▲

Overalt sliter folk med vekten av mange forskjellige årsaker, en av dem er matstøy. Dette konseptet er viktig å forstå og takle hvis det er aktuelt. Den kan komme fra nesten hvor som helst, slå til uten varsel, og føre til at du går opp i vekt hvis den ikke håndteres deretter. I dette galleriet lærer du mer om matstøy, hvordan det påvirker deg og hvordan det kan håndteres på riktig måte.

Lurer du på om du sliter med matstøy? Klikk deg videre for å lese mer.

▲

Matstøy, er et begrep som brukes for å beskrive det å være opptatt av mat. Det kan dominere tankene, være distraherende og skape trang som føles nesten umulig å håndtere.

▲

Alle kan være mottakelige for matstøy, men de som er overvektige sliter som regel mer enn andre.

▲

Symptomer på matstøy er å telle kalorier, hele tiden tenke på hva du skal spise neste gang, eller til og med å føle deg opptatt av å stille sult.

▲

Det er viktig å vite forskjellen mellom faktisk sult og matstøy. Ekte sult kommer gradvis og fysiologisk. Matstøy derimot, stammer ofte fra eksterne signaler eller emosjonelle triggere.

▲

Ønsket om å spise på grunn av matstøy, kan komme fra mange situasjoner eller vaner som er inngrodd i oss. Det å gjenkjenne, og til slutt adressere kildene til matstøy, er avgjørende dersom du skal gå ned i vekt.

▲

Det å bruke mat som en mestringsmekanisme er kjent som trøstespising eller emosjonell spising, og det kan skyldes en rekke triggere.

▲

Det kan føles som en belønning å spise når du er stresset eller håndterer en vanskelig periode, men det er faktisk motsatt. Stresset vi har kommer med økte nivåer av kortisol som gjør at vi har lyst på søt, salt eller stekt mat. Det å spise når du er stresset, kan føre til overspising og vektøkning.

▲

Hvis du kjeder deg, kan det føre til at du spiser mat for stimulering i stedet for faktisk sult.

▲

Mange situasjoner kan utløse en følelsesmessig respons som igjen kan få noen til å vende seg til mat som trøst. Følelser som sinne, angst, skam, tristhet eller harme kan gjøre mat til et attraktivt alternativ.

▲

I daglige omgivelser blir mat presentert på forskjellige måter som påvirker væremåten. Reklame er en viktig måte å påvirke matvanene. Disse annonsene kan utløse impulsiv spising og begjær som kanskje ikke hadde skjedd ellers.

▲

Mange sosiale sammenkomster med venner og familie er sentrert rundt mat og drikke. Mens sosial tid er viktig for mental helse, sørg for å vurdere ulike taktikker for å balansere å spise ute med ditt behov for fysisk helse.

▲

Å spise med måte kan være ekstremt utfordrende når omgivelsene er fylt med ultraprosessert mat. Det å ha snacks lett tilgjengelige, gjør dem fristende å spise selv om du ikke opplever ekte sult.

▲

Vaner kan i stor grad påvirke matforbruket. Strekker du deg for eksempel etter salt mat når du sitter å ser på TV? Eller kanskje en matbit sent på kvelden før sengetid? Dette er vaner, ikke sult.

▲

Det kan være fristende å spise middag mens du ser på TV, men det er viktig å la være. TV kan distrahere evnen til å legge merke til kroppens sult- og metthetssignaler, noe som kan føre til overspising.

▲

Matstøy kan resultere i mange følelser, inkludert skyld, frustrasjon og tap av kontroll. Vi har en tendens til å klandre oss selv for manglende viljestyrke. Det er imidlertid ikke et spørsmål om viljestyrke, det handler om å forstå og håndtere matstøy.

▲

Matstøy er ikke noe du må takle på egen hånd. Du kan ta det opp med fastlegen eller vurdere slankekurer.

▲

Det kan være nyttig å identifisere personlige triggere som historisk har ført til impulsiv spising. Det å kjenne til triggerne, betyr at du kan utvikle strategier for å unngå dem i fremtiden.

▲

Det å ta seg tid til å være oppmerksom på maten du spiser, kan være en stor hjelp for å redusere matstøy. En idé er å begynne å skrive i en matdagbok, der du gir oppmerksomhet til smaker og teksturer av mat og fokuserer på en mer tilfredsstillende opplevelse.

▲

For å redusere matstøy bør du vurdere å ta deg tid til å forstå matmiljøet, inkludert kroppens respons på mat.

▲

For å redusere matstøy, prøv å skape et støttende miljø. Dette kan være å sette fristende mat på høye hyller og i lukkede skap mens sunn snacks er lett tilgjengelig.

▲

Sørg i tillegg for at du omgir deg med støttende venner og familie som er der for helsereisen din.

▲

Jobb med å utvikle mestringsmekanismer for å håndtere stress eller ubehagelige følelser uten å ty til mat. Vurder fysisk aktivitet eller meditasjon.

▲

For mange mennesker kan livsstils- og miljøendringer bidra til å minimere matstøy. Dessverre er dette kanskje ikke nok for noen. Hvis du fortsetter å slite, snakk med legen om eventuelle medisiner som kan hjelpe.

▲

Studier viser at slankemedisiner som GLP-1, kan bidra til å redusere mattrang og fremme metthetsfølelse. Reduksjonen i denne matstøyen sammen med et sunnere kosthold og trening kan fremme vekttap.

▲

Det å sette realistiske, oppnåelige mål er nøkkelen til å gå ned i vekt sunt og bærekraftig. Det å bryte gamle vaner kan ta tid, men det er mulig.

▲

I tillegg til å gjøre endringene, er det viktig å ta seg tid til å reflektere over dem. Marker store og små seiere for å holde deg motivert til å nå de målene du har satt deg.

▲

Når det gjelder å overvinne matstøy og gå ned i vekt på en sunn måte, er det å være konsekvent nøkkelen. Tilbakeslag vil skje, og det er viktig å vite dette.

▲

Utøv selvmedfølelse og forsøk å opprettholde en positiv tankegang. Positivitet vil hjelpe deg å fortsette på veien til vektkontroll.

▲

Hvis du er bekymret for matstøy og ikke klarer å håndtere det på egenhånd, bør du vurdere å oppsøke legen. Der kan du få vurdert årsaken til matstøyen og utvikle en plan for å minimere plagene.

Kilder: (National Geographic) (Form Health) (Health) (National Institue of Health)