Finn ut hvordan et sunt smil kan gi deg synet tilbake!
ADHD har lenge blitt sett på som en tilstand som først og fremst rammer barn, men det blir stadig mer anerkjent som en betydelig utfordring også for voksne. Ny forskning kaster nå lys over hvordan denne tilstanden ofte er underdiagnostisert hos voksne, samtidig som den avdekker en bekymringsfull trend – voksne med ADHD kan ha en betydelig kortere forventet levetid.
Dette reiser viktige spørsmål: Hva er årsakene til denne økte risikoen, og hvordan kan helsetjenester bedre støtte de unike behovene til voksne med ADHD? Les videre for flere svar.
ADHD er en nevroutviklingsforstyrrelse som rammer millioner av mennesker over hele verden, med prevalensrater anslått til 5-7,2 % blant ungdom og 2,5-6,7 % blant voksne.
Dette tilsvarer rundt 366 millioner voksne som lever med ADHD over hele verden, et tall som kan sammenlignes med hele USAs befolkning.
Nyere forskning viser at svimlende 6,8 % av den globale voksne befolkningen nå lever med ADHD, noe som markerer en betydelig økning fra de 4,4 % som ble rapportert i 2003.
I motsetning til den vanlige oppfatningen av ADHD som en tilstand som rammer barn, fortsetter et betydelig flertall, opptil 90 %, av barn med ADHD, å oppleve symptomer i voksen alder.
Voksendiagnoser er dessuten ikke uvanlige, en studie fant at 75 % av voksne med ADHD ikke tidligere hadde blitt diagnostisert i barndommen.
Som et resultat begynner mange voksne å innse at deres vedvarende utfordringer med fokus, organisering og impulskontroll faktisk kan være knyttet til udiagnostisert ADHD.
Med økende bevissthet om lidelsen, har spesialister blitt stadig mer fokusert på å studere hvilken effekt sykdommen har på voksne.
En studie publisert i British Journal of Psychiatry, har kastet nytt lys over de langsiktige helsemessige konsekvensene av ADHD.
Den analyserte data fra 9 561 450 pasienter i Storbritannias National Health Service, inkludert 30 039 personer diagnostisert med ADHD.
Alle med ADHD ble matchet med 10 jevnaldrende uten tilstanden.
I løpet av oppfølgingsperioden, som strakte seg fra 2000 til 2019, døde 193 mannlige pasienter og 148 kvinnelige pasienter med ADHD.
Mens tidligere forskning har knyttet ADHD til ulike helserisikoer, er denne studien den første som benytter dødelighetsdata av alle årsaker, for å estimere forventet levealder for personer med lidelsen.
Studien, som involverte over 30 000 britiske voksne diagnostisert med ADHD, avslørte at de i gjennomsnitt hadde en kortere forventet levealder sammenlignet med befolkningen generelt, omtrent syv år tidligere for menn og ni år tidligere for kvinner.
Forfatterne forsterket funn fra tidligere studier, og bekreftet at ADHD er sterkt underdiagnostisert.
De påpekte også at mange deltakere i studien deres, hvorav de fleste ble diagnostisert som unge voksne, kan være blant de som er hardest rammet av tilstanden.
Tidligere forskning har også pekt på en sammenheng mellom ADHD og høyere dødelighet.
En metaanalyse fra 2022 publisert i JAMA Pediatrics, avdekket at personer med ADHD har en betydelig høyere risiko for for tidlig død, spesielt av årsaker som ulykker og selvmord, sammenlignet med befolkningen generelt.
En studie fra 2019, som brukte aktuartabeller for å estimere forventet levealder, fant at voksne diagnostisert med ADHD i barndommen, hadde en forventet levealder 8,4 år kortere enn befolkningen generelt.
Selv om den nye studien ikke identifiserte de nøyaktige årsakene til for tidlig død hos personer med ADHD, avdekket den et bekymrende sett med risikofaktorer.
Forfatterne koblet denne kortere levetiden til faktorer som lavere utdanning og inntektsnivå, høyere forekomst av røyking og alkoholbruk og dårlige søvnvaner.
Russell Barkley, hovedforfatteren av studien, understreket at ADHD ikke bør sees på som en flyktig barndomstilstand, som sengevæting, men som en livslang utfordring.
ADHD er en kronisk tilstand som krever kontinuerlig behandling, omtrent som høyt blodtrykk, høyt kolesterol eller diabetes. «Du må behandle dette resten av livet», fremhever han.
Sammenlignet med den generelle befolkningen, var personer med ADHD dobbelt så sannsynlige for å røyke eller misbruke alkohol og viste betydelig høyere forekomst av autisme, selvskading og personlighetsforstyrrelser.
Som Joshua Stott, professor i aldring og klinisk psykologi ved University College London og forfatter av studien, understreket: «Voksne med ADHD sliter ofte med impulskontroll, noe som fører til økt engasjement i risikoatferd».
Hvis den økte dødeligheten er knyttet til feildiagnoser og mangel på støtte som voksne med ADHD ofte opplever, kan tilpassede behandlinger gjøre en forskjell. «Hvis det handler om systemene, kan det endres», sier Stott.
Helsesektoren kan for eksempel ha en betydelig innvirkning ved å tilpasse seg for å støtte de med ADHD på en bedre måte, som kan møte utfordringer som sensorisk følsomhet, problemer med å håndtere tid eller sliter med å kommunisere effektivt under korte avtaler med klinikere.
Stott, uttrykte også håp om at behandlinger for rusmisbruk eller depresjon kunne skreddersys for å møte behovene til ADHD-pasienter.
Selv om de spesifikke dødsårsakene ikke ble avdekket, anbefalte Stott at fremtidig forskning fokuserer på risikofaktorer som depresjon eller potensialet for selvskading. Dette mener han kan hjelpe spesialister i å utvikle effektive forebyggingsstrategier.
Kilder: (The New York Times) (National Library of Medicine)
Studie finner at ADHD knyttes til betydelig kortere levetid
De alvorlige helsekonsekvensene av ADHD hos voksne
HELSE Psykologi
ADHD har lenge blitt sett på som en tilstand som først og fremst rammer barn, men det blir stadig mer anerkjent som en betydelig utfordring også for voksne. Ny forskning kaster nå lys over hvordan denne tilstanden ofte er underdiagnostisert hos voksne, samtidig som den avdekker en bekymringsfull trend – voksne med ADHD kan ha en betydelig kortere forventet levetid.
Dette reiser viktige spørsmål: Hva er årsakene til denne økte risikoen, og hvordan kan helsetjenester bedre støtte de unike behovene til voksne med ADHD? Les videre for flere svar.