De 20 enkleste landene i verden å drive forretninger i
Dødstallene i Gaza er rystende. Per april 2025 har over 62 000 palestinere blitt drept, og titusenvis antas å være fanget under ruinene eller i områder som er utilgjengelige for redningsarbeidere. Informasjonskontoret til myndighetene i Gaza, anslår at maksimalt tre fjerdedeler av de drepte har blitt identifisert, resten er fortsatt savnet i det omfattende ødeleggelsene.
Blant de skadde er det hundretusener, mange blir liggende og dø på grunn av blokaden som hindrer all nødhjelp, inkludert livsviktige medisinske forsyninger. Det er høye forekomster av amputasjoner og andre medisinske inngrep som utføres uten bedøvelse eller grunnleggende utstyr, mens internasjonale organisasjoner trygler Israel om å slippe nødhjelp inn i Gaza. Sult har også krevd mange liv, ettersom lange perioder uten mat eller medisiner rammer de mest sårbare hardest.
Skadene er enorme, og eksperter hevder at dette er ulikt noen annen krig vi har vært vitne til i moderne historie. Så hva nå? Hva er det som gjør at slutten på krigen virker så fjern? Klikk deg gjennom bildegalleriet for å lese mer denne tragedien.
Etter 15 måneder med brutal krig i Gaza ble det inngått en våpenhvileavtale mellom Israel og Hamas, som er det styrende organet i Gaza. Avtalen trådte i kraft 19. januar.
På det tidspunktet hadde over 60 000 palestinere blitt drept, mer enn 110 000 var blitt såret, og antallet savnede og antatt døde palestinere oversteg 15 000.
På Vestbredden, hvor en omfattende israelsk kampanje fant sted samtidig som en kollektiv avstraffelse, ble nærmere 1000 palestinere drept i løpet av samme periode, og over 7000 ble skadet. I Israel ble 1139 mennesker drept i angrepet Hamas utførte 7. oktober 2023.
Skadeomfanget på infrastrukturen i Gaza er enormt. Per januar 2025, var nesten alle hjem i Gaza enten ødelagt eller påført store skader. Alle sykehus hadde blitt angrepet, og bare 50 % var delvis funksjonelle. Over 80 % av næringsbyggene, nærmere 90 % av skolene og omtrent 70 % av veiene var fullstendig ødelagt.
I Gaza ble majoriteten av befolkningen på 2,3 millioner mennesker, hvorav nær 50 % er barn, fordrevet fra hjemmene sine. De fleste bor nå i telt, skolebygninger, på sykehusområder eller på offentlig grunn.
Siden 2007 har Israel opprettholdt full kontroll over Gaza etter det demokratiske valget der Hamas vant. Området har siden vært under en streng blokade fra israelske myndigheter. Alt og alle som beveger seg inn og ut av Gaza, til lands, til vanns og i lufta, er underlagt svært strenge restriksjoner.
Siden angrepet Hamas utførte mot Israel i oktober 2023, har Israels statsminister Benjamin Netanyahu ført en krig som Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har klassifisert som folkemord. Netanyahu har uttalt at han ønsker å gjøre Gaza til et «øde land».
Gaza består av fem guvernementer: Gaza by, Khan Younis, Rafah, Deir el-Balah og Nord-Gaza. I Nord-Gaza ligger flyktningleiren Jabalia, den største flyktningleiren på Gazastripen, som ble utsatt for ekstremt harde luftangrep.
Gaza by er det største området i Gaza, og var hjem for nesten halvparten av befolkningen i området. Al-Shifa, det største sykehuset i Gaza lå i Gaza by, men det ble ødelagt av israelske luftangrep.
Khan Younis var hjem for en fjerdedel av befolkningen i området og rommet Gazas nest største flyktningleir, hvor det bodde 90 000 mennesker. Rafah er det sørligste distriktet, og det var hit store deler av befolkningen ble presset under ulike faser av krigen.
Over 30 % av Gaza har blitt erklært som en buffersone av israelske myndigheter, noe som har utvidet offensiven og presset de fordrevne palestinerne enda lenger inn i allerede tett befolkede områder.
Tallene over drepte og sårede fra Gazas helsedepartement har gjentatte ganger blitt bestridt av israelske myndigheter, til tross for at de er bekreftet og sitert av FN og andre internasjonale organisasjoner.
Det å telle drepte og sårede blir stadig vanskeligere i det totale kaoset som råder i Gaza, der kontinuerlige luftangrep mot fordrevne mennesker gjør løpende registrering nærmest umulig. Mangelen på fungerende sykehus gjør situasjonen enda mer komplisert.
Til tross for at sykehus er beskyttet under internasjonal lov, har Israel gjentatte ganger angrepet medisinske fasiliteter og anklaget Hamas for å bruke sykehusene til å skjule soldater. Det har ikke blitt fremlagt bevis for dette, og internasjonale organisasjoner har gjentatte ganger avvist disse påstandene.
I tillegg til de palestinerne som dør i luftangrep, dør mange også av naturlige årsaker og som følge av krigens indirekte virkninger, som mangel på livsviktig medisinsk behandling, underernæring, sult og hypotermi. Disse dødsfallene blir ikke regnet med i de offisielle tapstallene for krigen.
