Det å få barn gir mange en mening med livet, og de følelsesmessige belønningene ved å få barn, gjør innsatsen helt verdt det. Det å bringe et barn til verden er imidlertid en enorm forpliktelse, ikke minst på grunn av kostnadene det medfører. I USA er den gjennomsnittlige årlige kostnaden for å oppdra et barn på tvers av alle delstater ca. 230 000 kroner. Bolig og barnepass er blant de dyreste utgiftene. Totalkostnadene varierer derimot enormt avhengig av hvilken delstat du bor i. Vurderer du å stifte familie, men er bekymret for økonomien?
Klikk deg gjennom galleriet og finn ut hva du må bruke penger på, og oppdag hvor det er dyrest og billigst for arbeidende foreldre i USA å få barn.
Artikkelen kan være interessant som et sammenligningsgrunnlag. Det er enorme forskjeller mellom amerikansk og norsk familiepolitikk, der USA har færre insentiver som permisjoner og økonomiske tilskudd.
Det å få barn bringer enorm glede, kjærlighet og mening med livet. Det kan faktisk være en følelsesmessig givende opplevelse, men det kan også bli veldig kostbart.
Det betydelige økonomiske ansvaret som følger med å få barn bør aldri undervurderes. Utgiftene til barnepass er betydelige.
For de fleste par, vil det å bringe et barn til verden bety å tilpasse livsstilen for å imøtekomme det nye familiemedlemmet. Det kommer til å blir store endringer i økonomien.
Selv om ingen foreldre kan kontrollere inflasjon, prisstigning og generelle levekostnader, kan det å forstå hvor pengene går og planlegge fremover utgjøre en stor forskjell når man stifter familie.
Det å ønske en nyfødt velkommen innebærer en rekke utgifter. Bare kostnadene med å føde kan være uoverkommelige hvis du ikke har en tilstrekkelig helseforsikring, og selv da er sluttsummen avhengig av detaljene i forsikringspolisen. (Det er som kjent begrenset med offentlig helsehjelp i USA, det aller meste er basert på dyre forsikringer.)
Det kan være dyrt å kjøpe babyartikler og lage til et barnerom. Viktige ting som en barneseng og en madrass, sengetøy, pluss ting som en barnevogn, vil tære på budsjettet allerede fra starten av.
Andre nødvendigheter, som bleier, blir en løpende utgift. Det finnes mange valgmuligheter, og i løpet av et bleieår kan du forvente å måtte ut med en del tusen.
I tillegg til en barneseng, vil et barneværelse sannsynligvis ha et stellebord, ammepute, lekematte og rullegardin, blant annet. Alt må kjøpes inn.
Etter hvert som de vokser, vil et spedbarn sannsynligvis sette pris på en egen vippestol. Disse inkluderer elektriske vippestoler – kule, men langt fra billige.
Klær vil raskt gjøre innhugg i budsjettet. Små barn vokser ikke bare ut av klærne, de kan også ødelegge dem. Det å fylle opp garderoben kan bli en fast utgiftspost.
Det samme gjelder for fottøy. Små barn vokser ut av skoene hver tredje til sjette måned i vekstperioder. Ikke gå på kompromiss med kvaliteten. Dårlig tilpasset eller fottøy av dårlig kvalitet, kan føre til ubehag, tretthet og til og med langvarige fotproblemer.
Babymat gjør også et større innhugg i budsjettet. Selv sparsommelige par kan forvente å måtte bruke en betydelig sum penger for å holde den nyfødte babyen sunn med næringsrik mat.
Et kjøretøy er et must for de fleste familier. I USA er det obligatorisk at et barn sikres i et godkjent barnesete som er ordentlig festet til kjøretøyet. Aldersgrenser varierer fra delstat til delstat.
For arbeidende foreldre er barnepass ofte den største utgiften etter bolig. Det er en nødvendig utgift. Heltidsbarnehage kan koste mellom 4000 og 15 000 kroner i måneden. De aller beste barnehagene kan være enda dyrere.
Kostnadene for førskoleprogrammer er tilsvarende priset. Kostnadene er i stor grad av om barnehagen er en privat institusjon eller en del av et offentlig skolesystem.
Selv om offentlig skolegang i USA er gratis, kan det likevel påløpe andre kostnader. Foreldre kan bruke mellom 6500 til 15 500 kroner per elev per skoleår på andre kostnader knyttet til plass på disse bestemte utdanningsinstitusjonene.
