På overflaten ser det ut som om de har alt: en vellykket karriere, et flott hus, en dyr bil og løfter om nye forfremmelser. Likevel skjuler det seg en tomhet under den polerte fasaden som verken eksotiske ferier, en attraktiv partner eller kosmetiske forbedringer klarer å fylle. Ulykkelige fremgangsrike personer kan komme fra alle samfunnslag, og de er langt vanligere enn du kanskje tror. Du kjenner sannsynligvis minst én selv.
I denne artikkelen utforsker vi «suksessfellen» – hvordan jakten på prestasjoner kan føre til en følelse av utilfredshet. Les videre for et dypere dykk i fenomenet.
Ved første øyekast kan det virke motstridende. Hvordan kan noen som har «lykkes» i livet føle noe annet enn tilfredshet? Den «ulykkelige vinner» møter eller overgår samfunnets forventninger til suksess, men opplever likevel følelser av misnøye, depresjon, utbrenthet eller mangel på formål i livet.
Samfunnet verdsetter prestasjoner høyt: Det å få drømmejobben, kjøpe drømmehuset, ha et bra utseende, moteriktige klær, finne noen som man kan «sette en ring på». Enten vi er klar over det eller ikke, blir vi ofte subliminalt kondisjonert til å følge en bestemt mal for hvordan livet «bør» se ut.
Familie, venner og andre omsorgspersoner kan også påvirke betingelsene vi har for å definere suksess. Deres verdier og forventninger kan forme våre oppfatninger, og få oss til å prioritere ytre prestasjoner fremfor personlig tilfredsstillelse.
For disse vinnerne blir jakten på store milepæler en drivkraft. Men når prestasjon drives av ytre bekreftelser istedenfor indre lidenskap og motivasjon, føles ofte sluttresultatet mangelfullt.
Mållinjen fortsetter å flytte seg, og gleden over prestasjonen er kortvarig. Akkurat som med de fleste andre avhengigheter, tenker suksessavhengige alltid på eller streber etter det neste store «kicket».
De klatrer på karrierestigen, samler utmerkelser og forteller seg selv at deres neste prosjekt eller prestasjon endelig vil gi dem mulighet til å slappe av og være lykkelige. Noe det selvfølgelig ikke gjør.
Denne giftige syklusen forsterkes av sammenligningskulturen og sosiale medier, det skaper et forvrengt syn på suksess og forsterker selvtvil. Den suksessrike, som utad ser ut til å ha alt, sitter igjen og kjemper med en indre monolog som presser: «Hva er det neste?» og «Det er ikke nok.»
Personer som ofte befinner seg i miljøer med høyt press og som kan falle ned i fellen av ulykkelig prestasjonsjag, inkluderer bedriftsledere, entreprenører, idrettsutøvere, kunstnere og artister. Den samfunnsmessige forventningen om at suksess er lik lykke skaper et usynlig trykkammer, som får mange til å jage etter ekstern bekreftelse på bekostning av egen velvære og personlige tilfredsstillelse.
Ulykkelige vinnere er uvanlig dyktige på å late som. De fremstår som livlige og festens midtpunkt, i sterk kontrast til hvordan de egentlig føler seg inni seg. De blir ofte beundret eller misunt av andre, fascinert av deres ytre sjarm, karisma, selvtillit og intelligens.
Med folk som ser til suksessrike for veiledning, gjør dette ekstra presset at de blir flaue og skamfulle over å be om hjelp eller innrømme at de sliter. Utbrenthet er, ikke overraskende, veldig vanlig.
Det å presse seg selv til å møte urealistiske krav går ofte på bekostning av mental, emosjonell og fysisk helse. Kronisk stress sliter både på personlige og profesjonelle relasjoner, og etterlater lite rom for meningsfull tilknytning.
Når identitet er knyttet til yrke og prestasjon, til døden skiller dere, er en annen skjult kostnad tapet av identitet. «Hva om jeg dør før jeg får sjansen til å eksistere?» «Hvem er jeg uten mine prestasjoner?» Tilbakeslag kan føles ødeleggende, og imposteryndromet er i andre enden av linjen, og venter på at du skal svare.
