Til tross for dystre advarsler gir historien grunner til ikke å miste håpet
<p>Fortellingen om Babels tårn, er en av de mest varige og tankevekkende historiene i menneskets historie. Forankret i Første Mosebok, beskriver den en tid da alle mennesker på jorden snakket samme språk og samarbeidet om å bygge et gigantisk tårn som skulle nå helt opp til himmelen. Som svar på deres hovmod grep gud inn, ikke med ødeleggelse, men med forvirring.</p><p>Babels tårn er mer enn en eldgammel legende, det er en fortelling om menneskelig ambisjon, guddommelig inngripen og de uforutsette konsekvensene av overmot. Mens den forsøker å forklare opprinnelsen til verdens språk, advarer den også mot vår egen menneskelige natur.</p><p>Hva skjedde egentlig i Babel? Og hva avslører denne historien om menneskehetens utvikling? Klikk gjennom galleriet for å lese mer.</p>
Ifølge kristen tro snakket alle mennesker et felles språk i urtiden. Ordene fløt som en elv, og bandt folk sammen uten misforståelser. I denne enheten fant menneskene styrke, men de bar også på store ambisjoner.
Da menneskene vandret østover, kom de over en vidstrakt og fruktbar slette de kalte Sinear. Landet bredte seg ut foran dem, innbydende og rikt, perfekt for bosetting. Her så de en mulighet til å bygge en by, en sivilisasjon, og et tårn som skulle nå helt opp til himmelen.
De som jobbet med byggearbeidene i Sinear ønsket seg ikke bare et sted å bo, de søkte storhet. De drømte om å skape noe så imponerende, at deres navn ville leve videre gjennom evigheten. Det å bygge et tårn handlet ikke bare om høyde, men om å sikre seg en varig arv for etterkommerne.
I mangel på naturlig stein vendte folket i Sinear seg mot innovasjon. De laget murstein av leire og brente dem på bålet. Disse mursteinene, satt sammen med mørtel, ga dem et solid byggemateriale og sikret at tårnet kunne reises uten konstruksjonsmessige problemer.
Tårnet var like mye en erklæring som et monument. Det symboliserte menneskehetens kraft og viljestyrke. I sin ambisjon ønsket de å nå himmelen, trosse den naturlige orden, og kanskje til og med utfordre den guddommelige autoriteten.
Etter hvert som tårnet reiste seg, spredte ryktet seg utover jorden, og himmelen merket denne utfordrende skapelsen. Det som for byggerne virket som fremgang, ble ovenfra sett på som en hensynsløs jakt på en makt som lå utenfor deres rekkevidde.
Det sies at Gud, da han betraktet det som skjedde, kalte sammen et guddommelig råd. Hvis menneskeheten kunne oppnå noe så stort som en enhet, hva annet kunne de da prøve å få til? Menneskets grenseløse potensial, uten begrensninger, kunne føre til uforutsette katastrofer.
Bekymret over menneskets ambisjoner valgte den guddommelige makten å handle. Ikke med ødeleggelse eller ild, men med noe mer subtilt og dyptgripende. De ville ta bort grunnlaget for byggherrenes styrke, det felles språket og erstatte det med mange ulike tungemål.
En morgen, da arbeiderne begynte på arbeidsoppgavene, skjedde noe merkelig. En mann ba om murstein, men kollegaen hans forsto ikke. Ord som tidligere hadde vært tydelige og klare, ble til en uforståelig blanding av fremmede lyder.
Det brøt ut kaos da arbeiderne ikke klarte å kommunisere. Beskjeder gikk tapt i oversettelsen, frustrasjonen spredte seg som ild i tørt gress, og det som en gang var et effektivt prosjekt, ble til en kakofoni av misforståelser. Fremdriften med det mektige tårnets stanset uunngåelig opp.
Det som hadde virket som et ustoppelig prosjekt, lå nå forlatt. Tårnet sto uferdig, som et stille vitnesbyrd om menneskehetens stolthet. Den uferdige byggverket ruvet over landskapet, og minnet alle som så det om forfedrenes dårskap.
Uten et felles språk som bandt dem sammen, splittet folket i Sinear seg. De spredte seg ut over jorden, og dannet egne stammer og nasjoner. Hver og en tok med seg nye språk, nye skikker og en fragmentert historie om deres tidligere store enhet.
Historikere stiller ofte spørsmål ved om språkforvirringen var en straff eller en gave. Selv om det gjorde slutt på ambisjonene, sikret det også mangfold over hele planeten. Verden ble rikere på kultur, på tanker, på uttrykk. Menneskeheten hadde blitt ydmyket, men den hadde også fått nye muligheter.
Historien om Babel fant veien inn i de hellige skriftene over tid. I Første Mosebok ble det et symbol på menneskelig stolthet og guddommelig inngripen. Andre kulturer og religioner, som sumer og islam, har også fortalt historier om et stort tårn og delingen av språk.
