Finn ut hvordan et sunt smil kan gi deg synet tilbake!
Fugleinfluensa er fortsatt et økende problem, spesielt i USA, som vedvarer lenger enn forventet og vekker bekymring for potensielle innvirkning på mennesker. Jo mer viruset sirkulerer, jo større er sjansen for at det kan utvikle seg til en form som er mer farlig for mennesker.
Det primære fugleinfluensaviruset i USA, H5N1, rammer hovedsakelig fugler, men har spredt seg til pattedyr, inkludert huskatter og storfe. Det har forårsaket millioner av døde fugler, som nylig har ført til mangel på egg og fjørfe.
Fugleinfluensa har blitt dokumentert siden slutten av 1800-tallet. Det første anerkjente utbruddet var i 1878 i Italia, hvor det ble beskrevet som fuglepest. I utgangspunktet var lite kjent om viruset, og virkningen var i stor grad begrenset til fjørfe.
Det patogene H5N1-viruset, som nå er beryktet for utbruddet av fugleinfluensa, ble først oppdaget i fugler i Skottland i 1959. Men det var først på slutten av 1990-tallet, at den ble allment anerkjent som en betydelig global trussel.
Mellom 2003 og 2010, ble det rapportert over 500 tilfeller av H5N1 hos mennesker, med en dødelighet på over 50 %. I motsetning til sesonginfluensa, forårsaket H5N1 alvorlig respirasjonssvikt som ofte førte til døden, noe som gjorde det til et av de dødeligste influensavirusene som infiserer mennesker.
I 2024 ble H5N1 påvist i amerikanske melkekyr for første gang. Dette markerte et bekymringsfullt skifte, siden kyr ikke tidligere var kjent for å være betydelige verter for fugleinfluensa. Virusets tilstedeværelse i melk, reiste nye spørsmål om matsikkerhet.
Foruten H5N1 er et annet fugleinfluensavirus, H5N9, påvist i California, og en ny H5N1-variant har nylig spredd seg raskere blant storfe. Det har til og med vært et potensielt tilfelle av en katt som har infisert eieren, noe som øker frykten for en virusgruppe under utvikling som kan overføres til mennesker.
Eksperter frykter at vedvarende infeksjoner hos mennesker, kan føre til et virus som kan overføres fra menneske til menneske. Hvis en slik variant dukker opp, kan det bli en ny pandemi. Det er viktig å spore viruset og forhindre spredning så mye som mulig.
Historisk sett har over halvparten av H5N1-tilfeller hos mennesker vært dødelige, men nylige tilfeller i USA har vært betydelig mildere. Eksperter mener at dette kan være et tegn på at viruset er svakere.
Forskere spekulerer også i at viruset kan ha blitt mindre virulent. Andre antyder at immunitet mot sesonginfluensa kan gi en viss beskyttelse, eller måten folk blir smittet på (hovedsakelig fra storfe) kan gjøre sykdommen mindre alvorlig enn når den overføres fra fugler.
En H5N1-variant som smitter storfe virker mildere for mennesker, mens en annen variant kalt D1.1, som påvirker ville fugler og fjørfe, er farligere. Dette forklarer hvorfor noen infeksjoner, som de hos huskatter, virker spesielt alvorlige sammenlignet med tilfeller relatert til storfe.
Den farligere D1.1-stammen er påvist hos storfe, mens melkebønder også har testet positivt for denne stammen. Eksperter har fremhevet at risiko for mennesker ikke er ubetydelig.
Ikke desto mindre har ingen syke i USA blitt smittet av mat. Kjøtt og meieriprodukter gjennomgår strenge tester, og riktig matlaging og pasteurisering dreper effektivt viruset, noe som sikrer at produkter som selges kommersielt er trygge til konsum.
Pasteurisering nøytraliserer H5N1 i melk og egg. Til tross for at det er oppdaget spor av viruset i melk, bekrefter testing at pasteuriserte melkeprodukter ikke utgjør noen kjent risiko for mennesker.
Upasteurisert melk derimot, utgjør en reell risiko. Noen mistenkte tilfeller har knyttet fugleinfluensa til forbruk av råmelk, selv om dette ikke er definitivt bevist. Eksperter fraråder på det sterkeste å drikke råmelk på grunn av muligheten for høye virusforekomster.
Kjæledyr som spiser rått fôr er utsatt for smitte. Mange tilfeller har dukket opp der huskatter har dødd etter å ha spist rått fôr. Noen upasteuriserte meieriprodukter til kjæledyr i USA, er allerede tilbakekalt på grunn av smitteforekomster.
Fugleinfluensaen i USA har ført til nedslakting av millioner av dyr, og forstyrret produksjon av fjærfe, egg og meieriprodukter. Med over 900 storfebesetninger berørt og utallige fugler drept, er mangelen utbredt, og matvareprisene fortsetter å stige.
Når en produsent blir infisert, må den gjennomgå omfattende sanering og gjennom en biosikkerhetsinspeksjon før driften kan gjenopptas. Denne prosessen tar måneder, noe som forsinker påfyll av husdyr og belaster matforsyningen ytterligere.
