans -

En seirende Jeanne d'Arc gikk inn i Orléans etter engelskmennenes kapitulasjon 8. mai 1429. I løpet av de neste par dagene, for å øke moralen, red jevnlig Jeanne  triumferende på hesteryggen i Orléans gater og delte ut mat til befolkningen og utbetalte lønninger til garnisonen.

© Getty Images

Slaget ved Patay -

Jeanne møtte Karl den 9. mai i Tours, hvor hun ba tronarvingen om å reise umiddelbart til Reims for å bli kronet. Men før kroningen var det nødvendig med litt opprydding, en oppvask etter Orléans for å rydde engelskmennene ut fra andre byer langs Loire-dalen. Oppryddingen kulminerte med slaget ved Patay 18. juni 1492. Her led de engelske styrkene nederlag, og med tapet også ryktet som uovervinnelige.

© Getty Images

Ankomsten til Reims -

16. juli ankom hærstyrkene Reims. Jeanne d'Arc var ved Karl sin side da de red inn i den historiske byen.

© Getty Images 

Kong Karl VII av Frankrike -

Påfølgende dag, 17. juli 1429, ble hertugen kronet som kong Karl VII av Frankrike.

© Public Domain 

Æresplass -

Jeanne var til stede ved kroningen, hun var tildelt en æresplass ved seremonien stående med banneret ikke så langt fra alteret. Hun erklærte at Guds vilje hadde skjedd.

© Getty Images 

Karl VII (1403–1461) -

Istedenfor å angripe Paris, forhandlet det kongelige hoff om en våpenhvile med hertugen av Burgund, hvoretter kongen trakk seg tilbake til Loire. Burgunderne brøt imidlertid raskt fredsavtalen. Dette tillitsbruddet fikk Armagnac til å rykke frem mot den franske hovedstaden.

© Getty Images 

Beleiringen av Paris -

Armagnac angrep Paris den 8. september 1429, de slo til mellom portene til Saint-Honoré og Saint-Denis. Jeanne d'Arc ledet angrepet sammen med Johan II, hertugen av Alençon. Byen ble imidlertid kraftig forsvart av engelskmennene, og til tross for en galant innsats der Jeanne igjen ble såret, ble Armagnacene tvunget til retrett. Paris forble i hendene på hertugen av Burgund. Fredsavtalen ble til slutt reforhandlet og utvidet til påske 1430.

© Getty Images

Adlet -

For sin lojalitet og tjenester for konge og hoff, ble Jeanne d'Arc og hennes familie adlet av Karl VII i desember 1429.

© Getty Images 

Compiègne -

Tidlig i 1430, begynte hertugen av Burgund å gjenvinne byer han hadde overtatt etter fredstraktaten, men som ikke hadde underkastet seg sin nye hersker. Compiègne var en av byene som nektet å underkaste seg, og den forberedte seg på en beleiring. Jeanne ankom byen 14. mai med sine styrker for å delta i forsvaret av byen. Den 23. mai ledet hun et angrep og slo tilbake burgunderne to ganger. Imidlertid tvang en flankemanøver fra engelske forsterkninger Armagnac-styrkene til retrett. Under tilbaketrekningen ble Jeanne såret og falt av hesten.

© Getty Images

Fanget og fengslet -

Uten hest og omringet, ble Jeanne d'Arc tatt til fange av burgunderne og hæren hennes utmanøvrert. Hun overga seg til en pro-burgundisk adelsmann ved navn Lyonnel de Wandomme, medlem av kontingenten til Jean de Luxembourg. Han satt fengslet i flere slott, hvor hun gjorde to fluktforsøk før hun ble overført til den burgundiske byen Arras. Karl, som jobbet mot en våpenhvile med hertugen av Burgund, gjorde ingen forsøk på å redde henne.

© Getty Images

Rouen -

Etter å ha forhandlet om løsepenger med sine burgundiske allierte, flyttet engelskmennene Jeanne d'Arc til Rouen for avhør før rettssaken hennes. På bildet er borgen til slottet i Rouen, den gjenlevende resten av festningen der Joan ble fengslet under rettssaken. Det har siden blitt kjent som "Jeanne d'Arc -tårnet."

© Public Domain 

Avhør -

Nyheten om at Jeanne d'Arc var tatt til fange nådde Paris. Der insisterte teologer ved universitetet i Paris på at hun skulle tiltales som kjetter. Jeanne ble deretter grundig avhørt i cellen, forhørt av blant andre kardinalen av Winchester (bildet).

© Public Domain 

Biskopen av Beauvais (1371–1442) -

Jeanne ble ytterligere avhørt av Pierre Cauchon, biskop av Beauvais. Cauchon ville til slutt presidere over rettssaken, som begynte 13. januar 1431.

© Public Domain 

Rettsak -

Etter alt å dømme var rettssaken rigget. Anklagene var hovedsakelig basert på påstanden om at oppførselen til Jeanne var blasfemisk, og at hun foretrakk å følge Guds direkte befalinger enn de fra kirken. Hun fikk heller ikke lest siktelsen før lenge etter at avhørene startet, og det er bevis for at rettsdokumentene var forfalsket.

© Getty Images 

Avskjed -

Utslitt og truet med tortur, erklærte Jeanne at hun ville gjøre alt som kirken forlangte av henne. Dette inkluderte å signere en avskjed, i hovedsak for å tilstå hennes forbrytelser. Ved å signere dette dokumentet og innrømme sin skyld, forble Jeanne under kirkelig autoritet og ville ikke bli drept.

© Getty Images 

Dom -

Jeanne ble opprinnelig dømt til livstid i fengsel. Hun ble returnert til fengsel og beordret til å skifte til kvinneklær. Hun etterkom, men ble noen dager senere oppdaget i herreklær. Hun hadde også opphevet avskjeden, stemmene til St. Katarina av Alexandria og St. Margrethe av Antiokia hadde tilsynelatende sensurert "forræderiet" ved å signere dokumentet i utgangspunktet. Denne endringen i standpunkt beseglet hennes skjebne. Den 29. mai 1431 ble Jeanne d'Arc overført fra kirkelig til borgerlig autoritet. På bildet er den offisielle domfellelsen.

© Getty Images 

Henrettelse -

Offentlig kjetteri var en alvorlig forbrytelse, derfor ble Jeanne d'Arc dømt til døden. Den 30. mai 1431 ble hun henrettet, brent på bålet i Rouens Vieux-Marché.

© Getty Images 

Etterspill -

Tjueto år etter at Jeanne d'Arcs ble henrettet endte hundreårskrigen med en fransk seier i slaget ved Castillon i 1453. Kort tid etter ble engelskmennene så godt som utvist fra Frankrike. Tidligere i 1450, hadde Karl VII beordret en undersøkelse av rettssaken, ikke minst fordi han fryktet at hans innsettelse som konge av Frankrike var oppnådd gjennom handlingene til en kjetter.

© Getty Images

Pave Callistus III (1378–1458) -

Pave Callixtus III ga tillatelse til gjenopptakelse av rettsaken til Jeanne i 1455, etter å ha mottatt en begjæring fra familien hennes.

© Getty Images 

Ny rettsak -

Saken som ble innledet i 1455–56, og avholdt i katedralen Notre Dame i Paris, opphevet og annullerte til slutt dommen fra 1431.

© Getty Image s

Gjort til helgen -

Den endelige frifinnelsen av Jeanne d'Arc begynte i 1909 da hun ble saligkåret av pave Pius X. 16. mai 1929 ble hun kanonisert og gjort til helgen av pave Benedikt XV (bildet).

© Getty Images 

Jeanne d'Arc i dag -

© Shutterstock