Så, hva skjer nå? Den opprinnelige våpenhvileavtalen som trådte i kraft i januar, selv om den var midlertidig, ble brutt av Israel den 18. mars. Qatar, som har vært en sentral megler i våpenhvileforhandlingene, anklaget Israel for å ikke overholde den gjensidige avtalen.
Til tross for utpekingen av sikre soner i Gaza, har disse tett befolkede områdene gjentatte ganger blitt rammet av luftangrep, inkludert Al-Mawasi, hvor tusenvis av palestinere hadde søkt midlertidig tilflukt.
På grunn av Israels gjentatte angrep på internasjonale hjelpearbeidere, ble FN tvunget til å trekke ut sitt utenlandske personell, da de ikke lenger kunne garantere for sikkerheten. FN beskriver situasjonen i Gaza som «den mest alvorlige humanitære krisen».
I løpet av krigen har Israel gjentatte ganger blokkert nødhjelp fra å komme inn i Gaza. Hamas har anklaget Israel for å forsøke å sulte befolkningen i Gaza. Israels forsvarsminister, Israel Katz, har flere ganger gjentatt at Israels strategi er å forhindre hjelp i å nå Gaza, noe som, ifølge Røde Kors, utgjør en offentlig innrømmelse av en krigsforbrytelse.
Forhandlingene om å få en fullstendig slutt på krigen har blitt stanset flere ganger av israelske myndigheter. Hamas holder fast ved sitt absolutte krav: enhver våpenhvileavtale må innebære en slutt på krigen. Israel på sin side hevder at Hamas fortsetter å avvise våpenhvileavtaler som krever at gruppen avvæpnes.
I april 2025 har Qatar og Egypt, som er sentrale meglere i våpenhvileprosessen, lagt fram et nytt avtaleforslag. Denne innebærer en våpenhvile som skal vare mellom fem og sju år.
Avtalens betingelser inkluderer løslatelse av alle gjenværende israelske gisler i bytte mot palestinske fanger i israelske fengsler (minst én av fire palestinere har på et tidspunkt blitt arrestert av israelske myndigheter), en slutt på krigen og Israels tilbaketrekning fra Gaza.
Samtidig fortsetter israelske luftangrep å være svært intensive over hele Gaza, og dødstallene har steget kraftig gjennom april, forsterket av USAs betingelsesløse støtte til Israels krigsinnsats.
Israelske luftangrep retter seg ikke bare mot mennesker, men også mot den gjenværende infrastrukturen og kritisk utstyr, som bulldosere og maskiner. Hamas hevder at dette er et bevisst forsøk på å hindre redningsarbeid og gjenoppbygging.
Israel viser ingen tegn til å stanse offensiven, ettersom stridsvogner fortsetter å utvide buffersonen betydelig. Droner surrer over Gaza døgnet rundt, og luftangrepene pågår kontinuerlig.
Netanyahu gjentok sin holdning i april 2025: Krigen vil ikke avsluttes før hele Hamas er ødelagt og de gjenværende gislene er returnert. Hamas på sin side har sagt at de resterende gislene bare frigis dersom Israel forplikter seg til å avslutte krigen.
Problemet med Netanyahus holdning er at hans administrasjon i stor grad anser hele Gazas befolkning som en del av Hamas på et eller annet vis, til og med barn. Dette gjenspeiles i hvordan luftangrepene har blitt utført, der et overveldende antall av de drepte er barn.
Hamas har allerede gått med på å overlate styringen av Gaza til en hvilken som helst palestinsk myndighet som blir utpekt i en våpenhvileavtale. Likevel er også dette et punkt Netanyahu motsetter seg, da han ønsker full kontroll over Gaza i fremtiden.
Sammen med den amerikanske presidenten Donald Trumps uttalte ønske om å overta Gaza og utvikle det til å bli «Rivieraen i Midtøsten», uten palestinere, er det vanskelig å se hva fremtiden bringer for Gaza og det palestinske folket, og når krigen vil ta slutt.
Kilder: (Al Jazeera) (BBC) (France 24) (CNN) (PBS) (AP News) (NPR)
Hva er det som forhindrer slutten på krigen i Gaza?
Titusenvis døde og hundretusener såret
LIVSSTIL Israel-Palestina
Dødstallene i Gaza er rystende. Per april 2025 har over 62 000 palestinere blitt drept, og titusenvis antas å være fanget under ruinene eller i områder som er utilgjengelige for redningsarbeidere. Informasjonskontoret til myndighetene i Gaza, anslår at maksimalt tre fjerdedeler av de drepte har blitt identifisert, resten er fortsatt savnet i det omfattende ødeleggelsene.
Blant de skadde er det hundretusener, mange blir liggende og dø på grunn av blokaden som hindrer all nødhjelp, inkludert livsviktige medisinske forsyninger. Det er høye forekomster av amputasjoner og andre medisinske inngrep som utføres uten bedøvelse eller grunnleggende utstyr, mens internasjonale organisasjoner trygler Israel om å slippe nødhjelp inn i Gaza. Sult har også krevd mange liv, ettersom lange perioder uten mat eller medisiner rammer de mest sårbare hardest.
Skadene er enorme, og eksperter hevder at dette er ulikt noen annen krig vi har vært vitne til i moderne historie. Så hva nå? Hva er det som gjør at slutten på krigen virker så fjern? Klikk deg gjennom bildegalleriet for å lese mer denne tragedien.