Med nye språk kom nye identiteter, og etter hvert ble distinkte kulturer etablert. Delingen som begynte i Babel ga opphav til de mange sivilisasjonene i den antikke verden, som hver formet sin egen unike historie, kunst og tradisjoner.
Gjennom historien har forskere og eventyrere søkt etter ruinene av Babel. Noen hevder at det lå i Babylon, den store byen i Mesopotamia. Men andre mener det var et tapt monument, begravet under tidens sand.
Arkeologer har avdekket massive trappetårn som kalles ziggurater i gamle Mesopotamia, de er viet til gudene og ligner påfallende på den bibelske Babels tårn. Dette har fått flere til å spekulere i at de kan ha en felles opprinnelse.
Historien om Babel går også igjen i myter utenfor Bibelen. Legender om guddommelig straff for menneskelig overmot finnes i mange kulturer. Fra de greske mytene om Ikaros til hinduiske fortellinger om gudene som ydmyker dødelige, er temaet noe som virkelig har vart gjennom tidene.
Babel tjener som en lærepenge mot ukontrollerte ambisjoner. Byggerne søkte å utfordre himmelen og bevise at de var likeverdige, men ved å gjøre det mistet de enheten. Det er en advarsel mot arrogansen i å tro at man kan handle uten å ta konsekvensene med i betraktning.
Historien understreker også hvordan språk former identitet. Et felles språk kan forene folk, men mister man språket, har kraften til å skape splittelse. Tross alt spiller kommunikasjon en betydelig rolle som bindekraft i samfunnets sammenheng eller sammenbrudd.
Ordet «Babel» forbindes ofte med forvirring. Røttene til ordet er vanligvis knyttet til det hebraiske ordet «balal», som betyr «å forvirre.» Likevel, på akkadisk betyr «Babel» (Bāb-ilim) «Guds port.»
Første Mosebok gir ingen spesifikke mål på Babels tårn, men beskriver det som å ha «sitt toppunkt i himmelen.» Ulike senere kilder har imidlertid forsøkt å kvantifisere størrelsen på tårnet.
Jubileenes bok, en gammel jødisk tekst, hevder at tårnet var utrolige 5433 alen og 2 håndbredder, som er omtrent 2484 meter. Dette ville ha gjort det nesten tre ganger høyere enn Burj Khalifa, verdens høyeste moderne bygning.
En alternativ tekst, Den tredje apokalypsen av Baruch, refererer til tårnet som «stridens tårn» og oppgir en høyde på 463 alen, eller 211,8 meter. Dette målet ville ha gjort det til den høyeste menneskeskapte byggverket i historien, frem til Eiffeltårnet ble fullført i 1889.
Historikeren Gregor av Tours beskrev tårnet som å være 200 alen høyt eller 91,5 meter, med vegger som var 50 alen, 23 meter tykke. Like dramatisk hevdet han at tårnets omkrets målte 470 stade, noe som er omtrent 82,7 kilometer.
Etter å ha utført mer moderne analyser, har ingeniører estimert at et solidt mursteinstårn teoretisk sett kunne nådd en høyde på 2,1 km, før vekten ville ha ført til at de nederste mursteinene gikk i stykker av trykket.
Gregor spekulerte også i at dersom tårnet ble smalere mot toppen, kunne det potensielt nå høyder langt over den pustbare grensen på 6,1 kilometer over havet. Til sammenligningens skyld er toppen av Mount Everest omtrent 8,9 kilometer over havet.
Historien om Babels tårn, har påvirket utallige litterære verk gjennom tidene. Fra «Babels bibliotek», skrevet av Jorge Luis Borges i 1941, til moderne dystopiske fortellinger om fragmenterte samfunn, forblir temaet om tapt enhet et gripende fortellergrep.
På en måte har vi alle et Babel inni oss: drømmer som er for ambisiøse, mål som til tider går raskere enn vår visdom. Budskapet fra Babel handler ikke bare om språk eller et tårn, det handler om å forstå, vise ydmykhet og viktigheten av å lytte til hverandre uten at arroganse kommer i veien.
Kilder: (Britannica) (Bible Study Tools) (Christianity.com) (Answers in Genesis)
Historien bak Babels tårn
Monumentet som drev menneskeheten til randen
LIVSSTIL Religion
Fortellingen om Babels tårn, er en av de mest varige og tankevekkende historiene i menneskets historie. Forankret i Første Mosebok, beskriver den en tid da alle mennesker på jorden snakket samme språk og samarbeidet om å bygge et gigantisk tårn som skulle nå helt opp til himmelen. Som svar på deres hovmod grep gud inn, ikke med ødeleggelse, men med forvirring.
Babels tårn er mer enn en eldgammel legende, det er en fortelling om menneskelig ambisjon, guddommelig inngripen og de uforutsette konsekvensene av overmot. Mens den forsøker å forklare opprinnelsen til verdens språk, advarer den også mot vår egen menneskelige natur.
Hva skjedde egentlig i Babel? Og hva avslører denne historien om menneskehetens utvikling? Klikk gjennom galleriet for å lese mer.