De 20 enkleste landene i verden å drive forretninger i
Lønnsforskjeller mellom kjønn er fortsatt en realitet i hele Europa, med vedvarende ulikheter i lønn, arbeidsstyrkedeltakelse og lederroller. Kvinner tjener i gjennomsnitt bare 87,30 euro (1 035,21 NOK) for hver 100 euro (1 185,66 NOK) menn tjener, ifølge Eurostat. Denne ujusterte lønnsforskjellen betyr at kvinner må jobbe omtrent 1,5 måneder ekstra i året for å oppnå samme inntekt som menn. Disse tallene tar ikke hensyn til faktorer som utdanning, alder, arbeidstimer eller type jobb.
Bla videre for å se variasjonene i lønnsforskjellene mellom de europeiske landene – og det er faktisk ett land som betaler kvinner mer enn menn. Prosentandelene nedenfor viser hvor mye mindre kvinner tjener i gjennomsnitt, sammenlignet med menn, i Europa.
Estland har den største lønnsforskjellen mellom kjønn i EU, delvis på grunn av tradisjonelle roller og et segregert arbeidsmarked. Kvinner jobber ofte i lavtlønnede sektorer som utdanning og helsevesen.
En viktig årsak til lønnsgapet i Østerrike, er at flere kvinner enn menn jobber deltid. Til tross for landets sterke økonomi, er lederstillinger fortsatt uforholdsmessig besatt av menn.
Noen av årsakene til det betydelige lønnsgapet i Sveits er de høye utgiftene til barnepass og begrenset tilgang til barnehageplasser. Disse faktorene presser mange kvinner inn i deltidsarbeid.
Tsjekkia har den største lønnsforskjellen mellom kjønnene i Sentral-Europa. Her er kvinner underrepresentert innen teknologi- og vitenskapssektoren. Disse bransjene tilbyr ofte høyere lønn og bedre karrieremuligheter.
I Slovakia gjenspeiler lønnsforskjellene mellom kjønnene sterke tradisjonelle kjønnsroller og en underrepresentasjon av kvinner i lederstillinger.
Tyskland har fortsatt betydelige lønnsforskjeller mellom kjønnene, selv om situasjonen har forbedret seg. For mange kvinner er det utfordrende å finne heltidsarbeid, og de er ofte avhengige av "strøjobber" - lavtlønnede deltidsstillinger med begrensede goder og dårligere muligheter for karriereutvikling.
Ungarns lønnsgap har sitt opphav i rigide kjønnsnormer og mangel på fleksible arbeidsordninger for mødre. Dette fører til begrensninger både når det gjelder jobbmuligheter og karriereutvikling.
Lønnsforskjellene i Latvia er overraskende høye til tross for landets sterke kvinnelige arbeidsstyrke. Mangel på kvinner i toppstillinger forskyver gjennomsnittslønnen.
Til tross for sterke likestillingstiltak i Finland, skyldes lønnsforskjellene fortsatt jobbulikheter. Kvinner dominerer i offentlig sektor, som betaler mindre enn privat sektor.
Storbritannia har innført tiltak som obligatorisk rapportering av lønnsforskjeller, men høye utgifter til barnepass og færre kvinner i ledende stillinger fører til at lønnsgapet fortsatt er stort.
Norge blir ofte hyllet for sin likestillingspolitikk, men det er fortsatt lønnsforskjeller mellom kjønnene på grunn av deltidsarbeid og karriereavbrudd blant kvinner, spesielt etter å ha fått barn.
Frankrike har omfattende arbeidslover, men kvinner er fortsatt underrepresentert i toppstillinger i bedrifter. Selv i tilfeller hvor kvinner har like kvalifikasjoner, tjener mange av dem fortsatt mindre enn sine mannlige kolleger.
Danmarks sjenerøse foreldrepermisjon har ikke lukket lønnsgapet, ettersom kvinner oftere tar fri og jobber i lavtlønnede bransjer.
Kvinner i Nederland jobber ofte deltid, selv i høykvalifiserte jobber, noe som bidrar betydelig til de vedvarende inntektsulikhetene.
Bulgaria skiller seg ut i Øst-Europa med moderate ulikheter mellom kjønnene, hovedsakelig på grunn av høy kvinnelig deltakelse i STEM-felt og lederstillinger sammenlignet med nabolandene.
