Nye undersøkelser svarer på spørsmålet
Diabulimi er en spiseforstyrrelse som rammer personer med type 1 diabetes (T1D). De med diabulimi reduserer eller slutter med hensikt å bruke insulin for å gå ned i vekt. De tidligste tilfellene av diabulimi ble rapportert på 1980-tallet, og selv om det er et relativt nytt fenomen, kan det påvirke personer i alderen fra 13 til 60 år. Forskning viser at rundt en tredjedel av kvinner og en sjettedel av menn med T1D vil begrense insulininntaket for å oppnå vekttap. Omtrent 30 % av ungdommer med T1D driver også med denne trenden.
Men hva gjør diabulimi så farlig? Hva er tegn og symptomer, og hvordan kan det behandles? Dette galleriet utforsker disse spørsmålene og andre. Klikk deg videre for å lese mer.
Diabulimi er en livstruende spiseforstyrrelse der en person med T1D holder unnlater å ta insulin for å gå ned i vekt. De som lider av diabulimi, kan også ha annen forstyrret spiseatferd, for eksempel bulimi.
Type 1 diabetes er en kronisk sykdom der immunsystemet angriper de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. De som har T1D, må injisere syntetisk insulin for å kontrollere blodsukkernivået.
Ikke alle som har diabulimi driver med overstadig spising, som er et definerende trekk ved bulimia nervosa, eller bulimi. Begrepet diabulimi, brukes til å beskrive det å begrense insulinmengden for å gå ned i vekt.
Insulin er et hormon som lages i bukspyttkjertelen. Kroppen trenger insulin for å hjelpe glukose fra mat inn i cellene, hvor det brukes til energi.
Kroppen og cellene trenger energi for å overleve. All glukose som ikke har blitt brukt til energi, lagres i leveren, muskler og fettvev.
Hvis noen med T1D ikke har nok insulin, begynner kroppen å bryte ned fett og muskler for å få energi, fordi den ikke får tilgang til glukose. Som et resultat bygges glukose opp i blodet, noe som fører til høyt blodsukkernivå, kroppens manglende evne til å bruke energi fra mat forårsaker vekttap.
En vedvarende mangel på insulin kan føre til alvorlig dehydrering, som også gir vekttap i form av vanntap, som er en farlig form for vekttap.
Insulin forårsaker ikke direkte vektøkning. Før en T1D-diagnose, skjer gjerne raskt vekttap ettersom kroppen bryter ned fett og muskler istedenfor å bruke glukose. Når de er behandlet med insulin, går man gjerne opp i vekt, ettersom kroppen kan bruke glukose til energi eller lagre det som fett.
Det å ha vedvarende høyt blodsukker kan forårsake alvorlig dehydrering, så når noen får behandling for T1D, kan de også gå opp i vannvekt.
Diabulimi rammer bare de med T1D. Noen med type 1 diabetes kan utvikle diabulimi når som helst. Det er mer vanlig hos ungdom og unge voksne, som er født som kvinner.
I følge forskning, tar opptil 40 % av de som er født som kvinner og 10 % av de som er født som menn med T1D i alderen 15 til 30 år, mindre insulin som trengs for å gå ned i vekt.
Fysiske tegn på diabulimi inkluderer uforklarlig vekttap, en A1C på 9,0 eller høyere, vedvarende tørste og hyppig vannlating og flere episoder med diabetesrelatert ketoacidose (DKA) uten noen forklarlige årsaker.
Andre fysiske symptomer inkluderer tretthet, hyppige urinveisinfeksjoner, forverret eller uklart syn og tørt hår og hud.
Atferdsmessige tegn på diabulimi, inkluderer ikke å sette insulin til måltider, forsømmelse av diabetesbehandlingen, hemmelighold om diabetesbehandlingen og sjeldne uttak av insulinresepter.
Følelsesmessige og psykiske tegn og symptomer, inkluderer frykt for at insulin forårsaker vektøkning, angst for kroppsbilde, følelse av tap av diabetesbehandling og å ha en overdreven interesse for mat og kalorier.
Noen med diabulimi, kan også ha frykt for lavt blodsukker, på grunn av at de må spise mat for å øke blodsukkeret. De kan også slite med depresjon og angst.
