I februar 2025 ble det avslørt at en kvinne som hadde gjennomgått behandling for nevroblastom som barn, fortsatt var kreftfri 18 år senere. Hun er den lengst kjente overlevende av sykdommen, som oppstår i visse typer nervevev. Kanskje enda mer bemerkelsesverdig var det at pasienten hadde fått CAR T-celleterapi (chimeric antigen receptor).
CAR T-celleterapi brukes vanligvis på pasienter med hematologiske maligniteter, altså blodkreft. Men i dette tilfellet klarte behandlingen å målrette en solid svulst, en stor seier for medisinsk vitenskap!
Så, hva er egentlig CAR T-celleterapi, og hvordan fungerer det? Klikk deg gjennom dette galleriet og les mer om denne banebrytende formen for immunterapi.
I februar 2025 kunngjorde britisk presse at en kvinne som hadde blitt behandlet med en banebrytende form for immunterapi mot en fast svulst, hadde vært i remisjon i over 18 år, en milepæl som forbløffet medisinske eksperter.
Funnene, som opprinnelig ble publisert i tidsskriftet Nature Medicine, avslørte at pasienten ble behandlet som barn og har forblitt kreftfri etter å ha fått CAR T-celleterapi for en type solid svulst kalt neuroblastom, en sjelden kreft i nervevevet som utvikler seg hos barn.
Et annet nylig gjennombrudd i bruken av CAR T-celleterapi ble avduket i november 2024 ved University College London. Tre pasienter i Storbritannia fikk den samme banebrytende behandlingen for lupus, en tilstand som påvirker immunsystemet. Noe som eksperter håper vil fjerne behovet for livslang medisinering.
Chimerisk antigene reseptor (CAR) T-celleterapi bruker T-celler konstruert med CARs for å behandle kreft. Denne illustrasjonen viser adoptiv celleoverføringsterapi med CAR-konstruerte T-celler.
T-cellene blir modifisert for å gjenkjenne kreftceller og ødelegge dem. I denne illustrasjonen sender kreftceller (røde) ut antigener (rosa) som fanges opp av antigenpresenterende celler (blå). Disse antigenene eksponeres for T-cellene, som deretter aktiveres. De aktiverte T-cellene formerer seg og retter seg mot kreftcellene for å eliminere dem.
For å starte prosessen tas blod fra pasienten, og T-celler skilles ut.
Deretter blir T-cellene konstruert i et laboratorium for å produsere overflatereseptorer kalt CARs.
Disse reseptorene gjør det mulig for T-cellene å feste seg til et spesifikt protein på tumorcellene.
CAR T-cellene blir deretter multiplisert, igjen under laboratorieforhold.
Til slutt overføres de til pasienten, der CAR T-cellene gjenkjenner og dreper kreftceller.
Prinsippet med CAR T-celleterapi er å trene opp immunsystemet til å målrette en spesifikk sykdom, som kreft.
CAR T-celleterapi blir hyllet som en av de mest spennende nyvinningene i jakten på en kur mot kreft.
Faktisk kan en rekke potensielt dødelige sykdommer behandles med CAR T-celleterapi, og det kan være svært effektivt mot noen typer kreft, selv når andre behandlinger ikke virker.
CAR T-celleterapier retter seg hovedsakelig mot hematologiske maligniteter, blodkreft som lymfom, multippelt myelom og leukemi.
Lymfom er en kreft i lymfesystemet. Et eksempel er Hodgkin lymfom, en relativt aggressiv kreft som raskt kan spre seg gjennom kroppen. Heldigvis er det også en av de mest behandlingsbare krefttypene.
Multippelt myelom er en type beinmargskreft som dannes i en type hvite blodceller kalt plasmaceller. Sykdommen kan foreløpig ikke kureres, men kan håndteres effektivt i mange år.
