Hvor mye plastavfall inntar vi gjennom mat og vann?
Luftforurensning får skylden for en lang rekke sykdommer, alt fra kreft til lave fødselstall. Men kan dårlig luftkvalitet forårsake demens? Studier tyder på at det finnes en forbindelse, men forskere arbeider fortsatt med å identifisere de eksakte mekanismene som utløser denne kroniske tilstanden, som er assosiert med mange nevrodegenerative sykdommer som rammer hjernen.
Så står vi i fare for å utvikle demens bare ved å puste inn forurenset luft? Klikk gjennom galleriet og finn ut mer om de spesifikke typene av luftforurensning som kan øke risikoen for demens.
Kan luftforurensning forårsake demens? Noen forskere mener det kan øke risikoen. Undersøkelser viser at personer som er utsatt for høye verdier av en type luftforurensning kalt PM2,5, er mer utsatt for å få demenssykdommer over tid.
Det har lenge vært kjent at luftforurensning er skadelig for menneskers helse. Studier viser at det påvirker risikoen for å utvikle kreft, lunge, hjerte- og karsykdommer, diabetes, lave fødselsrater og en rekke andre helseproblemer.
Forskning som ble utført ved University of Michigan i 2023, undersøkte sammenhengen mellom ulike typer PM2,5-luftforurensning og demens.
PM2,5 er målingen som benyttes for små luftbårne partikler som kan pustes dypt inn i luftveiene. De kan nå lungene og forårsake kortsiktige helseeffekter som irritasjon og inflammasjon i øyne, nese og hals, lungeirritasjon, hoste, nysing, rennende nese og kortpustethet.
Universitetets Health and Retirement-studie samlet inn data fra mer enn 27 000 personer i alderen 50 år og oppover. Forskerne fant at 4105 av deltagerne – 15 % – utviklet demens i løpet av oppfølgingsperioden.
De etablerte risikofaktorene for demens er bl.a. lavt utdanningsnivå, genetikk, alder, levesett og, ikke minst, å bo på steder med høye PM2,5-nivåer.
Som en del av studien undersøkte forskerne også ni spesifikke kilder til PM2,5-partikler.
Røyk fra brenning i forbindelse med skog- og jordbruk ble identifisert som en kilde til PM2,5-partikler.
En annen kilde til PM2,5 er veitrafikk, dvs. eksos fra kjøretøy med forbrenningsmotor og dekk- og asfaltslitasje.
Industri- og landbrukskjøretøyer og motoriserte maskiner som ikke brukes i veitrafikken, er også en kilde til PM2,5-partikler.
Kullkraftverk er en viktig lokal kilde til luftforurensning av fine partikler.
Vedfyring i boliger er en av de største direkte kildene til PM2,5-partikler. Åpne peiser og ovner med dårlig trekk eller utette pipeløp frigir mer PM2,5-partikler enn veistøv og skogbranner.
Røyk fra skogbranner forverrer imidlertid luftkvaliteten betydelig og er en annen viktig kilde til PM2,5-utslipp.
Vindblåst støv som er oppsamlet fra luften og bakken, bidrar til høye PM2,5-verdier.
Pollenstøv bidrar også til luftforurensning, og er selvfølgelig et kjent allergen.
Forskere vurderte alle kildene og konkluderte med at PM2,5-utslipp fra landbruk og skogbranner kan øke risikoen for demens.
Noe som forverrer problemet, er at røyk og svevestøv fra skogbranner kan ta livet av ytterligere 12 000 mennesker i året, ifølge ny forskning. Forskere ved Japans nasjonale institutt for miljøstudier publiserte en studie i tidsskriftet Nature Climate Change som viste at på 2010-tallet døde nesten 100 000 mennesker hvert år av å puste inn røyk fra branner med høye konsentrasjoner av PM2,5.
I 2024 ble en lignende studie som den som ble utført i Michigan lansert av forskere ved Francis Crick Institute - et verdenskjent biomedisinsk forskningssenter i London. De stilte det samme spørsmålet: kan luftforurensning forårsake demens?
