Til tross for dystre advarsler gir historien grunner til ikke å miste håpet
Harvard University, er en av de mest prestisjefylte institusjonene for høyere utdanning i verden. Det er også en av de rikeste, med et fond på over 50 milliarder dollar. Harvards økonomi har imidlertid blitt det siste målet for Trump-administrasjonen. Mer enn 2,2 milliarder dollar i føderale tilskudd og kontrakter har blitt frosset av den amerikanske presidenten i kjølvannet av angivelig antisemittisme ved universitetet. Dette følger etter at Harvard nektet å godta kravene i den omfattende listen fra Det hvite hus, som inkluderte instruksjoner om hvordan man skal administrere, ansette og undervise.
Finansieringsstansen har stor betydning, fordi 80 % av Harvards kapital er øremerket økonomisk støtte, stipender, professorater, akademiske programmer eller andre prosjekter, ifølge universitetet selv. De resterende 20 % er ment å sikre institusjonens drift i årene som kommer, og selv da kan universitetet bare bruke en liten andel av fondet hvert år. Harvard har etter hvert blitt et symbol på motstand mot Trump-administrasjonen, og denne konflikten markerer nok et kapittel i universitetets lange historie.
Klikk deg gjennom galleriet for å lese mer om Harvard og noen av de avgjørende øyeblikkene som har formet denne ærverdige institusjonen.
Harvard University ligger i Cambridge, en forstad i storbyområdet Greater Boston, rett over Charles River i delstatshovedstaden Massachusetts i Boston.
Harvard ble grunnlagt i 1636 under navnet New College. Den første rektoren, Nathaniel Eaton (1609–1674), tiltrådte året etter. Høyskolen lå i Newetowne, som ble omdøpt til Cambridge i 1638.
I 1638 testamenterte den døende, engelske, puritanske presten John Harvard, bosatt i Massachusetts Bay-kolonien, den gryende høyskolen 780 pund, noe som tilsvarer rundt 2 millioner kroner i 2025. Han etterlot seg også sitt private bibliotek på omtrent 320 bøker.
Året etter, i 1639, ble New College omdøpt til Harvard College til ære for sin generøse velgjører. I dag fungerer Harvard College som grunnutdanningsdelen av Harvard University.
Høyskolens tilsynsapparat, det såkalte Great and General Court, kjøpte eiendom som senere ble kjent som College Yard. Dette landområdet ble kjernen i det som i dag er Harvard Yard.
I sine tidlige år tilbød høyskolen et klassisk pensum basert på den engelske universitetsmodellen, slik den ble representert ved University of Cambridge (avbildet). John Harvard hadde selv fått sin mastergrad fra Cambridge University i England i 1635.
Det at Newetowne ble omdøpt til Cambridge, var ytterligere et vitnesbyrd om Harvards bånd til sin britiske motpart. På bildet ser vi George Washington som overtar kommandoen over den kontinentale arméen på Cambridge Square den 3. juli 1775. Cambridge regnes som fødestedet til den kontinentale arméen.
John Adams ble uteksaminert fra Harvard i 1755. Han var USAs første visepresident før han ble landets andre president i 1797. Totalt har åtte amerikanske presidenter studert ved Harvard: John Adams, John Quincy Adams, begge Roosevelt-presidentene, og John F. Kennedy, som tok seks grader på lavere nivå ved Harvard University. Barack Obama, George W. Bush og Rutherford Hayes gikk på henholdsvis Harvards jus- og handelshøyskole.
Åtte Harvard-alumner undertegnet uavhengighetserklæringen den 4. juli 1776: John Adams, Samuel Adams, John Hancock, Elbridge Gerry, Robert Treat Paine, William Williams, William Ellery og William Hooper.
I 1780 trådte Massachusetts' grunnlov i kraft og anerkjente offisielt Harvard som et universitet.
Harvard Medical School, grunnlagt i 1782, er den tredje eldste medisinske høyskolen i USA. På bildet ser vi skolen slik den så ut på midten av 1800-tallet. I 1849 spilte den en sentral rolle i en av de mest beryktede drapssakene i Harvards historie. Dr. George Parkman forsvant fra bygningen kort tid etter å ha lånt penger til en kollega, Dr. John White Webster. Parkman forsøkte senere å inndrive gjelden. Syv dager etter Parkmans forsvinning ble det funnet kroppsdeler i Websters laboratorium, og de ble senere identifisert som levningene etter den savnede legen. Webster tilsto til slutt drapet på Parkman og ble hengt den 30. august 1850.
Charles William Eliot var rektor ved Harvard University fra 1869 til 1909, den lengste perioden noen Harvard-rektor har sittet. I løpet av sin tid reduserte Eliot kristendommens tidligere dominerende plass i læreplanen, og åpnet i stedet for mer studentstyrt undervisning.
