Til tross for dystre advarsler gir historien grunner til ikke å miste håpet
Bruken av kunstig intelligens (KI) i politikken kan få noen til å heve øyenbrynene, men nyere studier viser at folk over hele verden har blitt mer åpne for tanken. Selv om vi ikke er helt der ennå, begynner KI allerede å forme politiske kampanjer og påvirke beslutninger på måter vi ikke hadde forutsett. Med alt fra virtuelle kandidater som stiller til valg til deepfake-videoer av ekte politikere, gjør KI seg stadig mer gjeldende i politikken enn vi kanskje tror. En fersk undersøkelse viser til og med at mange velgere er åpne for at KI kan spille en større rolle i landets politiske landskap.
Så hvordan kan denne KI-drevne fremtiden se ut? Klikk deg videre for å finne ut hvordan denne teknologien er i ferd med å forvandle politikken, og hva det kan bety for fremtiden.
Den raske utviklingen innen KI har forvandlet måten vi bruker teknologi i hverdagen. Bransjer som kundeservice, finans og helsevesen har allerede merket en betydelig innvirkning.
Men hva skjer når kunstig intelligens kommer inn på den politiske arenaen? Dette kan virke som science fiction, men påvirkningen av KI i politikken kan være nærmere enn vi er klar over.
En undersøkelse fra 2021 avdekket overraskende offentlig støtte for KI-engasjement i politikken.
Ideen om KI-drevet lederskap får stadig mer oppslutning i flere land. Faktisk støtter mange europeere tanken om at KI kan overta visse politiske roller.
Når det gjelder KI i politikken, leder Kina an. Kinesiske respondenter viste enda sterkere støtte for KI i utformingen av politikk.
Forskere ved IE University's Center for the Governance of Change (CGC), spurte 2769 respondenter i 11 land.
Forskerne fant at flere var overraskende åpne for tanken om en KI-drevet regjering, selv om det ville innebære at KI-modellene fikk tilgang til personopplysinger.
Til tross for begrensningene i dagens teknologi, uttrykte et flertall europeere (51%) interesse for å erstatte noen folkevalgte med KI.
Denne holdningen var enda sterkere i Kina, hvor 75 % av respondentene var positive til ideen.
Derimot viste USA en annen holdning, hvor 60 % av amerikanerne var imot ideen om KI-basert politisk representasjon.
Oscar Jonsson, hovedforsker for rapporten og akademisk direktør ved CGC, påpekte at tilliten til demokratiet har vært jevnt synkende i flere tiår.
Han knytter denne svekkelsen til flere faktorer, inkludert økende politisk polarisering, spredning av desinformasjon innenfor «filterbobler» og den økende fragmenteringen av informasjonskilder.
Studieresultatene tyder på at utbredt misnøye med hvordan politikk adresserer lokale og globale spørsmål, kombinert med en følelse av avstand og utilgjengelighet fra politikere, spilte en betydelig rolle. Jonsson fremhevet dette og bemerket at mange i USA er usikre på hvem de folkevalgte representantene i det hele tatt er.
KI fungerer kanskje ikke ennå som en fullverdig politisk representant, men den spiller allerede en hovedrolle i valgkamper. I 2024 brukte Peter Dixons kampanje en KI-basert virtuell assistent som het Jennifer, til å ringe tusenvis av velgere i California og oppmuntre dem til å stemme på Dixon i det amerikanske primærvalget 5. mars.
I motsetning til menneskelige valgkampmedarbeidere, fungerte Jennifer uten stans, hun ble aldri trøtt eller gjorde aldri feil. Jennifer er utviklet av oppstartsbedriften Civox.
Dixons valgkamp inkluderte KI-generert innhold i videomateriale, noe som utløste bredere diskusjoner om den voksende rollen til KI i politisk medieproduksjon.
Mens nasjoner over hele verden forsiktig utforsker potensialet i KI, er en stor bekymring fremveksten av deepfake-teknologi, som utgjør alvorlige trusler, ikke bare mot personvern og omdømme, men mot selve demokratiet.
Med realistiske videoer som kan inneholde avatarer som ligner politiske kandidater, kan deepfakes fremstille dem som om de sier sjokkerende ting, blir tatt i kompromitterende situasjoner eller til og med oppfordrer til konflikt med andre land, risikoer som raskt kan eskalere og få katastrofale konsekvenser.
