Klimaendringer øker risikoen
Rorschach-testen, som først ble designet av en sveitsisk psykiater på begynnelsen av 1900-tallet, er en prosjektiv test som brukes til å diagnostisere psykiske lidelser. Men meningene er delte i psykologimiljøet. De som tror på Rorschach-testen, mener at den er et verdifullt diagnostisk verktøy med bred anvendelse. For ekspertene som ikke tror på den, er Rorschach-testen derimot fullstendig tullete, pseudovitenskap på sitt beste.
Til tross for at den er omgitt av kontrovers, fortsetter Rorschach-testen å bli brukt i mange viktige sammenhenger, som for eksempel å diagnostisere tiltalte i straffesaker med psykiske lidelser. Nysgjerrig? Sjekk ut dette galleriet for å finne ut mer.
Rorschach-testen er en prediktiv psykologisk test som ble utviklet av den sveitsiske psykiateren Hermann Rorschach, på begynnelsen av 1900-tallet.
Mens han studerte ved Universitetet i Zürich og deltok på forelesninger av blant andre Carl Jung, ble Rorschach interessert i å utarbeide metoder for å kunne tolke intellektet.
Under de tidlige eksperimentene, viste han en rekke blekkflekker til deltakerne, og han noterte hva de så og hvordan de tolket det de så.
Rorschach hadde opprinnelig tenkt å bruke blekkflekker som et slags persepsjonseksperiment, snarere enn en diagnostisk test.
Imidlertid innså han snart at det var mønstre i svarene gitt av forskjellige mennesker med forskjellige personlighetstrekk.
I 1918 hadde den unge Rorschach skrevet opp resultatene av sitt første blekkeksperiment, sammen med metoden hadde han også utarbeidet et system for å tolke resultatene.
Selv om Rorschach døde i 1922, og ikke fikk være vitne til den påfølgende innflytelsen arbeidet fikk, ble det likevel grunnlaget for en viktig projektiv test som fortsatt brukes i dag.
Faktisk, til tross for tiår med kontroverser, brukes Rorschach-testen fortsatt i mange moderne sammenhenger, fra rettssaler til rekrutteringsprosesser.
Grunnpremisset for testen, er at ved å undersøke bildene som noen ser i blekklattene, kan psykiatere trekke konklusjoner om vedkommendes sinnstilstand, og om vedkommende sliter med psykiske lidelser.
Tanken er at svarene som gis av mennesker som lider av psykiske lidelser, vil være betydelig forskjellig fra svarene som gis av mennesker som er psykisk friske.
Det har vært forskjellige justeringer av testen siden Rorschachs tid, men den bruker fortsatt de samme kjernebildene av blekkflekker som han selv brukte i 1917 og 1918.
Med Rorschach-testen er det viktig å merke seg at det er «riktige» og «gale» svar. Faktisk var det i 2009 et enormt ramaskrik da Wikipedia publiserte disse svarene.
I følge mange psykologer var dette en forargelse, fordi selve Rorschach-flekkene var ment å holdes hemmelige, for ikke å snakke om svarene på testen.
Tanken var at ved å publisere svarene ville pasientene kunne studere til testen og huske de riktige svarene, og dermed gjøre testen ubrukelig.
Det disse psykologene ikke forsto, var at svarene på Rorschach-testen hadde vært offentlig tilgjengelige siden minst 1970-tallet.
Faktisk ble de publisert i boken The Nuremberg Mind av Florence R. Miale og Michael Selzer i 1975, samt i boken Big Secrets av William Poundstone i 1983.
Faktisk inneholder sistnevnte av disse bøkene til og med en del om hvordan man kan «jukse» på Rorschach-testen. Altså hvordan gi svar slik at du ikke fremstår psykisk syk.
Kanskje var det da ingen grunn til så mye kontrovers da svarene på Rorschach-testen ble offentliggjort på Wikipedia. Svarene var tross alt allerede i det offentlige rom, om enn mindre lett tilgjengelige.
Den virkelige kontroversen når det gjelder Rorschach-testen, handler om hvorvidt den i det hele tatt er gyldig. Det gir tross alt lite mening å beskytte en test som uansett er verdiløs.
Tilhengere av Rorschach-testen mener at det er et sensitivt og tydelig verktøy som nøyaktig er i stand til å oppdage en rekke medisinske tilstander.
Det er tilhengerne av testen innen psykologien som argumenterer for fortsatt bruk i alvorlige situasjoner, for eksempel ved diagnostisering av en person på tiltalebenken for en forbrytelse med psykisk sykdom.
Kritikere innen psykologimiljøet, mener imidlertid at testen ikke er noe mer enn pseudovitenskap, og at den fortsatte bruken er en forlegenhet for profesjonen.
I 2003 publiserte en gruppe psykologer som tviler på testens gyldighet, boken What's Wrong with Rorschach?.
I boken så medforfatterne på mer enn 50 år med forskning og studier på vitenskapelig bevis for Rorschach-testen og konkluderte med at den er «svak i beste fall og i verste fall ikke-eksisterende».
Den offentlige opinionen har en tendens til å se negativt på Rorschach-testen, mange er skeptiske til hvor mye innsikt den egentlig kan gi.
En del av dette kan skyldes en generell skepsis mot psykiatriske tester. Det kan også ha sammenheng med at Rorschach-testen ikke gir et «klart og tydelig» resultat, slik en IQ-test for eksempel gjør.
Det er imidlertid verdt å huske på at når det gjelder menneskesinnet, er det urimelig å forvente et klart og tydelig resultat.
Kilder: (The Guardian) (Live Science)
Hva er Rorschach-testen, og hvorfor er den så kontroversiell?
Bruk av blekkflekker for å diagnostisere psykiske lidelser
HELSE Psykologi
Rorschach-testen, som først ble designet av en sveitsisk psykiater på begynnelsen av 1900-tallet, er en prosjektiv test som brukes til å diagnostisere psykiske lidelser. Men meningene er delte i psykologimiljøet. De som tror på Rorschach-testen, mener at den er et verdifullt diagnostisk verktøy med bred anvendelse. For ekspertene som ikke tror på den, er Rorschach-testen derimot fullstendig tullete, pseudovitenskap på sitt beste.
Til tross for at den er omgitt av kontrovers, fortsetter Rorschach-testen å bli brukt i mange viktige sammenhenger, som for eksempel å diagnostisere tiltalte i straffesaker med psykiske lidelser. Nysgjerrig? Sjekk ut dette galleriet for å finne ut mer.