Akademiker, filosof, professor, diplomat og advokat Richard Theodore Greener (avbildet i 1917) var den første afrikansk-amerikaneren som ble uteksaminert fra Harvard College, i 1870. Han var imidlertid ikke den første svarte studenten som ble tatt opp. Den æren tilfaller Beverly Garnett Williams, som ble tatt opp i 1847. Williams døde like før studieåret begynte, og startet derfor aldri ved høyskolen.
Et spill utspiller seg under den aller første amerikanske fotballkampen mellom lag fra Harvard og Yale. Kampen skjedde på Hamilton Park lørdag 13. november 1875. Harvard vant, til stor begeistring for rundt 150 studentfans fra campusen i Cambridge.
I 1914 vant Theodore William Richards Nobelprisen i kjemi. Han var den første amerikanske forskeren som fikk denne ettertraktede prisen i denne kategorien, og den første nobelprisvinneren fra Harvard.
Den amerikanske legen, forskeren og forfatteren Alice Hamilton ble den første kvinnen som ble utnevnt til fakultetet ved Harvard University, i 1919. Hamilton var en pioner innen fagfeltet industriell toksikologi.
Den tysk-amerikanske arkitekten Walter Gropius grunnla i 1919 Bauhaus-skolen i Weimar i Tyskland. Skolens filosofi var å fremme funksjonalisme i arkitektur og å oppmuntre til samarbeid mellom kunst, vitenskap og teknologi. Under andre verdenskrig emigrerte Gropius til USA, hvor han underviste ved Harvard Universitys arkitektskole fra 1938 til 1952.
I 1959 var Cubas president Fidel Castro gjest ved Harvard Law School Forum. På bildet fra 25. april 1959 ser vi ham vinke til folkemengden på vei til Pennsylvania Station fra Statler Hilton Hotel i New York City, på vei til Boston.
1960-tallet var et tiår preget av omfattende sosiale og politiske endringer i USA, og dette kom særlig tydelig til uttrykk på landets universiteter. Attentatene på president John F. Kennedy i 1963, borgerrettighetslederen Martin Luther King jr. og senator Robert F. Kennedy i 1968, skapte dyp harme og fortvilelse, på toppen av den pågående Vietnamkrigen.
Under Vietnamkrigen var Harvard University åsted for en rekke protester mot krigen. Den 9. april 1969 okkuperte en gruppe på rundt 70 studenter University Hall i protest mot Harvards Reserve Officer Training Corps (ROTC)-programmer. Dagen etter rykket omtrent 500 opprørspoliti fra delstaten og kommune inn på det historiske Harvard Yard og brukte batonger for å fjerne over 500 studenter fra campus.
I løpet av de påfølgende årene ble ROTC-programmet gradvis avviklet. Det vendte ikke tilbake til Harvard før etter at Vietnamkrigen var over.
I 1970 ble det opprettet et program som spesifikt skulle ta for seg spørsmål relatert til den amerikanske urbefolkningen. Det året ble American Indian Program etablert på campus, en slags anerkjennelse av landets urfolk og deres plass i det amerikanske samfunnet. Men 1970 var også preget av noen av de verste borgerurolighetene i Cambridges historie.
Den 15. april 1970 samlet hundrevis av mennesker seg på Harvard Square for å protestere mot rettssaken mot Black Panther-lederen Bobby Seale og krigen i Vietnam. Det begynte som en stort sett fredelig demonstrasjon, men situasjonen eskalerte da mørket falt. Rundt 1500 demonstranter barket sammen med politiet, og nasjonalgarden ble også mobilisert.
Harvard University hevdet at få av deres egne studenter deltok, men lovet å tilby juridisk hjelp til alle studenter som eventuelt ble arrestert.
I 1992 var tidligere president for Sovjetunionen, Mikhail Gorbatsjov, gjest ved Harvard Kennedy School Forum, hvor han holdt et foredrag i universitetets John F. Kennedy-bibliotek. Han vendte tilbake til Harvard i 2002 for å holde talen sin, «Et tilbakeblikk på Perestrojka».
Nelson Mandela besøkte Harvard i 1998, et historisk øyeblikk da han mottok en æresgrad fra universitetet. Sør-Afrikas president ble møtt med stående applaus under en høytidelig seremoni.
Harvard Radcliffe Institute, ble opprettet i 1999 som etterfølgeren til det tidligere Radcliffe College, som opprinnelig var et kvinnekollegium tilknyttet Harvard. Det åpnet i 1879 under navnet Harvard Annex, senere kjent som Radcliffe College, og tok imot 27 kvinnelige studenter.