Alle spiseforstyrrelser, inkludert diabulimi, er komplekse tilstander, uten én årsak. Årsaker til at diabulimi kan utvikle seg kan være en kombinasjon av fysiske, sosiale og psykiske problemer.
Det de med T1D må gjøre for å håndtere tilstanden, kan spille en rolle i å utløse diabulimi og andre spiseforstyrrelser. Disse inkluderer å lese innholdsfortegnelser nøye og å måtte logge flere tall, for eksempel blodsukkernivåer, A1C-resultater og vekt.
Diabetesutbrenthet forårsaker frustrasjon og utmattelse med diabetesbehandlingen, noe som fører til atferd som sjeldnere blodsukkerkontroller og insulingjetting istedenfor nøyaktige målinger. Dette kan øke blodsukkeret og føre til vekttap. Utbrenthet kan også føre til bevisst begrensning av insulininjiseringer for å gå ned i vekt.
Noen med T1D kan føle mangel på kontroll over kroppen og bekymre seg for komplikasjoner med diabetes. Dette kan føre til økt angst og behov for å kontrollere andre aspekter av livet, som vekt og matvaner.
Et forvrengt selvbilde kan bidra til utvikling av spiseforstyrrelser, inkludert diabulimi. Stigma og misforståelsen om at overflødig kroppsfett direkte forårsaker diabetes kan få noen til å fokusere på å gå ned i vekt.
Hvis noen med T1D ønsker å gå ned i vekt, kan de prøve å begrense insulinet, istedenfor å gjøre det på en sunn måte.
For barn og ungdom kan erting, mobbing eller gruppepress på grunn av utseende, eller for å ha diabetes, bidra til utviklingen av diabulimi.
På grunn av den hemmelighetsfulle naturen til spiseforstyrrelser, er lidelsen generelt vanskelige å diagnostisere. Mange med spiseforstyrrelser søker ikke behandling på egenhånd, og dette gjelder spesielt for de med diabulimi, som kan frykte å bli kritisert for feilbehandling av egen diabetes.
Behandling for diabulimi inkluderer riktig bruk av insulin, styring av blodsukkernivåer og vekt, og behandling av psykiske problemer som kan ha bidratt til utviklingen av diabulimi.
Personer med diabulimi, har lettere for å få depresjon og angst. Disse tilstandene kan komplisere diabulimi og diabetesbehandling ytterligere, så det er viktig å søke riktig behandling.
Behandling for diabulimi kombinerer ofte psykoterapi, medisinering og medisinsk evaluering. På grunn av de fysiske og psykologiske elementene ved diabulimi, involverer behandlingen omsorg fra flere helseprofesjoner.
Diabulimi er en potensielt livstruende lidelse hvis den ikke blir behandlet. En studie fant at de med diabulimi døde i gjennomsnitt 13 år tidligere enn de som bare har type 1 diabetes.
Selv om de langsiktige komplikasjonene til diabulimi er de samme som de som er forbundet med diabetes, kan de med diabulimi oppleve disse komplikasjonene tidligere på grunn av kontinuerlig forhøyede blodsukkernivåer. Disse komplikasjonene inkluderer nyresykdom, leversykdom og diabetesrelatert retinopati, som kan føre til blindhet.
Kilder: (Cleveland Clinic) (BBC) (The Recovery Village)
Verdens farligste spiseforstyrrelse rammer de med diabetes
Diabulimi har en dødelighet på 34,8 %
HELSE Type 1 diabetes
Diabulimi er en spiseforstyrrelse som rammer personer med type 1 diabetes (T1D). De med diabulimi reduserer eller slutter med hensikt å bruke insulin for å gå ned i vekt. De tidligste tilfellene av diabulimi ble rapportert på 1980-tallet, og selv om det er et relativt nytt fenomen, kan det påvirke personer i alderen fra 13 til 60 år. Forskning viser at rundt en tredjedel av kvinner og en sjettedel av menn med T1D vil begrense insulininntaket for å oppnå vekttap. Omtrent 30 % av ungdommer med T1D driver også med denne trenden.
Men hva gjør diabulimi så farlig? Hva er tegn og symptomer, og hvordan kan det behandles? Dette galleriet utforsker disse spørsmålene og andre. Klikk deg videre for å lese mer.