De 20 enkleste landene i verden å drive forretninger i
I store deler av det 20. århundre var den kriminelle underverdenen i New York dominert av et mektig nettverk av mafiafamilier. Disse organisasjonene var dypt forankret i hemmelighold, vold og illegal virksomhet, og de holdt et jerngrep om bygge- og anleggsnæringen, fagforeninger, gambling, narkotikasmugling og mye mer. Mafiafamiliene opererte i det skjulte frem til 1963, da et vitne fra innsiden avslørte virksomheten for verden.
De holdt det gående i bare noen få tiår, men den blodige arven lever videre. I dette galleriet utforsker vi de berømte familiene som dannet den viktigste grenen av den amerikanske mafiaen, maktkampene deres og fremveksten og fallet til “Kommisjonen”, det styrende organet som forsøkte å ivareta orden blant mafiaens mektigste familier.
Galleriet gir et innblikk i nøkkelfigurene, sentrale øyeblikk og den endelige undergangen til det beryktede syndikatet. Her møter vi hensynsløse mafiasjefer, høyprofilerte svik, interne konflikter og statlig infiltrasjon. Klikk videre for å komme i gang.
Samarbeidet mellom de fem familiene hadde sitt utspring i den turbulente perioden på slutten av 1920-tallet og starten av 1930-tallet da Castellammarese-krigen brøt ut mellom rivaliserende fraksjoner i den italiensk-amerikanske underverdenen.
Castellammarese-krigen var en voldelig maktkamp om kontroll over den italiensk-amerikanske mafiaen mellom fraksjonene Joe "The Boss" Masseria (bildet) og Salvatore Maranzano. Den interne kampen varte fra 26. februar 1930 til 15. april 1931.
Denne konflikten ble oppkalt etter Maranzanos hjemby Castellammare del Golfo på Sicilia, og fant sted i New York City. Masseria var en tradisjonalist som motsatte seg endring, mens Maranzano forsøkte å restrukturere mafiaens operasjoner.
Da Maranzano gikk seirende ut, tok han kontroll over New York-mafiaen og etablerte et nytt hierarkisk system som delte byens underverden inn i fem familier. Disse ble senere oppkalt etter deres mest beryktede ledere: Bonanno, Colombo, Gambino, Genovese og Lucchese.
I Kommisjonens tidlige dager var mange medlemmer av de fem familiene innvandrere fra Italia, spesielt fra Sicilia. Noen hadde bånd til kriminelle familier på Sicilia, og de handlet ut fra en æreskodeks kjent som omertà.
Maranzanos tid som mafiasjef ble kortvarig. I 1931 ble han drept på ordre fra Charles "Lucky" Luciano (bildet), som deretter omstrukturerte og styrket organisasjonen, samtidig som han sikret sin egen posisjon.
Hver av de fem familiene opererte med en streng hierarkisk struktur. Orden og hemmelighold var av ytterste prioritet. De hadde klart definerte territorier og et organisatorisk hierarki, og rapporterte til den samme ledelsen. Bildet viser Joseph "Joe Bananas" Bonanno.
Mafiasjefen var familiens leder. Under den store sjefen var undersjefen, som håndterte den daglige driften og var ledelsens neste viktigste person. En "consigliere" fungerte som rådgiver til mafiasjefen, og var ofte en mekler som håndterte tvister.
En "capo", eller kaptein, ledet forskjellige grupper av mafiasoldater, som utgjorde ryggraden i organisasjonen. Det laveste nivået i hierarkiet bestod av medarbeidere som jobbet for mafiaen, men som ennå ikke hadde blitt formelt innlemmet. Bildet viser Meyer Lansky, som ble kalt "Mob's Accountant".
Genovese-familien bestod av de to sjefene Charles "Lucky" Luciano, som styrte familien fra 1931 til 1937, og Vito Genovese, som hadde ansvaret fra 1957 til 1969. Bonanno-familiens to fremtredende ledere var Joseph "Joe Bananas" Bonanno (bildet), som ledet familien fra 19634 til 1964, og Joseph "The Ear" Massino, som styrte fra 1991 til 2004.
