Hvordan amerikanske myndigheter overvåker innvandrere på sosiale medier -

Mange lands myndigheter over hele verden, uavhengig av økonomiske forskjeller, investerer kontinuerlig i teknologi for å overvåke egen befolkning. En teknologi som har vært av spesiell interesse for etterretningsetater, har vært overvåking av sosiale medier, ofte med lite statlig tilsyn eller ansvarlighet. Den stadige utviklingen av kunstig intelligens (KI), har ytterligere automatisert bruken av sosiale medier gjennom «nevrale nettverk». Faktisk blir brukerne målrettet mer enn noen gang for bruken av sosiale medier gjennom overvåkingsmekanismer, i et forsøk på å slå ned aktivisme på digitale plattformer.

USA er en av landene som har investert tungt i å overvåke aktiviteten på sosiale medier blant sine innbyggere, innvandrere og besøkende, en praksis som har pågått i nesten tjue år. Men, ting blir verre. Gjennom hele første kvartal av 2025, har spesielt innvandrere, inkludert lovlige innbyggere, hatt store konsekvenser av bruken av sosiale medier og tilknyttede demonstrasjoner. Som en del av Trumps politiske agenda, dukker nye saker stadig opp, med blant annet plutselige deportasjoner uten noen form for juridisk behandling i rettsvesenet. Mange hevder at disse vilkårlige avgjørelsene er et brudd på ytringsfriheten og fredelig forsamlingsfrihet.

Nysgjerrig på temaet? Klikk deg videre igjennom galleriet.

© Getty Images

Antisemittisk aktivitet -

De amerikanske immigrasjonsmyndighetene kunngjorde i april 2025, at de undersøker aktiviteten til immigranter på sosiale medier etter bevis på antisemittisk aktivitet, som i bunn og grunn betyr enhver ytring mot Israel.

© Getty Images

Sikkerhetstrusler -

Department of Homeland Security, har ansett de som kritiserer Israel som sikkerhetstrusler, ekstremister og til og med utenlandske terrorister. Denne avgjørelsen kommer som en oppfølging etter ulike arrestasjoner og påfølgende deportasjoner av lovlige innbyggere.

© Getty Images

Heksejakt -

Juridiske rettighetsforkjempere og samfunnsorganisasjoner anser disse tiltakene fra amerikanske myndigheter som «heksejakt», som et ekko fra svartelistingen fra McCarthy-epoken som har til hensikt å dempe ytringsfriheten. Hva ligger bak denne overvåkingen av folks aktiviteter på sosiale medier, og hvordan kom vi hit?

© Getty Images

Overvåkingsmarkedet -

Markedet for verktøy til overvåking av sosiale medier vokser, etter hvert som de brukes stadig mer av mange lands myndigheter over hele verden. Etterretningsvirksomheter- og politietater bruker disse verktøyene til å skanne gjennom betydelige mengder informasjon på sosiale medier.

© Getty Images

Undertrykke dissens -

Disse programmene utvider seg hele tiden og bli mer og mer sofistikerte. Under dekke av å styrke «offentlig orden» og sørge for sikkerheten, bruker myndighetene alle slags tiltak for å undertrykke dissens.

© Getty Images

Kina -

Den primære produsenten av overvåkingsteknologi er Kina. Kina eksperimenterer ofte med overvåkingsverktøy til sosiale medier på egen befolkning, verktøyene blir deretter perfeksjonert og eksportert til andre land som ønsker å gjennomføre en virtuell overvåkning av sin egen befolkning og andre.

© Getty Images

Semptian -

Det kinesiske selskapet Semptian er for eksempel kjent for overvåkingssystemet som heter Aegis. Aegis kan ikke bare skanne, men lagre og analysere ubegrenset med data. Systemet overvåker aktivt over 200 millioner internettbrukere.

© Shutterstock

De uiguriske muslimene i Kina -

Det er et kjent tilfelle der et medlem av det uiguriske muslimske samfunnet i Kina, han ble ikke avhørt, men også varetektsfengslet i flere dager. Myndighetene arresterte denne personen fordi noen på kontaktlisten på en sosial medieplattform praktisk talt hadde sjekket inn fra Mekka i Saudi-Arabia.

© Getty Images

Visse etniske grupper målrettes -

Kinas politi-skysystem, et digitalt politisystem drevet av stordata, retter seg også mot de som samhandler med personer som anses som personer til bekymring eller med de som tilhører bestemte etniske grupper i landet, blant annet uiguriske muslimer.

© Getty Images

Lignende programmer over hele Sør-Asia -

Ytterligere 13 sørasiatiske land har lignende programmer i sine egne land og implementerer dem deretter for å undertrykke offentlige ytringer som strider mot eller truer regjeringens politikk.

© Getty Images

Midtøsten -

Midtøsten har også vært et hot spot for distribusjon av denne typen teknologi. Faktisk, under en Dubai-messe i 2020, drev kinesiske overvåkingsselskaper demonstrasjoner og opplæring for land i regionen, om hvordan de kan overvåke publikum mer effektivt.

© Getty Images

Afrika sør for Sahara -

I Afrika sør for Sahara, er denne strategien også grundig implementert og utviklingen er assistert gjennom partnerskap med USA og spesielt EU. Israelske overvåkingsselskaper er også aktive i regionen.

© Getty Images

Misbruk av teknologi -

Talspersoner hevder at overvåkingsverktøy til sosiale medier angriper demokratier gjennom det som anses som bekjempelse av terrorisme. Verktøy beregnet på å bekjempe ellers alvorlige forbrytelser brukes mer regelmessig til å overvåke aktivister, demonstranter og allmennheten.