Til tross for den høye yrkesaktiviteten blant portugisiske kvinner, er mulighetene for karriereutvikling og tilgang til lederstillinger begrenset.
Kroatias lønnsgap skyldes blant annet rotfestede tradisjonelle kjønnsroller og færre kvinner i IKT-yrker og lederstillinger.
Litauen har en balansert arbeidsstyrke, men menn dominerer de høyest betalte sektorene, noe som gjør det gjennomsnittlige lønnsgapet større enn forventet.
Sverige er kjent for sin progressive politikk, men kvinner dominerer fortsatt innenfor offentlig sektor, og særlig innenfor undervisning og helse, noe som gjør at lønnsgapet vedvarer.
I Hellas har økonomisk ustabilitet og begrenset infrastruktur for barnepass presset mange kvinner ut av de best betalte yrkene.
Maltas lønnsgap gjenspeiler en mannsdominert lederkultur, men myndighetene har innført nye tiltak som har som mål å øke den kvinnelige deltakelsen i arbeidsstyrken.
Kypros har færre kvinner i de best betalte yrkene og i toppstillinger i bedrifter, selv om utdanningsraten blant kvinner er høy.
I 2018 ble Island det første landet i verden med lovfestet likelønn, noe som bidro til å redusere lønnsgapet.
Lønnsforskjellene i Irland har blitt mindre med en økende andel kvinner i lederstillinger, men teknologi- og finanssektorene viser fortsatt betydelige forskjeller.
Spanias omfattende familiepolitikk har bidratt til å tette lønnsgapet, selv om kvinner fortsatt er underrepresentert i lederstillinger.
Slovenia har lave lønnsforskjeller takket være en god ordning for fødselspermisjon og flere kvinner som er sysselsatt i høytlønnede stillinger.
Polen har et lønnsgap som er lavere enn gjennomsnittet i Europa, noe som blant annet skyldes høy kvinnelig deltakelse innen STEM-yrker og færre deltidsstillinger.
Belgias proaktive lover om lønnsåpenhet og sterke sosialpolitikk har bidratt til å redusere lønnsgapet, som nå er et av de minste i EU.
Romanias lille lønnsgap skyldes delvis at sysselsettingen av kvinner innen tekniske felt er høy og at de har lik tilgang til utdanning, selv om lønnsforskjellene utenfor byene vedvarer.
Lønnsgapet i Italia er smalt, men offisiell statistikk skjuler til en viss grad den reelle ulikheten. Mange kvinner er fullstendig ekskludert fra arbeidsstyrken, ofte på grunn av kulturelle forventninger, begrensede muligheter for barnepass og økonomiske barrierer, noe som gjør at det er vanskelig å jobbe heltid.
Luxembourg skiller seg ut i Europa – her tjener kvinner i gjennomsnitt litt mer enn menn. Dette imponerende resultatet skyldes en god og balansert likestillingspolitikk og en høy kvinnelig yrkesdeltakelse i høytlønnede stillinger i offentlig sektor.
Kilder: (Eurostat) (Euronews) (United Nations)
Lønnsforskjeller mellom kjønn i Europa: Det er bare ett land som har lukket lønnsgapet mellom kvinner og menn
En oversikt over hvor i Europa kvinner tjener mindre, og hvor de klarer seg bedre
LIVSSTIL Likestilling
Lønnsforskjeller mellom kjønn er fortsatt en realitet i hele
Europa, med vedvarende ulikheter i lønn, arbeidsstyrkedeltakelse oglederroller. Kvinner tjener i gjennomsnitt bare 87,30 euro (1 035,21 NOK) forhver 100 euro (1 185,66 NOK) menn tjener, ifølge Eurostat. Denne ujustertelønnsforskjellen betyr at kvinner må jobbe omtrent 1,5 måneder ekstra i åretfor å oppnå samme inntekt som menn. Disse tallene tar ikke hensyn til faktorersom utdanning, alder, arbeidstimer eller type jobb.
Bla videre for å se variasjonene i lønnsforskjellene mellomde europeiske landene – og det er faktisk ett land som betaler kvinner mer ennmenn. Prosentandelene nedenfor viser hvor mye mindre kvinner tjener igjennomsnitt, sammenlignet med menn, i Europa.