Utmattelsen og den mentale belastningen er vanskelig å bære, og for de som også lider av perfeksjonisme, som ofte går hånd i hånd med ulykkelig prestasjon, er en eksistensiell krise vanligvis neste stopp.
I en artikkel av Fast Company, forlot mer enn 1900 administrerende direktører jobbene sine i 2023, og 19 døde mens de var i stilling, det høyeste nivået siden 2010. Psychology Today, delte forskning som viste at suksessrike personer har en høy forekomst av depresjon.
Ifølge den nyeste rapporten fra Verdens helseorganisasjon (WHO) går det globalt tapt anslagsvis 12 milliarder arbeidsdager hvert år på grunn av depresjon og angst, til en kostnad på 1 billion amerikanske dollar per år i tapt produktivitet.
Som alle andre ønsker også misfornøyde strebere å bli verdsatt og elsket for den de er, ikke bare for det de oppnår. For å bryte dette mønsteret er det viktig å omdefinere suksess.
Det å erkjenne tegnene på å være en ulykkelig prestasjonsjeger, er det første steget mot å takle problemet. Lider du av noen av følgende?
Selv om du når mål og presterer, kan du føle en vedvarende følelse av tomhet eller manglende formål.
Det å stadig sammenligne deg selv med andre kan føre til følelser av utilstrekkelighet og misnøye, selv når du objektivt sett er vellykket.
Prestasjoner som en gang brakte lykke, gir kanskje ikke lenger den samme gleden, noe som kan føre til en redusert følelse av tilfredshet.
Det å stadig presse seg selv til å oppnå mer kan skape en ond sirkel av stress og utmattelse, med lite tid til avslapning eller personlige interesser.
For å overvinne fallgruvene ved å være en ulykkelig suksessjeger, er det viktig å flytte fokuset fra ytre suksess til indre tilfredshet. Slik gjør du det.
Istedenfor å måle suksess utelukkende gjennom ytre faktorer, som forfremmelser eller priser, vurder hva som virkelig gir deg glede og tilfredshet. Personlig vekst, meningsfulle relasjoner og balanse mellom arbeid og fritid, er viktige komponenter for et oppfylt liv.
Det å regelmessig anerkjenne og sette pris på egne prestasjoner og de positive sidene ved livet, kan forbedre den generelle følelsen av velvære.
Det å bygge sterke, støttende relasjoner kan gi emosjonell tilfredsstillelse som overgår den midlertidige gleden av å oppnå mål.
Det å ta vare på mental og fysiske helse er essensielt. Praktisering av mindfulness, regelmessig trening og tilstrekkelig hvile kan bidra til å redusere stresset som følger med høye prestasjoner.
Terapi eller coaching kan gi verdifulle innsikter og strategier for å håndtere presset ved høy prestasjon og finne større personlig tilfredshet.
Det å skape balanse er avgjørende. Det å sette grenser rundt arbeid og dedikere tid til hvile, lek og relasjoner kan forhindre utbrenthet og fremme en større følelse av mening.
Historien om den misfornøyde vinneren minner oss på at suksess alene ikke garanterer lykke. Det å nå eksterne mål er prisverdig, men ekte tilfredshet kommer av å tilpasse egne prestasjoner med personlige verdier og velvære.
Det å adressere de psykologiske faktorene og samfunnspresset som driver fenomenet med den ulykkelige vinneren, gir en helhetlig forståelse og konkrete tiltak for å skape et mer balansert og tilfredsstillende liv.
Kilder: (WHO) (Fast Company) (Psychology Today)
Hvorfor suksess ikke alltid gir lykkefølelse
Fenomenet den ulykkelige vinneren
HELSE Mental helse
På overflaten ser det ut som om de har alt: en vellykket karriere, et flott hus, en dyr bil og løfter om nye forfremmelser. Likevel skjuler det seg en tomhet under den polerte fasaden som verken eksotiske ferier, en attraktiv partner eller kosmetiske forbedringer klarer å fylle. Ulykkelige fremgangsrike personer kan komme fra alle samfunnslag, og de er langt vanligere enn du kanskje tror. Du kjenner sannsynligvis minst én selv.
I denne artikkelen utforsker vi «suksessfellen» – hvordan jakten på prestasjoner kan føre til en følelse av utilfredshet. Les videre for et dypere dykk i fenomenet.