De 20 enkleste landene i verden å drive forretninger i
Annie Jacobsens bok fra 2024, «Nuclear War: A Scenario», utforsker den katastrofale virkeligheten av total atomkrig gjennom en detaljert og trinnvis fremstilling. Boken retter et kritisk blikk mot kjernevåpenavskrekking, og understreker faren for feilvurderinger samt den økende trusselen fra ledere som Kim Jong Un. Midt i de dystre spådommene trekker Jacobsen likevel frem historiske vendepunkter, som Ronald Reagans skritt mot nedrustning, og gir et glimt av håp i arbeidet med å forhindre global ødeleggelse.
Bla gjennom galleriet for å se hvordan Jacobsens urovekkende scenario tvinger oss til å møte dagens atomtrusler og vurdere hvilke valg som fortsatt kan redde oss.
Annie Jacobsen er en anerkjent gravende journalist og forfatter, kjent som finalist for Pulitzer-prisen i 2016. Utover sitt forfatterskap bidrar hun til TV, hvor hun produserer anerkjente serier som «Tom Clancy's Jack Ryan» for Amazon Studios og «Clarice» for CBS.
Jacobsens Nuclear War: A Scenario, skildrer levende forløpet av en atomkonflikt. Strukturert som et gripende drama, spenner boken over 72 minutter fra den første utskytingen til nedslaget og strekker seg over århundrer, der den forestiller seg menneskehetens dystre marsj mot utryddelse.
Jacobsen skrev Nuclear War under COVID-19-pandemien. mens hun forsket på spanskesyken i 1918. Parallellene mellom de to katastrofene, som begge ble ansett som usannsynlige å gjenta seg, inspirerte utforskningen av menneskehetens evne til ødeleggelse i moderne sammenhenger.
Atomkrig, som en gang ble ansett som usannsynlig, har igjen blitt en global bekymring. Flere tiår etter den kalde krigen, fremsetter verdenslederne nå trusler om våpen som kan utløse katastrofale kjedereaksjoner, og gjenspeiler frykten som ble fremhevet i Christopher Nolans film «Oppenheimer» (2023).
Nuclear War, argumenterer for at muligheten for ødeleggelse ikke er et spørsmål om «hvis», men «når.» Til tross for dette dystre synet understreker Jacobsen at hennes hensikt med å skrive boken, er å fremme dialog og bidra til å forhindre en slik katastrofal fremtid.
Konseptet «gjensidig garantert ødeleggelse» støtter en kontroversiell tro: atomvåpen, til tross for den apokalyptiske kraften, kan ha forhindret en tredje verdenskrig. Ved å sikre gjensidig ødeleggelse fungerer deres eksistensen av disse våpnene faktisk som en avskrekkelse mot global konflikt.
Noen hevder at menneskehetens tilbakeholdenhet i tiårene siden Hiroshima og Nagasaki, beviser en aversjon mot selvdestruksjon. Til tross for å besitte apokalyptiske våpen, har atommakter unngått å gjenta slik ødeleggelse i strid, noe som reflekterer en forsiktig tankegang.
Jacobsen utfordrer tradisjonelle syn på kjernefysisk avskrekking. Samtidig som hun anerkjenner rollen atomarsenalet har til å forhindre verdenskrig, argumenterer hun for nytenkning, ettersom konseptet oppsto i en tid med kun to kjernefysiske makter: USA og Sovjetunionen.
For øyeblikket har ni land atomvåpen, og dersom Iran utvikler dem, vil antallet øke til 10, hvert av dem med betydelige risikoer. Jacobsen advarer om at tidligere tilbakeholdenhet ikke garanterer fremtidig sikkerhet, og understreker behovet for handling for å håndtere den økende trusselen.
Fra Nord-Koreas missiloppskytinger til Donald Trumps utvekslinger med Kim Jong Un, og Vladimir Putins atomadvarsler midt i krigen i Ukraina, hevder eksperter at verden kan være nærmere Armageddon enn under Cubakrisen.
«For å sitere FNs generalsekretær», sier Jacobsen, «vi er én feilberegning, én misforståelse unna atomutslettelse.»
Feilberegninger i atomkrig kan føre til ødeleggende konsekvenser. I 1983 sto den sovjetiske oberstløytnanten Stanislav Petrov overfor et slikt øyeblikk da varslingssystemer feilaktig indikerte at USA hadde avfyrt fem Minuteman interkontinentale ballistiske missiler mot Sovjetunionen.
Militær protokoll krevde at den sovjetiske oberstløytnanten Petrov rapporterte signaler om et innkommende amerikansk angrep, med risiko for et gjengjeldelsesangrep. Ved å trosse ordre, valgte han først å verifisere advarslene, og bekreftet til slutt at de var falske, noe som avverget en potensielt atomkatastrofe.
Atomakter bruker redundanssystemer for å forhindre oppskytninger basert på enkeltsignaler eller individuelle beslutninger. Likevel er ingen systemer feilfrie, selv med disse sikkerhetstiltakene forblir det utfordrende å skille et reelt angrep fra en falsk alarm, noe som gir rom for katastrofale feilvurderinger.
«Launch on Warning»-politikken innebærer at USA iverksetter et kjernefysisk angrep så snart tidlige varslingssensorer oppdager et innkommende angrep. Denne tilnærmingen unngår å måtte absorbere et kjernefysisk angrep før man gjengjelder, ved å slå tilbake mot angriperen umiddelbart etter at trusselen er oppdaget.