Catherine Drew Gilpin Faust var Harvards 28. president, og den første kvinnen i dette embetet. Hun satt som rektor fra 1. juli 2007 til 1. juli 2018.
Massachusetts Hall er den eldste bevarte bygningen ved Harvard College. Den ble oppført mellom 1718 og 1720. Bygningen har stor betydning i amerikansk utdanningshistorie og i utviklingen av de tretten koloniene på 1700-tallet.
Harvard Law School ble grunnlagt i 1817. Det er den eldste jusutdanningen i kontinuerlig drift i USA og rommer verdens største akademiske, juridiske bibliotek.
Når vi først snakker om bibliotek, åpnet Widener Library i 1915. Biblioteket rommer en av verdens mest omfattende forskningssamlinger innen humaniora og samfunnsvitenskap. Det er oppkalt etter Harry Elkins Widener, som ble uteksaminert fra Harvard College i 1907 og omkom under forliset av Titanic.
Dunster House er ett av tolv bofellesskap for nye studenter ved Harvard University. Bygningen åpnet i 1930 og er oppkalt etter Henry Dunster, Harvards første rektor. USAs fremtidige visepresident Al Gore og skuespilleren Tommy Lee Jones var romkamerater i Dunster House på slutten av 1960-tallet.
I 2023 ble Claudine Gay utnevnt til Harvards 30. president, et historisk øyeblikk som ga landets eldste universitet sin første svarte rektor. Hun tiltrådte stillingen 1. juli 2023.
Etter det Hamas-ledede angrepet på Israel den 7. oktober 2023, ble Dr. Claudine Gay møtt med kritikk for det mange mente var en utilstrekkelig fordømmelse av angrepet. I desember samme år deltok hun i en høring i Kongressen, sammen med presidentene for MIT og University of Pennsylvania. Høringen ble holdt for å granske antisemittisme ved amerikanske universiteter, og de tre rektorene ble blant annet spurt om hvordan deres institusjoner håndterte og responderte på antisemittiske hendelser på campus.
I løpet av over fem timer ble rektorene ved Harvard, University of Pennsylvania og MIT hardt utspurt av amerikanske politikere om temaet antisemittisme. I enkelte tilfeller klarte de ikke å si med sikkerhet om oppfordringer til folkemord på jøder ville være i strid med skolens regelverk for oppførsel.
Reaksjonene lot ikke vente på seg. Lederen ved University of Pennsylvania trakk seg etter bare noen få dager. Et brev signert av 70 medlemmer av Kongressen krevde at alle tre rektorene skulle gå av. Til tross for at over 700 av Harvards 2452 fakultetsmedlemmer signerte et opprop mot kravene om å fjerne Claudine Gay som universitetsrektor, valgte hun å trekke seg 2. januar 2024.
På bildet sees Dr. Claudine Gay sammen med Liz Magill, rektor ved University of Pennsylvania, Dr. Pamela Nadell, professor i historie og jødiske studier ved American University, og Dr. Sally Kornbluth, rektor ved Massachusetts Institute of Technology.
Kilder: (Harvard) (Harvard Magazine) (Britannica) (BBC) (Associated Press)
Harvard-universitetets ærverdige historie
Hvorfor er et av verdens mest prestisjefylte universiteter i konflikt med Trump-administrasjonen?
LIVSSTIL Utdanning
Harvard University, er en av de mest prestisjefylte institusjonene for høyere utdanning i verden. Det er også en av de rikeste, med et fond på over 50 milliarder dollar. Harvards økonomi har imidlertid blitt det siste målet for Trump-administrasjonen. Mer enn 2,2 milliarder dollar i føderale tilskudd og kontrakter har blitt frosset av den amerikanske presidenten i kjølvannet av angivelig antisemittisme ved universitetet. Dette følger etter at Harvard nektet å godta kravene i den omfattende listen fra Det hvite hus, som inkluderte instruksjoner om hvordan man skal administrere, ansette og undervise.
Finansieringsstansen har stor betydning, fordi 80 % av Harvards kapital er øremerket økonomisk støtte, stipender, professorater, akademiske programmer eller andre prosjekter, ifølge universitetet selv. De resterende 20 % er ment å sikre institusjonens drift i årene som kommer, og selv da kan universitetet bare bruke en liten andel av fondet hvert år. Harvard har etter hvert blitt et symbol på motstand mot Trump-administrasjonen, og denne konflikten markerer nok et kapittel i universitetets lange historie.Klikk deg gjennom galleriet for å lese mer om Harvard og noen av de avgjørende øyeblikkene som har formet denne ærverdige institusjonen.