Til tross for dystre advarsler gir historien grunner til ikke å miste håpet
Henrettelse er utvilsomt en brutal form for straff, men historisk sett har det også vært en metode for å demonstrere makt, enten fra en stat, en person eller en institusjon, over et person eller en ideologi. Mange av metodene har vært spesielt barbariske og grusomme, og har dømt mange til en lang, smertefull og utmattende død. Hensikten har ofte vært mer enn bare å straffe den som ble dømt til en fryktelig skjebne.
Henrettelse har også vært et virkemiddel for å skape frykt i befolkningen. Noen ganger har det viktigste målet vært å skremme folk fra å trosse makten. I Norge ble dødsstraff avskaffet i 1979, den siste henrettelsen ble utført i 1948 etter landssvikoppgjøret etter andre verdenskrig. Sivil dødsstraff ble avskaffet allerede i 1902.
I dette galleriet ser vi nærmere på noen av historiens mest brutale straffemetoder. Nysgjerrig? Klikk deg videre for flere grufulle opplysninger.
Historiske henrettelsesmetoder var ofte spesielt grusomme, brutale og smertefulle. Ofte innebar disse metodene en form for tortur, gjerne utført offentlig, som sakte førte til døden for den som ble straffet.
En av disse grufulle metodene var koking. Den dømte ble sakte senket ned i en gryte med kokende væske, og var ofte ved bevissthet gjennom store deler av lidelsen.
Gryten kunne inneholde enten kokende vann, olje, voks, vin eller til og med bly. Kroppen gikk sakte i oppløsning, i det som ble sett på som en av de mest torturerende formene for henrettelse.
Historiske kilder viser at denne metoden ble brukt på tusenvis av kristne under keiser Neros styre, den siste keiseren i Julio-Claudianske dynastiet i Romerriket.
Angivelig var denne metoden reservert for dem som hadde begått de groveste forbrytelsene, som bestialske voldshandlinger og særlig grusomme drap.
I middelalderen, spesielt mellom 1200- og 1500-tallet, ble denne metoden brukt i Frankrike, Tyskland og det romerske riket, særlig mot myntforfalskere.
Under kong Henrik VIII av Englands styre, ble også denne henrettelsesmetoden tatt i bruk. Straffen var som regel forbeholdt dem som hadde drept noen ved forgiftning.
En annen historisk henrettelsesmetode var døden gjennom fullstendig isolasjon. Denne metoden er akkurat det den høres ut som, den straffedømte ble sperret inne i et trangt rom eller hulrom og etterlatt der til vedkommende døde.
Denne metoden regnes som en forløper til dagens straff med livsvarig fengsel. Selvfølgelig blir de som i dag soner en livstidsdom i moderne fengsler mat, og får dekket sine grunnleggende behov. Her i landet er livstid 21 år, med en minstetid på 14 år.
Ved denne historiske henrettelsesmetoden døde personen sakte på grunn av mangelen på grunnleggende livsnødvendigheter som mat og vann, noe som vanligvis førte til døden gjennom sult eller dehydrering.
Et eksempel på en slik straff ble beskrevet i en utgave av National Geographic fra 1922. Reisefotografen, Albert Kahn (avbildet til høyre), dokumenterte en observasjon av denne henrettelsesmetoden.
I artikkelen beskrev Kahn en hendelse han bevitnet i Mongolia, der en kvinne ble stengt inne i en liten kasse frem til hun døde – som straff for sin forbrytelse. Og hva var forbrytelsen som førte til en så lang og smertefull død?
Jo, Utroskap.
Kahn dokumenterte hvor hjelpeløs han følte seg da han så den mongolske kvinnen be om mat. Til tross for hennes rop om hjelp, kunne han ikke gripe inn, da ville han sannsynligvis selv risikert å møte en tilsvarende skjebne.
En kinesisk avis fra tidlig på 1900-tallet beskrev også en form for straff der den dømte ble innesperret i en jernbeslått kiste. Offeret ble plassert på en måte som gjorde at de verken kunne sitte oppreist eller ligge helt ned.
