Til tross for dystre advarsler gir historien grunner til ikke å miste håpet
Som et av de imperiene som varte lengst i menneskehetens historie, satte Romerriket absolutt sine spor. Kulturelle bidrag innen filosofi, politikk, litteratur, kunst og arkitektur la grunnlaget for vår moderne sivilisasjon.
Det er fortsatt så mye å oppdage og sette pris på om denne epoken, spesielt oppfinnelsene og innovasjonene som fortsatt er en del av hverdagen den dag i dag. Du kan bli overrasket over å lese om hvor mange gjenstander vi bruker i dagliglivet som faktisk er fra romertiden.
Lurer du på hva de er? Klikk deg videre for å lese mer!
Det som gjør romerske oppfinnelser så fascinerende, er at mange stammer fra behov. Romerriket var i en konstant tilstand av erobring, bare behovet til de romerske legionene var omfattende.
Den territorielle utstrekningen bidro også til et nivå av kulturell utveksling og mangfold av behov, tydelig i den romerske jakten på innovasjon. Dette ser vi spesielt når vi undersøker infrastrukturelle oppfinnelser.
Kreativitet var nødvendig for å finne opp løsninger til presserende behov og bygge en innovativ infrastruktur. Disse teknologiske fremskrittene, som veier og akvedukter, brukes fortsatt som grunnlag for byplanlegging i dag.
Dette bringer oss til den første romerske oppfinnelsen som vi fortsatt bruker i dag, byplanlegging. Det fantes nok veier før romerne også, siden de var viktig frakt og handel, men det er hvordan romerne brukte veier i byplanleggingen som fortsatt er relevant i dag.
Romerne måtte finne praktiske løsninger for å knytte sammen det enorme imperiet i et sentralisert format. Veier og veinettet var grunnlaget for romersk planlegging og infrastrukturell innovasjon.
For det første var det viktig å sikre at de romerske legionene var mobile og enkelt kunne forflyttes i et stort antall. Det samme gjaldt varer, informasjon og andre nødvendigheter.
Derfor var byplanlegging i sentrum av Romerrikets metodikk for at imperiet skulle vare lenge. Det romerske veisystemet inkluderte hovedveier, som kan sammenlignes med moderne motorveier. I motsetning til i dag, bygde romerne veier som fremdeles er brukbare den dag i dag... vet ikke om dagens veier etter et par tusen år er noe særlig...
Fjerntliggende byer ble knyttet til imperiet gjennom veibyggingen, og koblet sammen mindre områder, som byer og landsbyer, gjennom det samme veinettet.
Du kjenner sikkert det gamle ordtaket: «Alle veier fører til Rom.» I dette tilfellet var det bokstavelig. Imperiets hovedstad måtte ha enkel forbindelse til hele riket.
Mye av byplanleggingen i Europa er fortsatt basert på den romerske modellen. Metodene er naturligvis videreutviklet mye siden den gang, men prinsippet er fremdeles mye det samme.
Den infrastrukturelle oppfinnsomheten stopper ikke
der. Akvedukter er et viktig element i romernes strategi for å dekke vannbehovene til hele imperiet.
Bruken av kanaler og akvedukter står fremdeles igjen i hele Europa og Nord-Afrika, men romerne søkte en måte å ikke bare lagre, men også transportere store mengder vann fra et sted til et annet.
Romerne måtte finne kreative løsninger for at vannforsyningen til byene kunne fraktes over store avstander. Akvedukter var svaret
Akveduktene er betydelige byggverk i seg selv. Den første romerske akvedukten, ble bygget en gang rundt 312 fvt. Disse akveduktene fraktet vann fra en stabil vannkilde til byene.
Vann var viktig for romerne, ikke bare som drikkevann og til sanitære behov, men også for vanning. De berømte romerske badene fikk også vann fra samme forsyningen som kom fra akveduktene.
Akkurat som veier, har akvedukter fått en rekke forbedringer siden romertiden, men prinsippene forblir praktisk talt de samme. Faktisk er mange gamle akvedukter fortsatt i bruk i dag.
