© Getty Images

Kardinal Péter Erdő -

72 år gamle Erdő, erkebiskop av Budapest og primas av Ungarn, ble to ganger valgt som leder for Rådet for Europas bispekonferanser, i 2005 og 2011. Hans gjentatte utnevnelse tyder på sterk støtte fra de europeiske kardinalene, som utgjør den største stemmeblokken i pavevalget.

© Getty Images

Kardinal Péter Erdő -

I sin lederrolle hadde Erdő hyppig kontakt med afrikanske bispekonferanser gjennom jevnlige rådsmøter. Disse møtene gjorde det mulig for ham å bygge relasjoner med mange afrikanske kardinaler, noe som utvidet hans innflytelse utover Europa.

© Getty Images

Kardinal Reinhard Marx -

Marx, 71 år gammel og tidligere president for den tyske bispekonferansen, var en ledende støttespiller for den synodale veien, en dialogprosess som ble igangsatt i 2020 for å håndtere overgrepskrisen i den tyske kirken. Initiativet utløste intens debatt ved å ta opp temaer som sølibat, homofili og kvinners rolle i Kirken.

© Getty Images

Kardinal Reinhard Marx -

Hans engasjement førte til kritikk fra konservative kretser som så på prosessen som en trussel mot Kirkens enhet. I 2021 vakte Marx oppsikt da han tilbød seg å gå av som erkebiskop for å ta ansvar for overgrepsskandalen, men pave Frans avslo avskjedssøknaden og oppfordret ham til å fortsette i sin lederrolle.

© Getty Images

Kardinal Marc Ouellet -

Ouellet, er 80 år gammel og fra Canada. Han ledet Vatikanets mektige bispekontor i over ti år, der han hadde ansvaret for den globale vurderingen av kandidater til å lede bispedømmer. Han hadde denne rollen helt til 2023 under pave Frans.

© Getty Images

Kardinal Marc Ouellet -

Selv om han regnes som mer konservativ enn pave Frans, støttet Ouellet pavens visjon ved å utnevne biskoper med et pastoralt fokus. Dette gjenspeilte Frans' overbevisning om at Kirkens ledere bør lukte som sauene, en oppfordring til at biskoper skal leve tett på folket, forstå utfordringene i samfunnet og tjene med ydmykhet og medfølelse.

© Getty Images

Kardinal Pietro Parolin -

Parolin, 70 år gammel og fra Italia, har vært statssekretæren til  pave Frans siden 2014, og regnes som en av de fremste kandidatene til paveembetet på grunn av sin høye posisjon og lange erfaring innen vatikansk diplomati. Han hadde ansvaret for Vatikanets avtale med Kina om utnevnelse av biskoper, og ble også koblet til, men ikke tiltalt i en mislykket eiendomsinvestering i London som førte til en rettssak i 2021.

© Getty Images

Kardinal Pietro Parolin -

Som tidligere ambassadør til Venezuela er Parolin godt kjent med den latinamerikanske kirken og blir sett på som en som vil videreføre pave Frans sin tilnærming. Han anses som en forsiktig, diplomatisk insider, og omtales som en mulig kandidat som kan bringe paveembetet tilbake til en italiener etter tre ikke-italienske paver på rad.

© Getty Images

Kardinal Robert Prevost -

Ideen om en amerikansk pave har lenge vært sett på som usannsynlig, gitt USAs globale innflytelse. Chicago-fødte Robert Prevost, 69, regnes imidlertid som et potensielt unntak.

© Getty Images

Kardinal Robert Prevost -

Prevost har dype røtter i Peru, der han tjenestegjorde som misjonær og senere som erkebiskop av Chiclayo fra 2014 til 2023. Nå leder han Vatikanets bispekontor, med ansvar for globale biskopsutnevnelser, et tydelig tegn på pave Frans sin langvarige tillit til ham.

© Getty Images

Kardinal Robert Sarah -

Sarah, 79 år gammel og fra Guinea, er den pensjonerte lederen for Vatikanets liturgikontor og ble tidligere sett på som den fremste kandidaten til å bli en afrikansk pave. Han er beundret av konservative kretser og representerer en visjon som er i tråd med de doktrinære og liturgiske prioriteringene til pavene Johannes Paul II og Benedikt XVI.

© Getty Images

Kardinal Robert Sarah -

Sarah var tidligere leder for Vatikanets veldedighetskontor, Cor Unum, og har støtt sammen med pave Frans ved flere anledninger. Det mest bemerkelsesverdige tilfellet var da han medforfattet en bok sammen med Benedikt XVI som forsvarte sølibatet for prester, utgitt mens Frans vurderte å tillate gifte prester i Amazonas for å bøte på mangelen på geistlige der.

© Getty Images

Kardinal Christoph Schönborn -

Schönborn, 80 år gammel og erkebiskop av Wien, var elev av pave Benedikt og er kjent for sin teologiske tyngde, noe som lenge har gjort ham populær blant konservative i Kirken. Til tross for dette har han støttet flere av pave Frans’ mer omdiskuterte standpunkter.

© Getty Images

Kardinal Christoph Schönborn -

Han forsvarte Frans sin åpning ovenfor skilte og sivilt gjengifte katolikker som en naturlig utvikling av læren, ikke et brudd med tradisjonen. Som barn av skilte foreldre har dette temaet også en personlig betydning for ham. Han har også møtt kritikk fra Vatikanet etter å ha fordømt den tidligere unnfallenheten overfor høytstående overgripere, inkludert sin egen forgjenger.