En annen variant av denne metoden var å mure noen inne bak en vegg av murstein. Denne formen for henrettelse hadde en smertefull psykisk dimensjon som gjorde den særlig tiltrekkende for sadistiske bødler.
I engelsk lovgivning innebar dødsstraff for kvinner ofte at de ble brent på bålet. Menn ble derimot ofte utsatt for trekking, henging og kvartering, som først innebar at armer og ben ble tjoret til hest som dro i hver sin retning, det var trekkingen.
Deretter ble de hengt, og etter hengingen ble kroppen delt i fire deler, gjerne kokt, og deretter ble kroppsdelene satt på staker til spott og spe ved byportene som skrekk og advarsel til andre.
Visste du at rotter ble brukt til å torturere mennesker til døde? I antikken ble «død ved rotte» regnet som en av de mest brutale formene for dødsstraff.
Den dømte ble ofte plassert i et trangt rom, vanligvis et bur, der de ikke kunne bevege seg. En rotte ble deretter plassert på offerets mage, mens buret ble varmet opp.
Enten ved bruk av glødende kull eller mange tente lys ble buret opphetet, noe som gjorde rotta rasende og desperat etter å komme seg unna varmen.
I desperasjon begynte rotta å klore og gnage seg inn i kroppen i et forsøk på å komme seg ut. Til slutt førte denne pinefulle og brutale prosessen til at kroppen ble ødelagt bit for bit, helt til offeret til slutt døde av skadene og blodtap.
Rottemetoden var ganske vanlig på 1600-tallet i Nederland, særlig under den såkalte nederlandske åttiårskrigen. Militærdiktaturer i Latin-Amerika er også kjent for å ha brukt denne metoden.
Spidding var en annen historisk henrettelsesmetode, der en spiss stake ble plassert i bakken, og offeret ble plassert over staken. Kroppsvekten gjorde resten av arbeidet.
Denne prosessen, som var langsom og ekstremt smertefull, endte vanligvis først når pålen kom til overkroppen.
Metoden ble først brukt i Babylon rundt år 1772 fvt. av kong Hammurabi. Angivelig ble denne straffen ilagt en kvinne som hadde drept ektemannen og dermed dømt til døden.
Denne metoden ble også brukt flere hundre år senere. Den ble faktisk også dokumentert brukt under det armenske folkemordet tidlig på 1900-tallet.
Historisk sett har den offentlige fremvisningen av den henrettede vært en viktig del av selve henrettelsen. Det å finne metoder der døden ble forlenget og synlig for alle, handlet ikke bare om å ydmyke den straffede, det var også ment som en avskrekkelse for andre som vurderte å begå lignende forbrytelser.
Om dødsstraff faktisk har vært en effektiv avskrekkelse mot kriminalitet, verken historisk eller i dag, er uklart. Dødsstraff er fremdeles i bruk i 54 land i verden den dag i dag, men metodene er vel mer humane.
Kilder (World Atlas) (BBC) (PBS)
Skrevet i blod – historiske henrettelsesmetoder
Straffemetoder som ble brukt for å skape frykt i befolkningen
LIVSSTIL Historie
Henrettelser er utvilsomt en brutal form for straff, men historisk sett har det også vært en metode for å demonstrere makt, enten fra en stat, en person eller en institusjon, over et person eller en ideologi. Mange av metodene har vært spesielt barbariske og grusomme, og har dømt mange til en lang, smertefull og utmattende død. Hensikten har ofte vært mer enn bare å straffe den som ble dømt til en fryktelig skjebne.
Henrettelser har, og kan vel fortsatt sies å være et virkemiddel for å skape frykt i befolkningen i de landene der henrettelser fremdeles praktiseres. Noen ganger har det viktigste målet vært å skremme folk fra å trosse makten. I Norge ble dødsstraff avskaffet i 1979, den siste henrettelsen ble utført i 1948 etter landssvikoppgjøret etter andre verdenskrig. Sivil dødsstraff ble avskaffet allerede i 1902.
I dette galleriet ser vi nærmere på noen av historiens mest brutale straffemetoder. Nysgjerrig? Klikk deg videre for flere grufulle innblikk i et et utvalg av historiske henrettelsesmetoder.