Strenge biosikkerhetstiltak hos produsenter og i matforedlingsanlegg inkluderer desinfiseringsutstyr og begrensning av ekstern forurensning. Det å forhindre at viruset sprer seg mellom gårdene er nøkkelen til å kontrollere innvirkningen viruset har på landbruket.
Selv når kyllinger overlever viruset, slutter de å legge egg. Dette, kombinert med masseslakt, har bidratt til eggmangel og skyhøye priser.
Storfeinfeksjoner betyr at infiserte melkekyr midlertidig slutter å produsere melk. Selv etter å ha blitt frisk, kan det hende at noen kyr ikke gjenvinner full melkeproduksjon. Dette skaper ytterligere forstyrrelser i meieribransjen og fører til melkemangel.
Eksperter oppfordrer folk til å kjøpe kun pasteuriserte meieriprodukter for å redusere infeksjonsrisikoen. De som velger å innta råmelk bør i det minste koke den først, da oppvarming kan bidra til å nøytralisere viruset og gjøre det tryggere for konsum.
Både kjæledyr og mennesker bør unngå syke eller døde fugler, så vel som infiserte eller syke katter. Siden viruset sprer seg gjennom dråpesmitte, reduseres smitterisikoen ved å minimere kontakt med syke ville eller tamme dyr.
Gårdsarbeidere som er utsatt for infiserte dyr bør bruke ansiktsskjermer, masker, hansker og kjeledress. Denne forholdsregelen begrenser risikoen for å få viruset, spesielt i miljøer med høy eksponering som hønserier, meierier og veterinærklinikker.
Selv om de ikke beskytter direkte mot H5N1, kan influensavaksiner bidra til å redusere alvorlighetsgraden av fugleinfluensainfeksjoner. Det å holde influensafrekvensen nede reduserer også risikoen for samtidig infeksjon (der man blir smittet med både fugleinfluensa og sesonginfluensa samtidig), noe som kan føre til farlige nye virale mutasjoner.
For å forhindre ubemerket overføring fra menneske til menneske, økes testingen i USA for fugleinfluensa blant personer med influensalignende symptomer. Det å identifisere smitte tidlig, gir bedre strategier for mottiltak og bidrar til å spore eventuelle nye trusler.
Katter er spesielt utsatt for fugleinfluensa på grunn ettersom de jakter på fugler. Katteeiere bør overvåke kjæledyr som oppholder seg ute nøye og holde dem unna syke eller døde fugler for å unngå mulig eksponering.
Noen land, inkludert Kina og Egypt, har iverksatt vaksinasjonskampanjer for fjørfe, for å begrense spredningen av fugleinfluensa. Men vaksiner er ikke alltid effektive mot mye virusvarianter, og det er fortsatt pågående debatter om de beste strategiene for kontroll.
Selv om egg og kjøtt ikke inneholder fugleinfluensa, er det fortsatt en god idé å være på vakt og ta andre forholdsregler. Influensavirus kan utvikle seg raskt, og en farligere stamme kan dukke opp når som helst.
Kilder: (National Geographic) (CDC) (CNN)
<p>I USA dukker fugleinfluensaen stadig opp i overskriftene, etter hvert som den sprer seg gjennom hønserier og overføres også til pattedyr. Det pågående utbruddet har allerede forårsaket større forstyrrelser i matforsyningen, med eggmangel, stigende priser og storstilt avlivning av fjørfe som påvirker forbrukere over hele verden. Selv om viruset først og fremst rammer fugler, er den i stigende grad også påvist hos pattedyr (inkludert storfe, katter og til og med noen mennesker), noe som har utløst frykt for en mulig mutasjon som kan føre til smitteoverføring mellom mennesker. Kan dette utbruddet utvikle seg til noe langt verre? Er det for eksempel mulig å få fugleinfluensa av å spise egg, fjærfe eller meieriprodukter?Selv om det er mange bekymringer rundt spredningen av fugleinfluensa, forsikrer ekspertene om at den nåværende risikoen for folk flest fortsatt er lav. Klikk deg gjennom dette galleriet for å få viktig informasjon om fugleinfluensaen og hvordan den påvirker maten.</p>
Kan du få fugleinfluensa av å spise egg?
En økende trussel mot mennesker, dyr og mat
HELSE Virus
I USA dukker fugleinfluensaen stadig opp i overskriftene, etter hvert som den sprer seg gjennom hønserier og overføres også til pattedyr. Det pågående utbruddet har allerede forårsaket større forstyrrelser i matforsyningen, med eggmangel, stigende priser og storstilt avlivning av fjørfe som påvirker forbrukere over hele verden. Selv om viruset først og fremst rammer fugler, er den i stigende grad også påvist hos pattedyr (inkludert storfe, katter og til og med noen mennesker), noe som har utløst frykt for en mulig mutasjon som kan føre til smitteoverføring mellom mennesker. Kan dette utbruddet utvikle seg til noe langt verre? Er det for eksempel mulig å få fugleinfluensa av å spise egg, fjærfe eller meieriprodukter?Selv om det er mange bekymringer rundt spredningen av fugleinfluensa, forsikrer ekspertene om at den nåværende risikoen for folk flest fortsatt er lav. Klikk deg gjennom dette galleriet for å få viktig informasjon om fugleinfluensaen og hvordan den påvirker maten.