USAs forsvarsdepartement presiserer at det ikke fullt ut er avhengig av en «launch-under-attack»-policy, men beholder muligheten til å forberede og potensielt avfyre atomvåpen før et atomangrep treffer. Selv som en mulighet fortsetter denne tilnærmingen å vekke intens debatt.
Jacobsens Nuclear War skiller seg ut ved å undersøke hvordan en atomkrig ville sett ut, snarere enn hvorfor den kunne oppstå. For å forankre scenariet i virkeligheten intervjuet hun eksperter og utforsket hvilket land eller leder som potensielt kunne ta det første steget.
Blant svarene skilte Richard Garwins seg ut. En fysiker hvis arbeid bidro til utviklingen av hydrogenbomben, reflekterte han over den enorme kraften til et våpen så destruktivt at det krevde en atombombe for å utløse detonasjonen.
Garwin, en fremtredende skikkelse innen kjernevåpenvitenskap, har vært rådgiver for alle amerikanske presidenter om atomvåpen siden Eisenhower. Da Annie Jacobsen spurte ham om det mest sannsynlige atomscenariet, var hans iskalde svar: «Den gale kongen.»
Selv om det er betryggende å tro at globale ledere prioriterer sin arv fremfor kjernefysisk ødeleggelse, er virkeligheten mer kompleks. På både psykologisk og ideologisk nivå kan selvoppholdelsesdrift og evnen til å utslette verden eksistere side om side, og skape et urovekkende paradoks.
Adolf Hitler skal ha sagt: «Vi kan bli ødelagt, men hvis vi blir det, skal vi dra med oss en verden, en verden i flammer.» Selv om han manglet midlene til global tilintetgjørelse, har dagens ledere den makten, noe som reiser urovekkende spørsmål om deres vilje til å bruke den.
I sin bok identifiserer Jacobsen Garwins «Gale konge» som Nord-Koreas Kim Jong Un. Hun hevder at hans ustabile lederskap utgjør en betydelig risiko, og understreker den skremmende realiteten at når en atomkrig starter, slutter vanlige regler å gjelde.
Selv om atomtesting har spesifikke regler, som å varsle naboland for å forhindre at oppskytinger tolkes som angrep, er disse retningslinjene avgjørende under økte spenninger. Ved starten av Ukraina-krigen utsatte både USA og Russland planlagte tester for å unngå å eskalere konflikten.
I løpet av de 18 månedene Jacobsen brukte på å skrive Nuclear War, skjøt Nord-Korea opp over 100 missiler uten å gi forhåndsvarsel, noe som er et klart brudd på normene for atomtesting. Jacobsen beskriver denne urovekkende uforutsigbarheten som ekte «Gal Konge»-oppførsel.
Til tross for de dystre realitetene som skisseres i Nuclear War, opprettholder Jacobsen håpet om at atomkrig kan forhindres. Hun sporer veien til forebygging tilbake til Ronald Reagan, hvis lederskap gir viktige innsikter for å avverge en slik katastrofe.
Jacobsen fremhever et glimt av håp i konseptet om Reagan-reverseringen. Opprinnelig en sterk tilhenger av atomopprustning, endret president Reagans perspektiv seg dramatisk etter å ha sett TV-filmen «Dagen etter» (1983), som skildret følgene av en atomkrig.
Dagen etter, skildret de dystre konsekvensene av en atomkrig mellom Sovjetunionen og USA. Til tross for motstand fra eget kabinett, så Reagan filmen, og fremstillingen påvirket ham dypt, han noterte i dagboken sin at den gjorde ham deprimert.
Reagan forvandlet fortvilelsen til handling og tok kontakt med Mikhail Gorbatsjov, som var den siste lederen av Sovjetunionen. Deres møte markerte et vendepunkt, og reduserte den globale beholdningen av atomvåpen fra en topp på 60 000 stridshoder i 1986 til omtrent 12 000 i dag.
Jacobsen ser for seg en ny Reagan-reversering, drevet av globalt samarbeid og en kollektiv forståelse av farene ved atomkrig. Slike tiltak kan styre menneskeheten bort fra dagens kurs og gi håp om en tryggere fremtid for alle.
Kilder: (The Guardian) (Big Think) (Arms Control Association)
Slik kan en atomkrig på 2000-tallet se ut
Til tross for dystre advarsler gir historien grunner til ikke å miste håpet
LIVSSTIL Krigføring
Annie Jacobsens bok fra 2024, «Nuclear War: A Scenario», utforsker den katastrofale virkeligheten av total atomkrig gjennom en detaljert og trinnvis fremstilling. Boken retter et kritisk blikk mot kjernevåpenavskrekking, og understreker faren for feilvurderinger samt den økende trusselen fra ledere som Kim Jong Un. Midt i de dystre spådommene trekker Jacobsen likevel frem historiske vendepunkter, som Ronald Reagans skritt mot nedrustning, og gir et glimt av håp i arbeidet med å forhindre global ødeleggelse.
Bla gjennom galleriet for å se hvordan Jacobsens urovekkende scenario tvinger oss til å møte dagens atomtrusler og vurdere hvilke valg som fortsatt kan redde oss.