Fiskemetoder og -redskaper som ødelegger miljøet og habitater i havet -

<p>Mer enn 94 % av jordens fiske- og dyrearter lever i vann, noe som garantert betyr enormt mye for at vi kan bo og overleve på planeten. Selv avføring fra hval, er kjent for å være en primær bidragsyter til miljøet. Livet i havet utnyttes imidlertid ikke alltid på en bærekraftig og trygg måte, og noen ganger brukes destruktive metoder til fiske og fangst.Fascinert? Klikk gjennom dette galleriet for å se hvilke fiskemetoder og annen praksis som er skadelig for naturen.</p>

© Getty Images

Bruk av sprengstoff -

Denne typen fiske innebærer bruk av sprengstoff for å bedøve eller drepe fisk, noe som forårsaker omfattende skader på korallrev og marine habitater. Metoden er selvfølgelig helt forbudt i Norge.

© Getty Images

Cyanide fishing - Fiskere som bruker denne metoden, sprøyter en natriumcyanidblanding der fisken befinner seg og fisken lammes. Giften skader også korallrev alvorlig og forstyrrer marine økosystemer.

© Shutterstock

Bunntrål -

Bunntrålen er et stort, tungt redskap fiskebåtene trekker etter seg for å fange fisk. Selve trålen, vaier, kjetting, tråldører og stålkulene som ruller over havbunnen, ødelegger alt de treffer på. Habitater for annet liv på havbunnen blir uunngåelig knust og ødeleggelsene er store. I norske farvann er bunntråling helt vanlig til havs, og er et redskap som er mye brukt.

© Getty Images

Tråling i sensitive områder -

Tråling og fiske i sensitive områder er sterkt regulert i norske farvann, det er flere områder med koraller utenfor kysten som er permanent stengt for tråling. I Norge er det heller ikke tillatt å tråle innenfor territorialfarvannet som strekker seg 12 nautiske mil ut fra grunnlinjen, ca. 22 km ut fra land. Det finnes noen unntak, slik som små reketrålere som får fiske helt inn i fjordene.

© Shutterstock

Tråling med sprengstoff -

Noen steder benyttes sprengstoff i kombinasjon med tråling for å skremme fisken inn i trålposen, men det er selvfølgelig helt forbudt på våre breddegrader.

© Getty Images

Tråling i oppvekstområder -

Hvis det oppdages stor yngelinnblanding i områder det fiskes med trål, så blir området stengt for trål. Det er strenge regler i norske farvann, både med tillatt minstemål på fisken og hvor store masker det skal være i trålen. Brudd på reglene kan gi store bøter.

© Shutterstock

Linefiske -

Linefiske pågår på de fleste store fiskebankene i norske farvann. Linefiske er langt mer skånsomt enn tråling og kvaliteten på fangsten blir ofte bedre. 

© Shutterstock

Spøkelsesgarn -

Hvert år mistes store mengder garn langs kysten, og hvert år foregår kostbare opprydningsaksjoner der tapte garnbruk dregges opp. Materialet som brukes i garn forsvinner ikke, og tapte bruk kan stå å fiske i årevis. I Norge er det lovpålagt for de som fisker kommersielt med faststående bruk, som garn og line, å rapportere hvor bruket settes, slik at det er lettere å finne de i ettertid om de går tapt.

© Getty Images

Fiske med strøm -

Dette er en metode som gjerne brukes i mindre skala av forskere og biologer for å fange fisk til forskningsformål, fisken blir lammet i en kort periode. Mye av denne fisken settes ut igjen etter at forskerne har utført jobben sin. Likevel, her vil også andre og mindre arter også påvirkes, som kanskje ikke tåler påkjenningen like godt og dør.

© Getty Images

Bruk av giftstoffer -

Metoder som dette er naturligvis ikke tillatt i vår del av verden. Enhver bruk av giftstoffer til fiske og fangst påvirker hele økosystemet og kan gjøre uopprettelig skade.

© Shutterstock

Muro-ami -

Denne teknikken brukes oftest i Sørøst-Asia. Det innebærer at store steiner slippes ned på korallrev for å skremme fisk i garnet. Korallrevene blir skadet og mange andre arter dør ut.

© Getty Images

Skraping -

I våre farvann har skraping gjerne vært brukt til å fiske skjell, ofte haneskjell, men skadene på havbunnen er store og skjellforekomstene er begrenset. Alt kommersielt fiske i norske farvann er kraftig regulert og kontrollert.

