Til tross for dystre advarsler gir historien grunner til ikke å miste håpet
Hvis du ikke har for vane å lese akademiske tidsskrifter, har du kanskje ikke tenkt så mye på om innholdet er viktig. Det er imidlertid vanskelig å overdrive betydningen av akademiske artikler. De brukes faktisk til å danne grunnlag for beslutningstaking om alle slags viktige saker som påvirker hverdagen til oss alle sammen.
Publisering av falske akademiske studier, er dessverre et økende problem i akademia. Spesielt innen medisin, der klarer svindlere å publisere falskt innhold og dermed undergrave forskningen til ekte forskere, som gjør et svært viktig arbeid.
Nysgjerrig? Sjekk ut dette galleriet for å lese mer.
Når det gjelder å ta viktige beslutninger innen medisinsk industri, er vitenskapelig litteratur en uvurderlig ressurs.
Det er faktisk i vitenskapelige artikler, at ekspertene introduserer viktige nye ideer og diskuterer forskning som kan redde liv.
I løpet av det siste tiåret, har det dessverre vært en økning i spredningen av falske vitenskapelige studier som publiseres i faglitteratur og tidsskrifter.
Virksomheter som produserer falske dokumenter, såkalte papirmøller (fra paper mills), skaper enorme problemer, fordi de undergraver litteraturen som mange interessenter er avhengige av. Dokumentasjonen danner grunnlag for å ta viktige avgjørelser som påvirker mange menneskeliv.
De falske dokumentene kan være veldig vanskelige å detektere. Selv når et falskt dokument oppdages, er tidsskriftene ofte trege med å trekke artikkelen tilbake.
Gitt de alvorlige, faktiske konsekvensene av denne type forbrytelser, er kampen i gang for å finne en løsning.
Som tidligere nevnt, er falske vitenskapelige artikler ofte svært vanskelige å oppdage. Dette betyr at det kan være vanskelig å vite det nøyaktige omfanget av problemet.
ifølge databasen Retraction Watch, ble det første, mistenkte falske dokumentet publisert i 2004.
Databasen Retraction Watch, beskriver dokumenter som er trukket tilbake og drives av Center for Scientific Integrity, det veldedige holdingselskapet som står bak Retraction Watch.
Siden den gang, har det vært forskjellige forsøk på å fastslå omfanget av problemet, selv om ingen av tallene er sikre.
Til tross for at vi er usikre på det totale antallet, kan vi være ganske sikre på at problemet stadig blir verre. Denne trenden er for eksempel tydelig i data levert av det store akademiske forlaget Taylor & Francis.
I følge direktøren for publiseringsetikk og integritet hos Taylor & Francis, handlet ingen av etikksakene som ble eskalert til teamet hennes i 2019 om papirmøller.
I 2023, utgjorde imidlertid falske dokumenter nesten halvparten av etikksakene som kom til hennes avdeling.
Når det gjelder hvilke akademiske felt som angripes oftest, viser data fra analytikerne at felt relatert til kreft og medisin, er hardest rammet.
Faktisk bremser falske dokumenter fremgangen i viktig forskning, som skule ha bidratt til å redde millioner av liv med medisiner og terapi.
I juli 2022 vitnet den australske forskeren Jennifer Byrne, foran det amerikanske kongressen.
Kongressen fikk hørte at nesten 6 % av 12 000 gjennomgåtte dokumenter om kreftforskning, inneholdt feil som kan bety at falske aktører, papirmøller, kan ha vært på banen.
Selv om publisering av falske dokumenter helt klart har alvorlige konsekvenser innen bransjen, er det viktig å ikke overse konsekvensene for den enkelte.
Jennifer Byrne måtte for eksempel stenge kreftforskningslaboratoriet sitt i 2017, fordi temaet bak forskningen hennes hadde blitt et mål for disse aktørene.
Hun hadde forsket og skrevet om et bestemt gensett i tjue år før hun måtte legge ned.
Så hva kan gjøres for å løse problemet? På den ene siden kan interessenter utnytte teknologi for å forbedre deteksjon av falske dokumenter.
Noen utgivere, har faktisk allerede begynt å dele data og teknologier seg imellom i et forsøk på å bekjempe svindel.
Nye teknologibedrifter bidrar også i denne kampen. For eksempel tilbyr det Berlin-baserte vitenskapelige konferanse- og kommunikasjonsselskapet Morresier, integritetsverktøy som kontrollerer forskningsdokumenter.
Det finnes også spesifikke kontrollverktøy tilgjengelig, for eksempel Signals fra selskapet Research Signals og Papermill Alarm fra Clear Skies.
Det virker imidlertid klart at falske dokumenter fortsatt vil være et problem så lenge det finnes en etterspørsel.
Så lenge akademisk arbeid er prisgitt publisering for profitt, vil det dessverre fortsatt være etterspørsel etter falske dokumenter.
For å få slutt på dette problemet, kan det være nødvendig ikke betale utgivere for å ta imot dokumenter og studier og heller behandle dem som offentlige tjenester til et felles gode.
Per i dag, har forlagene et økonomisk insentiv til å akseptere akademiske artikler med de mest oppsiktsvekkende resultatene, selv om de mistenker at innholdet kan være mistenkelig.
Gitt at det er mer enn 50 000 tidsskrifter på markedet, vil noen som ønsker å selge falske dokumenter til slutt finne noen kjøpere.
Kilder: (Live Science)
Effekten falske studier har på vitenskapelig forskning
Hvordan falske dokumenter skaper kaos i akademiske tidsskrifter
LIVSSTIL Australia
Hvis du ikke har for vane å lese akademiske tidsskrifter, har du kanskje ikke tenkt så mye på om innholdet er viktig. Det er imidlertid vanskelig å overdrive betydningen av akademiske artikler. De brukes faktisk til å danne grunnlag for beslutningstaking om alle slags viktige saker som påvirker hverdagen til oss alle sammen.
Publisering av falske akademiske studier, er dessverre et økende problem i akademia. Spesielt innen medisin, der klarer svindlere å publisere falskt innhold og dermed undergrave forskningen til ekte forskere, som gjør et svært viktig arbeid.
Nysgjerrig? Sjekk ut dette galleriet for å lese mer.