© Shutterstock

Rollen til vitenskapelig litteratur -

Når det gjelder å ta viktige beslutninger innen medisinsk industri, er vitenskapelig litteratur en uvurderlig ressurs.

© Shutterstock

Ideer og diskusjoner -

Det er faktisk i vitenskapelige artikler, at ekspertene introduserer viktige nye ideer og diskuterer forskning som kan redde liv.

© Shutterstock

En økning i falske studier -

I løpet av det siste tiåret, har det dessverre vært en økning i spredningen av falske vitenskapelige studier som publiseres i faglitteratur og tidsskrifter.

© Shutterstock

Undergraver det virkelige arbeidet -

Virksomheter som produserer falske dokumenter, såkalte papirmøller (fra paper mills), skaper enorme problemer, fordi de undergraver litteraturen som mange interessenter er avhengige av. Dokumentasjonen danner grunnlag for å ta viktige avgjørelser som påvirker mange menneskeliv.

© iStock

Identifisere flaske dokumenter -

De falske dokumentene kan være veldig vanskelige å detektere. Selv når et falskt dokument oppdages, er tidsskriftene ofte trege med å trekke artikkelen tilbake.

© Shutterstock

Mye står på spill -

Gitt de alvorlige, faktiske konsekvensene av denne type forbrytelser, er kampen i gang for å finne en løsning.

© Shutterstock

Omfanget av problemet -

Som tidligere nevnt, er falske vitenskapelige artikler ofte svært vanskelige å oppdage. Dette betyr at det kan være vanskelig å vite det nøyaktige omfanget av problemet.

© Shutterstock

Den originale falske -

ifølge databasen Retraction Watch, ble det første, mistenkte falske dokumentet publisert i 2004.

© Shutterstock

Retraction Watch -

Databasen Retraction Watch, beskriver dokumenter som er trukket tilbake og drives av Center for Scientific Integrity, det veldedige holdingselskapet som står bak Retraction Watch.

© Shutterstock

Mange forsøk -

Siden den gang, har det vært forskjellige forsøk på å fastslå omfanget av problemet, selv om ingen av tallene er sikre.

© Shutterstock

Bred analyse - Ifølge en analyse av 53 000 artikler, som ble for eksempel sendt til seks utgivere (selv om det ikke nødvendigvis er publisert), var det mellom 2 % og 46 % mistenkelige innleveringer på tvers av alle tidsskriftene.

© Shutterstock

Tydelig trend -

Til tross for at vi er usikre på det totale antallet, kan vi være ganske sikre på at problemet stadig blir verre. Denne trenden er for eksempel tydelig i data levert av det store akademiske forlaget Taylor & Francis.

© Shutterstock

Taylor & Francis -

I følge direktøren for publiseringsetikk og integritet hos Taylor & Francis, handlet ingen av etikksakene som ble eskalert til teamet hennes i 2019 om papirmøller.

© Shutterstock 

Betydelig økning i antall -

I 2023, utgjorde imidlertid falske dokumenter nesten halvparten av etikksakene som kom til hennes avdeling.

© Shutterstock 

Bransjene som angripes -

Når det gjelder hvilke akademiske felt som angripes oftest, viser data fra analytikerne at felt relatert til kreft og medisin, er hardest rammet.

© Shutterstock

Forhindrer viktig forskning -

Faktisk bremser falske dokumenter fremgangen i viktig forskning, som skule ha bidratt til å redde millioner av liv med medisiner og terapi.

© Shutterstock

Vitneforklaring i 2022 -

I juli 2022 vitnet den australske forskeren Jennifer Byrne, foran det amerikanske kongressen.

© Getty Images

Hovedstatistikk -

Kongressen fikk hørte at nesten 6 % av 12 000 gjennomgåtte dokumenter om kreftforskning, inneholdt feil som kan bety at falske aktører, papirmøller, kan ha vært på banen.

© Shutterstock

Konsekvenser for alle -

Selv om publisering av falske dokumenter helt klart har alvorlige konsekvenser innen bransjen, er det viktig å ikke overse konsekvensene for den enkelte.

© Shutterstock

Kasusstudie -

Jennifer Byrne måtte for eksempel stenge kreftforskningslaboratoriet sitt i 2017, fordi temaet bak forskningen hennes hadde blitt et mål for disse aktørene.

© Shutterstock

Tjue års arbeid -

Hun hadde forsket og skrevet om et bestemt gensett i tjue år før hun måtte legge ned.

© Shutterstock

På jakt etter en løsning -

Så hva kan gjøres for å løse problemet? På den ene siden kan interessenter utnytte teknologi for å forbedre deteksjon av falske dokumenter.

© Shutterstock

Utnytte teknologi -

Noen utgivere, har faktisk allerede begynt å dele data og teknologier seg imellom i et forsøk på å bekjempe svindel.

© Shutterstock

Hjelp fra nye teknologibedrifter -

Nye teknologibedrifter bidrar også i denne kampen. For eksempel tilbyr det Berlin-baserte vitenskapelige konferanse- og kommunikasjonsselskapet Morresier, integritetsverktøy som kontrollerer forskningsdokumenter.

© Shutterstock

Verktøy som kontroller dokumentasjon -

Det finnes også spesifikke kontrollverktøy tilgjengelig, for eksempel Signals fra selskapet Research Signals og Papermill Alarm fra Clear Skies.

© Shutterstock

Konklusjon -

Det virker imidlertid klart at falske dokumenter fortsatt vil være et problem så lenge det finnes en etterspørsel.

© Shutterstock

Problemet med profittpublisering -

Så lenge akademisk arbeid er prisgitt publisering for profitt, vil det dessverre fortsatt være etterspørsel etter falske dokumenter.

© Shutterstock

Stopp inntektsgenereringen -

For å få slutt på dette problemet, kan det være nødvendig ikke betale utgivere for å ta imot dokumenter og studier og heller behandle dem som offentlige tjenester til et felles gode.

© Shutterstock

Dagens insentiv -

Per i dag, har forlagene et økonomisk insentiv til å akseptere akademiske artikler med de mest oppsiktsvekkende resultatene, selv om de mistenker at innholdet kan være mistenkelig.

© Shutterstock

Den triste virkeligheten -

Gitt at det er mer enn 50 000 tidsskrifter på markedet, vil noen som ønsker å selge falske dokumenter til slutt finne noen kjøpere.

Kilder: (Live Science)

© Shutterstock