Høre bedre, leve bedre
Alle har hørt at plast er dårlig både for miljøet og dyrelivet, men visste du at det har direkte effekter på menneskekroppen? Studier viser at mikroplast samler seg opp i kroppens organer, blant annet i hjernen, hjertet og lungene. Hvordan får vi egentlig i oss denne mikroplasten, og er den anekdotiske påstanden om at vi inntar plast tilsvarende et helt kredittkort hver uke faktisk sann?
Klikk gjennom galleriet, og lær mer om hvordan vi utilsiktet spiser, drikker og innånder mikroplast.
The Guardian rapporterte i august 2024 at en rekke studier har vist at mikroplast hoper seg opp i menneskelige organer.
Studier indikerte at det er funnet små plastpartikler i hjerner, hjerter, lunger, morkaker, kjønnsorganer, levere, nyrer, kne- og albueledd, blodårer og benmarg.
Da levrene, nyrene og hjernene til obduserte menneskekropper ble studert, ble det funnet mikroplast. Hjernevevet hos mennesker har vist seg å være spesielt utsatt for plastforurensning, ifølge studier.
Det ble oppdaget høyere konsentrasjoner av mikro- og nanoplast (MNP) i hjerneprøvene enn i lever- og nyreprøvene, ifølge National Institutes of Health (NIH).
Vi kjenner ikke godt nok til hvor dårlig mikroplast er for menneskekroppen, men funnene til NIH fremhever en tidligere studie som analyserte hvordan vi får i oss plast fra naturen.
Studien "No Plastic in Nature: Assessing Plastic Ingestion from Nature to People" ble utviklet av World Wildlife Fund (WWF) i 2019 og utført av University of Newcastle i Australia. Den fant at vi spiser 2000 små plastbiter hver uke. Det tilsvarer ca. 21 gram i måneden og litt over 250 gram i året.
Studien viste at mennesker kan spise omtrent 5 gram mikroplast hver uke – det tilsvarer et helt kredittkort!
Mikroplast er små partikler av plast som er mindre enn 0,5 centimeter på tvers.
Primær mikroplast er plast som slippes direkte ut i miljøet i form av små partikler (fra kosmetikk, såpe, dekkslitasje osv.), mens sekundær mikroplast er små plastbiter som kommer fra nedbrytning av større plastdeler (f.eks. flasker og plastposer).
Studien viste at vi får i oss ca. 5 gram plast per uke gjennom vanlig mat og drikke, avhengig av forbruksvaner.
Av alle forbruksvarene som ble studert, ble det funnet mest plast i vann, skalldyr, øl og salt.
En gjennomsnittlig person inntar opptil 1769 plastpartikler hver uke bare fra vann (både vann fra springen og flaskevann). Drikkevann er faktisk den største kilden til opptak av mikroplast. Plast finnes i grunnvann, overflatevann og springvann over hele verden.
Du kan få i deg opptil 182 plastpartikler hver uke ved å spise skalldyr, for eksempel blåskjell og østers. Skalldyr spises hele, inkludert fordøyelsessystemet som har et høyt innhold av mikroplast, etter et liv i havområder med plastforurensing.
Å drikke øl hver uke kan bety det samme som å innta 10 plastpartikler. Øl er fremstilt av hovedsakelig maltet korn og humle, som er sårbare for plastforurensning.
Studien viser også at når vi spiser salt, kan det bety et utilsiktet opptak av 11 plastpartikler. Havsalt kan betraktes som en "vektor" av mikroplast i menneskekroppen.
Funnene i rapporten viste at problemet med plastforurensning er universelt, og har en direkte effekt på mennesker overalt.
Mikroplast er funnet overalt – fra det dypeste stedet på planeten, Marianergraven, til toppen på Mount Everest.
Ifølge World Economic Forum blir over 90 % av all plast som produseres globalt, ikke resirkulert, og 8 millioner tonn plastavfall havner i havet hvert år.
Studien til University of Newcastle viste at det er store variasjoner rundt om i verden. Det ble funnet dobbelt så mye plast i USA og India sammenlignet med europeisk og indonesisk vann.
Mange fiskearter fra Stillehavet, Atlanterhavet, Det indiske hav og Middelhavet spiser mikroplast, selv om det bare er påvist én eller to mikroplastpartikler per fisk.
Vi får i oss mikroplast gjennom mat og drikke, samt gjennom innånding. Mikroplast kan sette seg i luftveiene, inkludert i alle deler av lungene.
Syntetiske tekstiler står for 35 % av innåndingen av mikroplast, bildekk 28 %, bystøv 24 %, veimerking 7 % og maritime anlegg 3,7 %.
Den resterende 2,3 % av mikroplasten vi innånder, kommer fra vaskemidler, pleie- og hygieneprodukter, plastpellets, våtservietter, teposer, sigarettsneiper og husholdningsplast.
Plast er laget av en kombinasjon av kjemikalier, blant annet tilsetningsstoffer som gir dem styrke og fleksibilitet. Både plast og kjemiske tilsetningsstoffer kan være giftige.
En studie fra American Chemical Society har identifisert mer enn 10 000 unike kjemikalier som brukes i plast, hvorav mer enn 2400 kan være farlige. 901 av disse kjemikaliene er ikke godkjent til bruk av resirkulert plast i matemballasje i flere land.
Men den sentrale utfordringen for forskere er hvordan disse kjemikaliene påvirker menneskekroppen.
Vi er omgitt av plast på alle kanter i vårt daglige liv, så det er ekstremt vanskelig å isolere effekten av en bestemt eksponeringskilde, sammenlignet med andre mulige årsaker til eksponering, påpeker WWF.
Studier har vist at innånding av mikroplast kan gi mild betennelse i luftveiene, avhengig av hvilke eksponeringsnivåer det er snakk om.
For marine dyr under havoverflaten er imidlertid utfallet veldig annerledes. Høye konsentrasjoner av mikroplast i fordøyelses- og luftveiene kan føre til tidlig død.
Den beste løsningen er å forhindre at plastavfall havner i naturen, oppfordrer forskerne. Alle bør ta del i å redusere det store plastforbruket vårt.
Kilder: (The Guardian) (CNN) (ResearchGate) (ScienceDirect) (World Economic Forum) (World Wildlife Fund) (NIH) (American Chemical Society)
Får vi virkelig i oss mikroplast tilsvarende et helt kredittkort hver uke?
Hvor mye plastavfall inntar vi gjennom mat og vann?
HELSE Menneskekroppen
Alle har hørt at plast er dårlig både for miljøet og dyrelivet, men visste du at det har direkte effekter på menneskekroppen? Studier viser at mikroplast samler seg opp i kroppens organer, blant annet i hjernen, hjertet og lungene. Hvordan får vi egentlig i oss denne mikroplasten, og er den anekdotiske påstanden om at vi inntar plast tilsvarende et helt kredittkort hver uke faktisk sann?
Klikk gjennom galleriet, og lær mer om hvordan vi utilsiktet spiser, drikker og innånder mikroplast.