© Getty Images

Krenkelser og beskyttelser -

Det argumenterbare misbruket av disse sikkerhetsverktøyene reiser alvorlige spørsmål om hvordan menneskerettigheter, personvern og institusjonell etikk blir krenket og beskyttet.

© Getty Images

Amerikanske etater -

Institusjoner i USA , som innenriksdepartementet Department of Homeland Security (DHS), som består av toll- og grenseetaten Customs and Border Protection (CBP), Citizenship and Immigration Services, og Immigration and Customs Enforcement (ICE), er i forkant av masseinnsamling og analyse av personopplysninger.

© Shutterstock

Begrenset tilsyn og åpenhet -

Det er svært begrenset tilsyn eller åpenhet involvert i masseovervåkingen som forskjellige land utfører, ettersom disse strategiene faller inn under nasjonale sikkerhetsprotokoller, noe som tilrettelegger for mye hysj-hysj-aktivitet ingen får vite om.

© Getty Images

Masse overvåkning -

Dette gjelder ikke bare internt i USA. Disse byråene utfører masseovervåking av over 200 millioner mennesker utenfor USA, og de gjør det relativt enkelt.

© Getty Images

Cellebrite -

Du har for eksempel den amerikanske grense- og tolletaten (CBP), som bruker tjenester fra det israelske overvåkingsselskapet Cellebrite, for raskt å trekke ut data fra brukernes digitale enheter, omgå krypteringsteknologi og enhver form for passordbeskyttelse.

© Getty Images

Den fjerde grunnlovsendringen (USA) -

Spesielt ved grensene inn til USA, er bruken av denne typen teknologi skyhøy. Denne typen ransaking bør i følge juridiske talspersoner beskyttes under den fjerde endringen av den amerikanske grunnloven, som «beskytter enkeltpersoner mot urimelige ransakinger og beslag fra myndighetene».

© Shutterstock

Mobile enheter blir gjennomsøkt på grensen -

Likevel blir denne konstitusjonelle, amerikanske rettigheten ofte forbigått uten mye tilsyn, åpenhet eller forklaring. Den første betydelige økningen i søk på mobile enheter på grensen skjedde mellom 2015-2018, med en økning på nesten 300 % i antall søk. Dette samsvarte med perioden da Cellebrite først ble introdusert systematisk.

© Getty Images

Datadeling over flere etater -

USA har i hovedsak konstruert massebaserte databaser tilgjengelig for flere etater som inneholder data fra offentlige registre, etterretningsmateriale og data hentet ut av private selskaper, samt datasett samlet inn fra sosiale medier.

© Getty Images

Lokalt politi -

Disse verktøyene er ikke bare begrenset til store offentlige etater, mange av dem benyttes enkelt og er lett tilgjengelige for lokalt politi. Bare i California bruker over 300 politiavdelinger disse verktøyene regelmessig.

© Getty Images

Lekkede dokumenter -

Basert på disse datasettene viser lekkede dokumenter fra 2019 at de amerikanske grense- og tollmyndighetene (CBP) hadde laget en liste over både amerikanske og utenlandske aktivister som burde granskes, altså avhørt og/eller internert, ved amerikanske grensepasseringer.

© Getty Images

Alvorlige konsekvenser -

Listen inkluderte aktivister, journalister, advokater og administratorer fra en rekke sosiale mediegrupper og plattformer. Disse tiltakene får alvorlige konsekvenser. Av denne listen på 59 personer, var det faktisk ni som var ønsket arrestert.

© Getty Images

Storstilt bruk av overvåkingsteknologi -

Oppfordringen til selvsensur for å unngå offentlig dissens, arrestasjon eller enhver form for restriksjon, blir mer utbredt over hele USA. Brudd på demokratiske prinsipper, nasjonale rammer for menneskerettigheter og internasjonal lov øker stadig med storstilt bruk av overvåkingsteknologi.

© Getty Images

Trump-administrasjonen -

Så hva skjer i USA? Under Trump-administrasjonen har det vært en økning ikke bare i overvåking av sosiale medier, men materielle konsekvenser som først og fremst rammer utenlandske innbyggere.

© Getty Images

Deportasjoner på grunn av politiske aktiviteter -

Selv om det gjennomføres massedeportasjoner av papirløse innvandrere, er det også deportasjoner av de som oppholder seg lovlig i landet. Bare i 2025 har over 40 studenter, med gyldig oppholdstillatelse, blitt deportert fra USA på grunn av politiske aktiviteter.

© Getty Images

Universitetene advarer studentene -

Universiteter advarer studenter mot å reise ut av landet, eller potensielt risikere å bli nektet adgang. Andre studenter blir utsatt for hurtige deportasjoner på grunn av hva de skriver på sosiale medier og deltakelse i offentlige protester og demonstrasjoner. Disse deportasjonene gjennomføres  stort sett uten juridisk behandling i rettsapparatet.

© Getty Images

Rumeysa Ozturk og Mahmoud Khalil -

Dette inkluderer studenter som Rumeysa Ozturk, som hadde et gyldig studentvisum. Ozturk ble tatt på gaten av maskerte og sivilkledde ICE-agenter. Eller Mahmoud Khalil, som var en lovlig bosatt i USA og gift med en amerikaner, som ble tatt fra hjemmet hans (og hans høygravide kone) og deportert hurtig ut av landet.

Kilder: (Ronald Reagan Library) (Freedom House) (BBC) (The Guardian) (NPR) (Brennan Center for Justice)

© Getty Images