© Getty Images

Kardinal Luis Antonio Tagle -

Tagle, 67 år gammel og fra Filippinene, blir sett på som pave Frans sin foretrukne kandidat til å bli den første asiatiske paven. Som leder for Vatikanets kontor for misjon og evangelisering, har han særlig fokus på behovene i Asia og Afrika.

© Getty Images

Kardinal Luis Antonio Tagle -

Tagles rolle fikk økt betydning etter pave Frans’ reformer av Vatikanets byråkrati. Han er kjent for sitt sterke fokus på omsorg for de fattige og for å være inkluderende overfor LHBTQ-personer, samt skilte og gjengifte katolikker. Tagle reflekterer også ofte følelsesladet over sin kinesiske arv og barndom.

© Getty Images

Kardinal Fridolin Ambongo -

Kardinal Fridolin Ambongo, 65 år gammel og president for Symposiumet for bispekonferansene i Afrika og Madagaskar, fikk global oppmerksomhet da han ledet de afrikanske biskopene i enstemmig avvisning av Fiducia Supplicans, en vatikansk erklæring fra 2023 om velsignelse av likekjønnede par. Han blir i stor grad sett på som en forsvarer av ortodoksien, med støtte til sølibatet for prester og et sterkt forsvar for Kirkens moralske lære.

© Getty Images

Kardinal Fridolin Ambongo -

Samtidig er den kongolesiske kardinalen kjent for sitt sterke engasjement for sosial rettferdighet. Han er en tydelig forkjemper for de fattige og marginaliserte, og har vært åpenlyst kritisk til myndighetene i Kongo. Dette har gitt ham stor respekt for hans mot og moralske klarhet.

© Getty Images

Kardinal Mario Grech -

68 år gamle Grech, er en kirkerettsjurist med stor innflytelse over hvordan synoder (kirkemøter) gjennomføres i Den katolske kirke. Han får bred anerkjennelse for å fremme en mer rådgivende og inkluderende styringsmodell.

© Getty Images

Kardinal Mario Grech -

Grech kommer fra Malta, et av verdens minste land, men han spiller en uforholdsmessig stor rolle i å forme Kirkens fremtidige retning. Hans lederskap gjenspeiler pave Frans’ visjon om en mer deltagende og inkluderende kirke.

© Getty Images

Kardinal Pierbattista Pizzaballa -

Pizzaballa, 60 år gammel, er den latinske patriarken av Jerusalem og regnes som en sterk pastoralkandidat. Han fikk internasjonal oppmerksomhet for å ha tatt til orde under krigen mellom Israel og Hamas, og for å ha besøkt Gaza midt under konflikten.

© Getty Images

Kardinal Pierbattista Pizzaballa -

Som en engasjert forkjemper for sosial rettferdighet, ser Pizzaballa sin rolle som en tjeneste for folket. Han står nær pave Frans i sentrale spørsmål, inkludert omsorg for migranter, fremme av interreligiøs dialog og avvisning av klerikalisme i Kirken.

© Getty Images

Kardinal Matteo Zuppi -

Zuppi, 69 år gammel, erkebiskop av Bologna og president for Italias bispekonferanse, er kjent som en «gateprest» og misjonær. Han taler for en kirke som lytter, omfavner modernisering og ønsker alle velkommen.

© Getty Images

Kardinal Matteo Zuppi -

Zuppi er inkluderende overfor likekjønnede par og viser respekt for andre trosretninger. Pave Frans utnevnte ham til sin fredsutsendte til Russland, Ukraina, Vestbredden og Beijing, noe som gjenspeiler en dyp tillit til hans diplomatiske og pastorale evner.

© Getty Images

Kardinal Anders Arborelius -

Kardinal Anders Arborelius, 75 år gammel og erkebiskop av Stockholm, skrev historie som den første kardinalen fra Skandinavia. Han vokste opp i den lutherske troen, men konverterte til katolisismen som 20-åring.

© Getty Images

Kardinal Anders Arborelius -

Kjent for sine tradisjonelle syn på seksualetikk og kjønn, er Arborelius også en sterk forkjemper for miljøvern. Han støtter innvandring til Sverige og oppfordrer til dialog og integrering fremfor restriktiv politikk.

© Getty Images

Kardinal Gérald Cyprien Lacroix -

Lacroix, 67 år gammel, er metropolitt-erkebiskop av Québec i Canada. Tidlig i sin karriere tjenestegjorde han som misjonær og seminarprofessor i Colombia i flere år.

© Getty Images

Kardinal Gérald Cyprien Lacroix -

Han trådte midlertidig til side fra sine plikter etter anklager om seksuelle overgrep, som han benektet. Etter en kirkeledet etterforskning som ikke fant noen beviser for uregelmessigheter, gjenopptok han sin rolle i 2024.

© Getty Images

Kardinal José Tolentino Calaça de Mendonça -

Den portugisiske kardinalen José Tolentino, 59 år gammel, er en av de yngste mulige etterfølgerne etter pave Frans, noe som kan tale imot ham, ettersom noen kardinaler kan være tilbakeholdne med å vente i flere tiår på en ny mulighet.

© Getty Images

Kardinal José Tolentino Calaça de Mendonça -

Han har skapt kontrovers for sitt tolerante syn på likekjønnede forhold og sin allianse med en feministisk benediktinersøster som støtter kvinnelige prester og er pro-choice. I tråd med Frans i mange spørsmål, legger han vekt på behovet for at Kirken må engasjere seg i moderne kultur.

Kilder: (CBS News) (The Guardian) (Euronews)

© Getty Images