For eksempel kan tilleggskostnader omfatte transport, skolemateriell, ting som notatbøker, penner og ryggsekker og daglig skolemat.
Nå til dags ser man sjelden et barn uten mobil. Foreldre bør anse det som obligatorisk å kjøpe en mobiltelefon til barna.
Diverse utgifter kan omfatte idrettslag og -utstyr og fritidsaktiviteter, for eksempel musikk- eller dansetimer.
Sommerleirer i USA er en stor greie. Det antas å fremme personlig vekst, fremme karakterbygging og smi varige vennskap. Opplevelsen er imidlertid ikke billig. I gjennomsnitt koster sommerleir 500 til 5000 kroner per uke for dagleirer, 10 000 til 20 000 kroner per uke for overnattingsleirer og alt fra 20 000 til 50 000 kroner per uke for reiser til utlandet.
Når det gjelder to arbeidende foreldre som oppdrar ett barn, er den gjennomsnittlige årlige kostnaden på tvers av alle delstater ca. 230 000 kroner. Men hvor du bor kan utgjøre en stor forskjell.
For eksempel koster det nesten 360 000 kroner per år å oppdra et barn i Massachusetts, ifølge den nettbaserte plattformen SmartAsset for økonomisk informasjon og rådgivning. Dette gjør Massachusetts til den dyreste delstaten i landet å ha barn.
Mer enn halvparten av denne kostnaden tilskrives barnepass (215 000 per år), som også er den høyeste av alle delstatene.
Etter Massachusetts ligger Hawaii på (195 920 kr), Connecticut (195 540 kr), New York (178 210 kr), Colorado (166 200), Minnesota (157 220) og Washington (154 630) som de nest dyreste delstatene når det gjelder barnepass.
Den billigste staten i USA å oppdra et barn i er Mississippi. Årlige kostnader beløper seg til 161 510 kroner. Igjen er barnepass den dyreste utgiften, på rundt 47 250 kroner.
På en god andreplass ligger Arkansas, hvor det i gjennomsnitt koster 174 240 kroner per år å oppdra et barn, etterfulgt av Louisiana (179 180 kroner), Kentucky (185 880 kroner), Alabama (186 530 kroner), Sør-Dakota (190 080 kroner), Kansas (194 940 kroner), Tennessee (195 250 kroner), Oklahoma (195 350 kroner) og West Virginia (195 580 kroner).
I tillegg til barnepass er det anslått at et barn trenger ytterligere 174 240 kroner per år i Arkansas og 179 180 kroner i Louisiana.
Effektiv økonomistyring, å følge budsjetteringstips og statlig støtte kan hjelpe foreldre med å håndtere kostnader på alle nivåer.
Bolig, mat og barnepass, som allerede er blant de største utgiftene for familier, vil fortsette å stige, noe som tvinger mange potensielle foreldre til å revurdere budsjettene og de langsiktige økonomiske planene.
Det å utvikle og pleie gode vaner for pengehåndtering tidlig, er derfor avgjørende for forberedelsene til de langsiktige kostnadene ved å få barn.
Kilder: (Investopedia) (Western Southern) (SmartAsset) (Visual Capitalist) (Parents)
Hvor mye koster det å få barn i USA?
Det er store kostnadsforskjeller i forhold til hvor du bor i USA
LIVSSTIL USA
Det å få barn gir mange en mening med livet, og de følelsesmessige belønningene ved å få barn, gjør innsatsen helt verdt det. Det å bringe et barn til verden er imidlertid en enorm forpliktelse, ikke minst på grunn av kostnadene det medfører. I USA er den gjennomsnittlige årlige kostnaden for å oppdra et barn på tvers av alle delstater ca. 230 000 kroner. Bolig og barnepass er blant de dyreste utgiftene. Totalkostnadene varierer derimot enormt avhengig av hvilken delstat du bor i. Vurderer du å stifte familie, men er bekymret for økonomien?
Klikk deg gjennom galleriet og finn ut hva du må bruke penger på, og oppdag hvor det er dyrest og billigst for arbeidende foreldre i USA å få barn. Artikkelen kan være interessant som et sammenligningsgrunnlag. Det er enorme forskjeller mellom amerikansk og norsk familiepolitikk, der USA har færre insentiver som permisjoner og økonomiske tilskudd.