Selv om det ikke nødvendigvis er infrastrukturelt, er buer en arkitektonisk signatur fra Romerriket. Historikere tilskriver oppfinnelsen en annen gammel sivilisasjon, etruskerne, som regjerte i dette området før Romerriket, men som til slutt ble absorbert av romerne.
Romerne raffinerte buen og perfeksjonerte konstruksjonen til den formen vi både gjenkjenner og bruker i dag. Faktisk er buen en av de viktigste egenskapene til romersk arkitektur og absolutt en bidragsyter til også moderne bygg.
Med buen var det mulig å bygge store bygninger uten behov for søyler. Dette sparte ikke bare mye materialer, men også tiden det tok til å reise et byggverk.
Tid var viktig også i Romerriket, ettersom rask ekspansjon var en viktig komponent i veksten til imperiet. Allsidigheten og styrken til buer, gjorde også bruken populær og utbredt.
Neste på listen er avisen. Julius Caesar beordret selv utgivelse av et statlig nyhetsbrev som ble produsert daglig og publisert til publikum på markedsplasser og torg.
Acta Diurna, løst oversatt fra latinsk til «Hva har skjedd i dag», var et slags tidsskrift, et lysningsblad som Caesar brukte for å sikre at publikum var daglig oppdatert på offisielle nyheter.
Acta Diurna inkluderte informasjon som vi finner i våre dagsaviser i dag. Informasjon om politikk, rettssaker, militære hendelser, ekteskap, dødsfall og næringsliv ble omtalt i nyhetsbrevet.
Selv om den romerske avisen var bare hugget i stein eller metall, og dagens aviser er som et tidsskrift, er likevel moderne aviser etterfølgere av Acta Diurna og er fortsatt en populær informasjonskilde for allmennheten.
Når vi snakker om informasjonsdeling og formidling, har postvesenet også opphav fra Romerriket. Det første postsystemet i historien ble etablert rundt 20 fvt av keiser Augustus.
Formålet med den første posttjenesten var å levere offisiell informasjon fra og mellom statlige myndigheter. Dette inkluderte informasjon om skatter og, selvfølgelig, etterretning.
Det første postvesenet ble brukt i tre århundrer og spredte seg over 500 romerske byer. I dag er det rikelig med nasjonale posttjenester, selv om de ikke er universelle, og hjelper oss å sende og motta post fra hele verden på få dager.
Det er sikkert ikke en overraskelse at romertallene stammer fra Romerriket, men gitt at vi fremdeles bruker tallene, kan det være interessant å vite hvorfor. Romertallsystemet var et forsøk på å lage et standardisert matematisk system som kunne læres bort til omtrent hvem som helst.
Ved å bruke tallene, ble handel og kommunikasjon i hele imperiet effektivt tilrettelagt mellom grupper med forskjellige språk og kulturer.
Selv om kristne nasjoner gikk over til arabiske tall, er bruken av romertall fortsatt utbredt, spesielt på urskiver og i andre sammenhenger!
Kilder: (World Atlas) (The Guardian) (Gray Line Rome) (National Geographic Society) (Imperium Romanum)
Gamle romerske oppfinnelser vi fortsatt bruker i hverdagen
Hvilke oppfinnelser fra romertiden bruker du i dag?
LIVSSTIL Lifestyle
Som et av de imperiene som varte lengst i menneskehetens historie, satte Romerriket absolutt sine spor. Kulturelle bidrag innen filosofi, politikk, litteratur, kunst og arkitektur la grunnlaget for vår moderne sivilisasjon.Det er fortsatt så mye å oppdage og sette pris på om denne epoken, spesielt oppfinnelsene og innovasjonene som fortsatt er en del av hverdagen den dag i dag. Du kan bli overrasket over å lese om hvor mange gjenstander vi bruker i dagliglivet som faktisk er fra romertiden.Lurer du på hva de er? Klikk deg videre for å lese mer!