En ny undersøkelse stiller spørsmål ved en populær myte
En fersk undersøkelse viser at synsproblemer kan forutsi demens allerede 12 år før en formell diagnose stilles. Det finnes mye som kan ha betydning for helsen og velværet vårt, og denne typen varsel kan hjelpe oss med å gjøre store endringer. Å lære om sammenhengen mellom demens og synsproblemer kan bidra til at vi alle holder oss friske mye lenger.
Vil du vite mer om hvordan nedsatt syn kan være en risikofaktor for utvikling av demens? Klikk videre i galleriet.
Demens er en samlebetegnelse på en gruppe hjernesykdommer. Demens innebærer økende ødeleggelser i hjernen og funksjonssvikt i hverdagen.
Personer med demens får nedsatt evne i minst to av følgende kategorier: hukommelse, resonnement, språk, koordinasjon, humør og atferd.
Demens regnes som en sykdom som oppstår sent i livet, fordi den vanligvis rammer eldre mennesker. Men den kan også forekomme hos yngre mennesker.
Rundt 5–8 % av alle som er 65 år og eldre, har en eller annen form for demens. Av de som er 85 år og eldre, har rundt halvparten demens.
Personer som er 65 år og eldre som har Alzheimers-relatert demens, kan inndeles etter etnisk bakgrunn. Rundt 14 % er svarte, 12 % latinamerikanske, 10 % er ikke-spanske hvite, 9 % er amerikanske urfolk og innfødte fra Alaska, og 8% er asiatiske og stillehavsøyboere.
Ifølge Centers for Disease Control and Prevention (CDC) vil 14 millioner mennesker i USA, eller 3,3 % av befolkningen, ha demens innen 2060. I Norge har over 100 000 mennesker demens, og antallet vil trolig dobles fram mot 2050.
Nei, det er mange årsaker til hukommelsessvikt. Hukommelsessvikt oppstår også naturlig når vi blir eldre. Først når det fører til funksjonssvikt, er det et tegn på demens.
Demens er delt inn i tre kategorier: primær, sekundær og reversibel. Det regnes som et primærtilfelle når demens er hovedsykdommen. Sekundær demens er forårsaket av en annen sykdom eller tilstand, og reversibel demens er når demenslignende symptomer oppstår, men egentlig ikke er demens.
Noen varseltegn på at sykdommen forverres (progredierer) inkluderer depresjon, hukommelsesproblemer, personlighetsendringer og aggressiv atferd.
En demensdiagnose kan være utfordrende ettersom det kan være andre tilstander og sykdommer som kan forårsake den. Demens deler også mange symptomer med andre sykdommer.
Leger vurderer først om en pasient har en annen underliggende tilstand som potensielt kan behandles. Hvis ingenting viser seg å være aktuelt, kan de utføre kognitive og nevrologiske tester, hjerneskanninger, psykiatriske evalueringer, genetiske tester og blodprøver. Det er viktig å fange opp symptomene så tidlig som mulig da noen mennesker faktisk kan behandles.
Demens er ikke reversibel eller helbredelig, men det finnes behandling som kan forsinke utviklingen av symptomene. Med andre ord kan symptomene håndteres, men de vil aldri forsvinne helt.
Hvis du opplever nedsatt syn eller betydelige synsforandringer, kan dette være tidlige varseltegn på demens.
Øynene våre tar inn i verden rundt oss, så hvis man ikke bearbeider informasjon visuelt på grunn av mindre sanseinntrykk, kan det påvirke hjernefunksjonen.
Ifølge en rapport publisert av Lancet Commission on Demens Prevention, Intervention and Care, kan 14 livsstilsendringer forebygge risikoen for demens.
Det er rapportert at 45 % av alle tilfeller av demens potensielt kan forebygges ved å forbedre disse 14 risikofaktorene. De inkluderer ubehandlet synstap, ubehandlet hørselstap og sosial isolasjon.
Andre risikofaktorer inkluderer depresjon, diabetes, fedme og høyt LDL-kolesterol.
De siste av de 14 faktorene er diabetes, røyking, høyt alkoholforbruk, fysisk inaktivitet, traumatiske hjerneskader, luftforurensning og lav utdanning.
Det spekuleres på om alt henger sammen. For eksempel kan synsforandringer føre til andre endringer som til slutt fører til demens, eller endringer i hjernen relatert til demens kan påvirke synet.
En fersk undersøkelse viser at synsforstyrrelser er en mulig faktor som kan forutsi for demens. Den store studien ble utført over ca. 15 år, og forskere fant at 533 av 8 623 deltakere (fra 48 til 92 år) utviklet demens.
Alle 8 623 deltakerne måtte ta en synstest i begynnelsen av undersøkelsen. De måtte trykke på mellomromstasten på tastaturet hver gang de så en trekant innenfor et felt med bevegelige prikker på dataskjermen.
De 533 deltakerne som til slutt utviklet demens, viste langsommere visuell prosesseringshastighet og reaksjonstider sammenlignet med de som ikke utviklet demens.
Synstap og endringer i synet betyr ikke alltid at man vil utvikle demens, men de kan øke risikoen for å utvikle tilstanden senere i livet.
Hvis noen i familien din er rammet av demens, bør du prøve å modifisere de 14 nevnte livsstilsfaktorene som kan bidra til å forebygge demens.
Det er viktig å få korrigert synet så raskt som mulig og på best mulig måte. Du kan forebygge risikoen for å utvikle demens ved å redusere synsproblemer som grå stær, makuladegenerasjon og glaukom (grønn stær).
Det er vanlig at de med avansert demens har glassaktige eller glaserte øyne og stirrer tomt ut i rommet.
Hallusinasjoner er definert som visjoner eller oppfatninger av noe som andre mennesker i samme situasjon ikke kan se eller oppfatte. Synsforandringer kan forveksles med hallusinasjoner hos personer med demens.
Å planlegge en årlig kontroll hos en øyelege er en viktig måte å hjelpe deg selv og din familie på. Hvis noe oppdages, kan det korrigeres raskt.
Kilder: (Clevland Clinic) (Healthline)
Kan svekket syn forutsi demens?
Nye undersøkelser svarer på spørsmålet
HELSE Psykisk helse
En fersk undersøkelse viser at synsproblemer kan forutsi demens allerede 12 år før en formell diagnose stilles. Det finnes mye som kan ha betydning for helsen og velværet vårt, og denne typen varsel kan hjelpe oss med å gjøre store endringer. Å lære om sammenhengen mellom demens og synsproblemer kan bidra til at vi alle holder oss friske mye lenger.
Vil du vite mer om hvordan nedsatt syn kan være en risikofaktor for utvikling av demens? Klikk videre i galleriet.