Dette bildet fra 2022 viser produksjonen av «AI Yoon», en digital avatar av den sørkoreanske presidentkandidaten Yoon Suk-yeol. Utviklet av opposisjonspartiet People Power Party, demonstrerer denne slående realistiske digitale dobbeltgjengeren de imponerende fremskrittene innen deepfake-teknologi.
I 2017 ble en chatbot som het Alisa, nominert av 40 000 russere til å utfordre Vladimir Putin i presidentvalget. Samtidig stilte en annen chatbot, Sam, til valg på New Zealand. Danmark og Japan har også eksperimentert med chatbot-ledede politiske initiativer.
Selv om ideen om å erstatte menneskelige politikere med KI kan virke søkt, spesielt med tanke på skepsisen mange amerikanere uttrykte i CGC-undersøkelsen, mener noen eksperter at det kan ha visse fordeler.
I motsetning til mennesker er chatboter immune mot fristelsene av penger, makt eller personlig berømmelse. De trenger ikke hvile, kan engasjere seg med utallige mennesker samtidig og har evnen til å analysere enorme mengder informasjon og levere avanserte faktabaserte vurderinger.
Chatbot-politikere ville imidlertid ha de samme problemene som dagens KI. Det ville være vanskelig å forstå hvordan de tar beslutninger fordi de fungerer som «svarte bokser». Av og til kan de også finne på ting eller gi feil svar, kjent som hallusinasjoner.
De ville også ha sikkerhetsproblemer, kreve mye strøm for å fungere og alltid være tilkoblet Internett. I tillegg kan de bli forutinntatte på grunn av informasjonen de er trent på og menneskene som står bak utviklingen.
Fysikeren César Hidalgo, mener at KI til slutt kan erstatte politikere helt. Han foreslår at borgere programmerer KI-agenter til å representere deres politiske synspunkter, slik at disse agentene kan forhandle og utarbeide lover.
Utfordringen er at ekspertene som designer disse KI-systemene kan få betydelig makt, og dermed potensielt etablere en ny form for autoritet i stedet for å eliminere den.
UNESCOs leder for KI-etikk og styring samt førsteamanuensis i filosofi ved IE University, Theodore Lechterman, påpeker at selv om denne ideen ikke er praktisk på kort sikt, reiser den viktige spørsmål om menneskets rolle i politikken.
Han understreker at menneskelige verdier, ikke bare politiske, samt evnen til å føre meningsfulle samtaler, er essensielle – selv i en verden dominert av KI. Han stiller det viktige spørsmålet: «Hvilke verdier, som autonomi, ansvar eller refleksjon, må vi bevare i en tidsalder preget av automatisering, og hvordan»?
Lechterman mener til syvende og sist at fremtiden for KI i politikken ikke handler om å erstatte menneskelige ledere fullt og helt, men om å integrere KI på en gjennomtenkt måte for å forsterke menneskelige evner og styrke demokratiske institusjoner. «Hvis dette er fremtiden vi ønsker, må vi være bevisste i hvordan vi bygger den», understreker han.
Kilder: (The Conversation) (CNBC)
Erstatter KI politikere? Eksperter deler innsikt om hva som kommer
Vil vi se (flere) roboter stille til valg i nær fremtid?
LIVSSTIL Kunstig intelligens
Bruken av kunstig intelligens (KI) i politikken kan få noen til å heve øyenbrynene, men nyere studier viser at folk over hele verden har blitt mer åpne for tanken. Selv om vi ikke er helt der ennå, begynner KI allerede å forme politiske kampanjer og påvirke beslutninger på måter vi ikke hadde forutsett. Med alt fra virtuelle kandidater som stiller til valg til deepfake-videoer av ekte politikere, gjør KI seg stadig mer gjeldende i politikken enn vi kanskje tror. En fersk undersøkelse viser til og med at mange velgere er åpne for at KI kan spille en større rolle i landets politiske landskap.
Så hvordan kan denne KI-drevne fremtiden se ut? Klikk deg videre for å finne ut hvordan denne teknologien er i ferd med å forvandle politikken, og hva det kan bety for fremtiden.