© Shutterstock

Bifangst -

Bifangst er i utgangspunktet ulovlig, men til en viss grad uunngåelig. Det vil alltid være bifangst enten du fisker med garn, trål eller line. Bifangst er fangst på arter du i utgangspunktet ikke har lov til å fiske. Ved store innblandinger av bifangst eller fisk under minstemål, så må fiskefartøyene flytte fiskefelt.

© Shutterstock

Garnfiske -

Det foregår utstrakt garnfiske langs hele kysten. I Norge må fartøyer som driver kommersielt fiske røkte garnene innenfor en viss periode, det vil si at garnene må trekkes og fangsten fjernes. Garnfiske blir problematisk hvis bruket går tapt, og det blir stående igjen i sjøen som spøkelsesgarn. 

© Shutterstock

Drivgarn og flytetrål -

Bruk av drivgarn og flytetrål er heller ikke tillatt i norske farvann. Drivgarn kan drepe ned sjøpattedyr, skilpadder og sjøfugl, en særdeles uheldig konsekvens ved bruk av dette utstyret.

© Shutterstock

Overfiske -

I land der fiskeriene er mindre regulert, kan det forekomme overfiske. I regulerte vassdrag og vann, kan alt vannet slippes ut for å komme til fisken, det tar livet av mange andre arter som fisken er avhengig av for å leve. 

© Shutterstock

Ulovlige fiskeredskaper -

På steder der bruk av ulovlige redskaper som finmasket nett og eksplosiver er mer vanlig, forsterker dette skadene på miljøet og truer det marine biologiske mangfoldet.

© Getty Images

Forurensning fra landbruket -

Mens bønder bruker gjødsel og plantevernmidler for å øke produksjonen av plante- og dyreavlinger, kan regnet frakte disse kjemikaliene til vann og vassdrag, noe som skader skjøre økosystemer.

© Shutterstock

Algeoppblomstringer -

Utslipp av næringsstoffer fra landbrukskjemikalier kan føre til overdreven algevekst, noe som skaper utrolig giftige oppblomstringer som skader organismer som lever i vann.

© Shutterstock

Utbygging -

Når mangrover, våtmarker og andre kritiske habitater ryddes for utbygging, forstyrrer endringene oppvekstområder og reduserer det biologiske mangfoldet.

© Shutterstock

Oppdemming -

Ikke overraskende har demninger enormt negative konsekvenser for store områder med dyreliv. Blokkering av elver med demninger forstyrrer fiskevandring, endrer habitater og fjerner gyteområder.

© Getty Images

Støyforurensning -

Støy fra skipsfart, boring, seismikk og konstruksjon forstyrrer atferd, navigasjon og kommunikasjon i havet. Faktisk beveger lyd seg lenger i vann, noe som kan påvirke fisk og spesielt sjøpattedyr.

© Shutterstock

Plastforurensning -

Plastsøppel hoper seg opp i vannmassene og på havbunnen. Plasten males opp til små partikler, eller mikroplast, og frigjør giftstoffer som kan ødelegge økosystemer. Marine dyr har også en tendens til å forveksle plast for mat, noe som kan føre til at de dør eller blir syke etter inntak.

© Getty Images

Oljeutslipp - Utilsiktet eller bevisst oljeutslipp, kan føre til dødelig forurensning av marine habitater. Vitenskapelige studier har vist at langsiktige ødeleggelser påføres økosystemer som kommer i kontakt med oljesøl.

© Getty Images

Dumping av industriavfall -

Industrielle utslipp som ligger i nærheten av  vann, dumper ofte industriavfall rett i havet eller på havbunnen. Habitater blir forurenset som et resultat, og livet i havet kan bli forgiftet til det kollapser i de lokale økosystemene.

© Shutterstock

Klimaendringer -

Ettersom forurensningen på planeten får temperaturen i havet til å stige, og gjør også vannet surere, er hele marine økosystemer og arter truet av utryddelse.

© Getty Images

Ulovlig, urapportert og uregulert (IUU) fiske -

I Norge er det strenge fiskeri- og miljølover som regulerer aktiviteten i våre farvann, men i internasjonale områder og hos land som ikke har tilsvarende regulering, kan økosystemer og habitater settes i fare eller utryddes helt. 

© Shutterstock

Mangel på regulering og håndheving -

© Shutterstock