Lucchese-familien hadde Tommy Gagliano som sjef fra 1931 til 1951, etterfulgt av Tommy "Three-Finger Brown" Lucchese, som hadde ansvaret fra 1951 til 1967. Gambino-familien hadde Carlo Gambino som sjef fra 1957 til 1976 og John Gotti (til venstre) fra 1986 til 2002.
Colombo-familiens viktigste sjefer var Joseph "Olive Oil King" Profaci, som hadde ansvaret fra 1931 til 1962, og Joseph Colombo (bildet), som styrte fra 1963 til 1971.
Familiene var kjent for å være forbundet med gambling, lånehai-virksomhet, pengeutpressing, prostitusjon, narkotikasmugling og drapsoppdrag. De infiltrerte legitime organisasjoner, kontrollerte fagforeninger og tok over bedrifter.
De kontrollerte for eksempel byggeindustrien, transporttjenester og avfallshåndtering. Mafiaens strenge taushetsløfte, kalt "mafiosa omertà", sørget for at de ikke ble avslørt. Å bryte omertàen ble regnet som forrædersk. Bildet i midten: John Gotti jr.
I omtrent førti år regjerte de fem familiene i New York, og deres innflytelse strakte seg langt utover den kriminelle verden. I løpet av denne tiden ble mafiafsjefer som Carlo Gambino, Vito Genovese (bildet) og Joseph Bonanno kjente navn. De stod for makt og organisert kriminalitet.
Mafiaen var dypt forankret i New Yorks sosiale og økonomiske struktur. De kontrollerte viktige bedrifter, bestakk offentlige tjenestemenn og skremte vekk rivaler. Den økonomiske boomen etter andre verdenskrig ga grobunn for vekst og utvikling.
Kriminalitet som ulovlig gambling og pengeutpressing økte, og mange bedrifter var underlagt vilkårene til mafiakontrollerte fagforeninger. Familiene dannet også sterke forbindelser til kasinoene i Las Vegas, og tjente millioner i ubeskattede inntekter fra det stadig voksende gamblingimperiet.
Myndighetene hadde prøvd å trenge inn i mafiaens indre rekker i mange år. Det hele endret seg da Joseph Valachi (til høyre), som var en soldat i Genovese-familien, ble den første som vitnet mot organisasjonen i 1963.
Valachi ga en detaljert redegjørelse for mafiaens struktur, ritualer og kriminelle aktiviteter foran en amerikansk senatskomité. Disse avsløringene kom som et stort sjokk på alle. Myndighetene satte i gang en plan for å avvikle mafiaens organiserte kriminalitet.
Dette vitnesbyrdet var et stort gjennombrudd. Vedtakelsen av loven Racketeer Influenced and Corrupt Organizations (RICO) i 1970 gjorde det juridisk mulig for myndighetene å forfølge kriminelle organisasjoner. RICO ga utvidet straff for kriminelle handlinger utført i forbindelse med en kriminell organisasjon. Den nye loven førte til en rekke domfellelser i årene som fulgte.
RICO-loven ble ytterligere forsterket av en endring i FBI-ledelsen under direktør William Webster og senere Louis Freeh. Føderale agenter begynte en storstilt kampanje om å bekjempe mafialederne. De benyttet seg av langsiktig overvåking, avlytting og informanter.
Dette ledelsesskiftet, kombinert med den økende makten til føderale påtalemyndigheter, førte til at selv de mest skjulte sjefene ikke klarte å styre unna lovens lange arm. Mektige sjefer som Anthony "Fat Tony" Salerno fra Genovese-familien og Carmine "Junior" Persico fra Colombo-familien fikk heftige fengselsdommer.
RICO-loven og flere store FBI-kampanjer på 1980- og 1990-tallet førte til at mange høytstående mafiasjefer ble arrestert. En av de mest kjente sakene var mafiakommisjonens rettssak i 1986, som felte flere av lederne i de fem familiene. Bildet viser Carlo Gambino iført håndjern.