Et forskningsprosjekt kalt Rapid, som blir finansiert av veldedighetsorganisasjonen Race Against Dementia i samarbeid med Rosetrees Trust, skal undersøke nøyaktig hvordan små partikler som svevestøv kan øke risikoen for demens.
De små partiklene i faste stoffer og væskedråper som utgjør PM2,5 er mindre enn 2,5 milliondeler av en meter i diameter - omtrent 30 ganger finere enn et menneskehår.
Forskere som undersøker sammenhengen mellom luftforurensning og demens antyder at PM2,5-partikler inhaleres og kommer inn i hjernen gjennom luktelappen - en avrundet masse av vev som sitter over nesehulen og på undersiden av frontallappen i hjernen. Dette området er assosiert med lukt.
Når PM 2,5-partikler har kommet inn i hjernen, antas det at de binder seg til celler i immunsystemet i sentralnervesystemet, noe som fører til nevrodegenerasjon. Nøyaktig hvordan denne prosessen utspiller seg og fører til demens er ikke klart. Det er blant annet dette Rapid-prosjektet skal undersøke.
Imidlertid mener forskere ved Crick at en av tre ulike mekanismer er ansvarlige for at luftforurensning utløser demens. Det er mulig at PM2,5-partikler øker risikoen for at visse typer proteiner klumper seg sammen i hjernen, noe som bidrar til utvikling av Alzheimers sykdom.
Det er også mulig at PM2,5-partikler påvirker hvordan celler reparerer seg selv. Dette kan gjøre det vanskeligere å fjerne andre proteiner som forårsaker sykdommer, inkludert Alzheimers sykdom.
En tredje teori er at PM2,5-partikler blir fanget opp av immunceller kalt mikroglia i hjernen (bildet). Dette kan føre til at disse cellene utløser betennelse, noe som kan ha betydning for utviklingen av demens.
Disse mekanismene studeres for tiden mer detaljert. Og selv om sammenhengen mellom luftforurensning og demens må forstås bedre, er det for øyeblikket rundt 55 millioner mennesker som er rammet av denne sykdommen. Det forventes at tallet vil dobles hvert 20. år - det vil øke til 78 millioner i 2030 og 139 millioner i 2050, ifølge Alzheimer's Disease International.
Innen 2050 vil befolkningen over 65 år - sjansene øker betraktelig med alderen - dobles til 2,1 milliarder, ifølge Verdens helseorganisasjon.
Den stigende forekomsten av demens representerer faktisk en global helsekrise. I 2020 publiserte en kommisjon ved det verdensledende medisinske tidsskriftet The Lancet tolv modifiserbare risikofaktorer for demens. Foruten alder gjaldt det: lav utdanning, hørselstap, høyt blodtrykk, overvekt, røyking og depresjon.
Kommisjonen fremhever også følgende faktorer: fysisk inaktivitet, diabetes, sosial isolasjon, overdrevent alkoholforbruk, traumatisk hjerneskade og luftforurensning.
Når det gjelder luftforurensning, er det tilrådelig å "utforme forebyggende tiltak for å redusere luftforurensning og innføre atferdsmessige intervensjoner for å redusere eksponering for forurenset luft", ifølge en studie som ble publisert i 2024 i tidsskriftet BioMed Central (BMC).
Kilder: (National Institutes of Health) (The Guardian) (Alzheimer's Society) (News-Medical) (BMC) (Nature Climate Change) (Alzheimer's Disease International)
Kan luftforurensning øke risikoen for demens?
Forskere mener at luftforurensing kan påvirke hjernen vår
HELSE Medisinsk vitenskap
Luftforurensning får skylden for en lang rekke sykdommer, alt fra kreft til lave fødselstall. Men kan dårlig luftkvalitet forårsake demens? Studier tyder på at det finnes en forbindelse, men forskere arbeider fortsatt med å identifisere de eksakte mekanismene som utløser denne kroniske tilstanden, som er assosiert med mange nevrodegenerative sykdommer som rammer hjernen.
Så står vi i fare for å utvikle demens bare ved å puste inn forurenset luft? Klikk gjennom galleriet og finn ut mer om de spesifikke typene av luftforurensning som kan øke risikoen for demens.