Demens er en samlebetegnelse på sykdommer som påvirker hukommelsen, og leder til kognitiv svikt. Vanlige demenssykdommer er aldersdemens, Alzheimers sykdom, vaskulær demens, frontotemporal demens og demens med lewylegemer.
På verdensbasis er det om lag 50 millioner som har demens, og forskning viser at dette tallet vil øke i fremtiden.
Alder er den største risikofaktoren for å utvikle demens. Jo eldre vi blir, desto større er risikoen for å bli rammet.
Statistikken viser imidlertid at kjønn også spiller en rolle. Kvinner er oftere rammet av demens enn menn.
Statistikk fra Australia viser for eksempel at om lag to tredjedeler av dødsfallene relatert til demens er kvinner. I USA er så mange som to tredjedeler av personer med demens kvinner.
En viktig årsak til at flere kvinner får demens er at kvinner lever lenger.
Forskning tyder imidlertid på at det også er andre årsaker til at kvinner er mer utsatt for demens enn menn.
En annen viktig årsak henger sammen med folkehelsekampanjer rettet mot hjertesykdom og røyking, som begge er risikofaktorer for demens.
Menn har generelt røykt mer og hatt større risiko for hjerte- og karsykdommer i en tidligere alder. Derfor kan disse kampanjene ha hatt større effekt på menn enn kvinner.
En britisk studie viser at en nedgang i antall nye demenstilfeller først og fremst skyldes færre tilfeller blant menn over 65 år.
Noen risikofaktorer viser seg å ramme kvinner oftere enn menn.
For eksempel har depresjon, som forekommer oftere hos kvinner, vært knyttet til økt risiko for Alzheimers sykdom.
Hormoner er annen risikofaktor, for eksempel kirurgisk fjerning av eggstokkene og komplikasjoner under graviditet kan spille en rolle i utviklingen av kognitive problemer senere i livet.
Forskning tyder også på at kvinner ofte tar på seg omsorgsroller, noe som kan øke risikoen for å utvikle demens.
I de fleste land er kvinner overrepresentert i ulønnede omsorgsroller.
I Storbritannia, for eksempel, er 60-70 % av omsorgspersonene som tar seg av personer med demens, kvinner.
Forskere jobber med å forstå risikofaktorene som gjelder spesielt for kvinner, for å styrke forebygging, diagnostisering og behandling av demens.
I 2018 publiserte organisasjonen Women's Brain Project en stor gjennomgang av 10 års forskning på Alzheimers sykdom.
Forskerne ble bedt om å analysere data fordelt på kjønn. Det var første gang ble gjennomført en systematisk studie som analyserte etter kjønn.
Ifølge Maria Teresa Ferretti, biomedisinsk forsker ved Universitetet i Zürich, viste det seg at det var klare mønstre i forskningsresultatene.
De største forskjellene forskerne oppdaget, var måten kognitive og psykiatriske symptomer utviklet seg hos menn og kvinner.
Ferretti mener at disse funnene kan brukes til å utvikle nye hypoteser og forbedre behandlinger for demens.
Det er også behov for at leger revurderer hvordan demens diagnostiseres og testes.
Kvinner presterer generelt bedre i de første testene, og dette kan være et problem når det gjelder tidlig diagnose og behandling.
En høy poengsum i starten kan for eksempel bety at sykdommen oppdages for sent eller at alvorlighetsgraden undervurderes.
Det er også snakk om å inkludere flere kvinner i kliniske studier for å utvikle mer effektive behandlinger.
Selv om det er flere kvinner med demens enn menn, har kliniske studier typisk hatt en nesten lik kjønnsfordeling.
Forskere foreslår at studiene bør gjenspeile kjønnsfordelingen blant demenstilfeller i større grad, slik man ser i forsøk med andre sykdommer som depresjon og multippel sklerose (MS).
Kilde: (BBC)
Hvorfor er kvinner mer utsatt for demens enn menn?
Forskjellen mellom kjønnene er større enn du kanskje tror
HELSE Kognitiv svikt