John Gotti var kanskje det mest beryktede mafiamedlemmet fra denne epoken. Den utagerende sjefen for Gambino-familien elsket medieoppmerksomhet, og fikk kallenavnet "Teflon Don" fordi han klarte å unngå domfellelse opptil flere ganger.
I 1992 endret dette seg. Gottis undersjef, Salvatore "Sammy the Bull" Gravano, ble et viktig statsvitne. Gotti ble dømt til livsvarig fengsel.
På slutten av 1990-tallet ble de fem familiene svekket av enda flere interne svik. Stadig flere gangstere begynte å avgi forklaring for politiet i bytte mot mildere straff. Den hellige taushetskulturen omertà ble grundig brutt.
De fem familiene bor fortsatt i New York, men de er langt fra like mektige som de en gang var. Den moderne mafiaen opererer med langt større skjønn og unngår den høyprofilerte volden og medieoppmerksomheten som bidro til alle de tidligere arrestasjonene. Bildet viser Jimmy Hoffa.
I det 21. århundre har mafiafamiliene tilpasset seg de nye vilkårene. Tradisjonell mafiavirksomhet som pengeutpressing og svindel av ulike slag, begås fortsatt, men det er blitt mer vanlig å drive med nettkriminalitet, aksjesvindel og mer subtile former for økonomisk korrupsjon. Bildet viser Victoria Gotti, datteren til John Gotti.
Mafiaen er fortsatt aktiv innen visse bransjer som byggebransjen og avfallshåndtering, men det foregår på en helt annet måte enn i mafiaens storhetstid. Innflytelsen deres har blitt utfordret av andre kriminelle organisasjoner, for eksempel østeuropeiske, latinamerikanske og asiatiske syndikater. Bildet viser barnebarna til John Gotti.
Mafiaen er blitt et viktig tema i populærkulturen, for eksempel i filmer som "Gudfaren" og "Goodfellas" og i TV-serier som "The Sopranos". Disse skildringene holder mytologien til de fem mafiafamiliene i USA live. De er en integrert del av USAs historie.
Historien om New Yorks fem familier handler om makt, ambisjoner og undergangen deres. De oppstod fra de voldelige gjengkrigene på 1920-tallet og hadde sin storhetstid som herskere over byens underverden i de neste tiårene. Innflytelsen deres i byen var enorm. Bildet viser Meyer Lansky.
Myndighetene prioriterer fortsetter overvåkning og straffeforfølgelse av organisert kriminalitet. Det som en gang var et mektig imperium, er i ferd med å smuldre opp.
Restene av de fem familiene lever videre, men deres tid som de mektigste i New Yorks underverden er for lengst historie. At de fortsatt forbløffer og fascinerer et stort publikum, er hevet over tvil.
Kilder: (History) (Britannica) (Biography)
New Yorks underverden: Historien om byens fem mafiafamilier
Kommisjonen fremvekst og fall
LIVSSTIL Kriminalitet
I store deler av det 20. århundre var den kriminelle underverdenen i New York dominert av et mektig nettverk av mafiafamilier. Disse organisasjonene var dypt forankret i hemmelighold, vold og illegal virksomhet, og de holdt et jerngrep om bygge- og anleggsnæringen, fagforeninger, gambling, narkotikasmugling og mye mer. Mafiafamiliene opererte i det skjulte frem til 1963, da et vitne fra innsiden avslørte virksomheten for verden.
De holdt det gående i bare noen få tiår, men den blodige arven lever videre. I dette galleriet utforsker vi de berømte familiene som dannet den viktigste grenen av den amerikanske mafiaen, maktkampene deres og fremveksten og fallet til “Kommisjonen”, det styrende organet som forsøkte å ivareta orden blant mafiaens mektigste familier.
Galleriet gir et innblikk i nøkkelfigurene, sentrale øyeblikk og den endelige undergangen til det beryktede syndikatet. Her møter vi hensynsløse mafiasjefer, høyprofilerte svik, interne konflikter og statlig infiltrasjon. Klikk videre for å komme i gang.