Leukemi er en kreftform i blodet, kjennetegnet ved rask vekst av unormale blodceller. Det finnes mange typer leukemi, og noen former er vanligere hos barn. Det finnes ingen kur for leukemi, men det betyr ikke at noen ikke oppnår langvarig remisjon.
Hematologiske maligniteter har et tumorantigen som et flagg eller et signal på overflaten av cellene, noe som gjør det enklere for immunceller, for eksempel CAR T-celler, å oppdage og angripe skadelige celler. Men mange vanlige krefttyper mangler dette klare overflatesignalet.
Dette er grunnen til at gjennombruddet i behandlingen av nevroblastom som ble nevnt tidligere, er så viktig, siden det er en solid svulstkreft i stedet for en hematologisk kreft og en uten et klart overflatesignal.
Forskning har vist at CAR T-celler kan forbli i kroppen og fortsette å være aktive over lang tid. Derfor er CAR T-celleterapi, i motsetning til andre legemidler mot blodkreft, designet som en engangsbehandling.
En annen positiv side ved behandlingen er at langvarig sykehusinnleggelse vanligvis ikke er nødvendig. Faktisk er sykehusoppholdet for CAR T-celleterapi vanligvis 10-14 dager.
Når det er sagt, kan et helseteam i noen tilfeller anbefale cellegift før CAR T-celleinfusjonen for å bidra til å øke behandlingens effektivitet.
CAR-T-celleterapi er i seg selv ikke en form for cellegift, og det regnes heller ikke som stamcelletransplantasjon. I motsetning til stamcelletransplantasjoner innebærer ikke CAR-T-celleterapi å erstatte beinmarg.
For øyeblikket er CAR T-celleterapi vanligvis kun et behandlingsalternativ for visse blodkrefttyper som ikke har respondert på andre standardbehandlinger.
CAR T-celleterapi er ikke uten visse risikoer. Behandlingen kan forårsake noen bivirkninger eller komplikasjoner.
En alvorlig komplikasjon ved CAR T-cellebehandling er cytokinutløsningssyndrom (CRS). Innen immunologi er CRS en form for systemisk inflammatorisk responssyndrom som kan utløses av ulike faktorer som infeksjoner og visse legemidler. Tegn og symptomer kan være tretthet, kvalme, feber og lavt blodtrykk.
CAR T-celleterapi kan også forårsake negative effekter på nervesystemet, for eksempel forvirring, vanskeligheter med å snakke eller forstå, og tap av balanse.
Selv om noen bivirkninger kan være skremmende, er de håndterbare og vanligvis midlertidige.
Og selv om CAR T-celleterapi har blitt omfavnet av forskere og legemiddelprodusenter over hele verden, er det langsiktige målet å gå utover behandling av hematologiske maligniteter og oppnå fullstendige, langvarige responser i solide krefttyper, spesielt for kreft hos barn.
Kilder: (The Guardian) (Penn Medicine) (Cleveland Clinic) (Blood Cancer UK) (Mayo Clinic) (Cancer Research UK)
Hva er CAR T-celleterapi mot kreft, og hvordan fungerer det?
En revolusjonerende metode for å bekjempe sykdommen
HELSE Medisinsk vitenskap
I februar 2025 ble det avslørt at en kvinne som hadde gjennomgått behandling for nevroblastom som barn, fortsatt var kreftfri 18 år senere. Hun er den lengst kjente overlevende av sykdommen, som oppstår i visse typer nervevev. Kanskje enda mer bemerkelsesverdig var det at pasienten hadde fått CAR T-celleterapi (chimeric antigen receptor).
CAR T-celleterapi brukes vanligvis på pasienter med hematologiske maligniteter, altså blodkreft. Men i dette tilfellet klarte behandlingen å målrette en solid svulst, en stor seier for medisinsk vitenskap!
Så, hva er egentlig CAR T-celleterapi, og hvordan fungerer det? Klikk deg gjennom dette galleriet og les mer om denne banebrytende formen for immunterapi.