Til tross for dystre advarsler gir historien grunner til ikke å miste håpet
Før COVID-19-pandemien hadde global fattigdom vært i jevn retrett i fire tiår, og falt til mindre enn en fjerdedel av 1981-nivåene. Men i 2020 traff fremgangen en vegg, nesten 100 millioner mennesker ble presset tilbake til ekstrem fattigdom (definert som å leve for mindre enn ca. 20 kroner dagen), og veien til bedring er fortsatt usikker. I USA, selv etter billioner i støttetiltak under pandemien, har tilbakegangen avdekket dypt forankrede ulikheter, med kvinner, afrikansk-amerikanere og andre historisk marginaliserte grupper som bærer støyten.
Optimisme i horisonten? Forskere, aktivister og beslutningstakere samler seg bak dristige, vitenskapelig støttede verktøy og programmer som kan gjenopplive kampen mot fattigdom og realisere ambisjonene.
Klikk deg gjennom galleriet for å lese mer om de smarte løsningene som til slutt kan bevege skålen – for alltid.
Den evidensbaserte politiske bevegelsen, som tar til orde for datadrevne beslutninger, går over hundre år tilbake. Den raske oppgangen kom etter finanskrisen i 2008, da reduserte skatteinntekter presset beslutningstakerne (i USA) til å prioritere effektivitet med å takle utfordringene.
Under økonomiske begrensninger vendte delstatene seg til evidensbaserte prosesser for å maksimere knappe ressurser. Sara Dube, direktør for Pew Results First, fremhever hvordan denne tilnærmingen ga de håndgripelige verktøyene de trengte.
I stedet for å stole på tradisjonelle tilnærminger drevet av gode intensjoner, treghet eller politikk, tar den evidensbaserte politiske bevegelsen til orde for å bruke vitenskapelige metoder for å sikre at sosiale støtteprogrammer virkelig gir effektive resultater.
Den en gang så populære praksisen «scared straight», der målet var å avskrekke utsatte ungdommer fra kriminalitet ved å utsette dem for fengselslivets harde realiteter. Selv om praksisen tilsynelatende er forankret i sunn fornuft, inviterer den faktiske effektiviteten til gransking gjennom evidensbasert analyse.
Når metoden utsettes for strenge randomiserte kontrollerte forsøk, viser det seg at at scared-straight fungerer mot sin hensikt, og øker heller den kriminelle atferden. Mange delstatelige jurisdiksjoner har siden forlatt disse programmene.
Randomiserte kontrollerte forsøk, som ble hedret med Nobelprisen i økonomi i 2019, står som et av de mest effektive verktøyene i den evidensbaserte politiske bevegelsen, og revolusjonerer evalueringen og effektiviteten til sosiale programmer.
I 1992 hevet den amerikanske delstaten New Jersey minstelønnen mens nabostaten Pennsylvania ikke gjorde det. En komparativ studie av sysselsettingsveksten i de to delstatene, utfordret tradisjonelle økonomiske spådommer, og viste at høyere lønnskostnader ikke hindret ansettelse.
Offentlige etater i USA samler inn omfattende administrative datamengder, som skolegang, rettsdokumenter og resultater fra boligtilsyn. Det å korrelere disse opplysningene gir et omfattende innblikk i livet til den enkelte og virkningene av ulike sosiale programmer.
Mens fattigdom forblir dypt kompleks og forankret, flytter den evidensbaserte politiske bevegelsen fokus fra ideologi og antakelser til datadrevne løsninger, noe som gir en mer pålitelig og virkningsfull tilnærming.
For fattigdom knyttet til økonomiske vanskeligheter er direkte kontanthjelp et åpenbart middel. Industriland implementerer allerede ulike former for økonomisk sosialhjelp, inkludert matkuponger, arbeidsledighetstrygd, skattefradrag for barn og sosiale stønader.
Konseptet med grunninntekt oppsto i Thomas Mores verk Utopia fra 1516. Teksten hadde innflytelse på innføringen av Social Security (den amerikanske folketrygden) i USA i løpet av 1930-årene, midt i utbredte krav om en universell grunninntekt for eldre borgere under de harde trettiåra.
Konseptet med universell grunninntekt har fått fornyet interesse i USA, spesielt under de demokratiske primærvalgene i 2020. Forslaget til Andrew Yang, om å bekjempe fattigdom og teknologisk arbeidsledighet med 1000 dollar i månedlige utbetalinger for alle voksne vakte stor oppmerksomhet.
Talsmenn for den politiske venstresiden i USA er for grunninntekt som et middel til å bringe stabilitet til kaotiske liv. De understreker potensialet til å hjelpe behovsprøvde med å møte viktige behov som mat og husly, samtidig som de gjenoppretter en følelse av verdighet.
Konseptet med grunninntekt har fått støtte fra konservative, inkludert Milton Friedman og Friedrich Hayek. Libertarianere hevder at det kan erstatte velferdsstaten ved å eliminere byråkratisk mikrostyring, og gi den enkelte direkte økonomisk autonomi.
Kritikere, ofte fra høyresiden, argumenterer mot grunninntekt på grunn av de høye kostnadene og potensielle ulemper. De bekymrer seg for at det kan motvirke arbeidslyst, stimulere til dårlige beslutninger, oppmuntre til avhengighet og få mottakere til å kaste bort pengene på uansvarlige måter.
Senator Chuck Grassley fra delstaten Iowa, med henvisning til skattekutt i 2017, fremhevet fokuset på å belønne investorer i stedet for de som, med hans ord, bruker «hver jævla krone» på avlat som «sprit, kvinner eller filmer».
Fra et evidensbasert politisk synspunkt, bør effektiviteten til grunninntekt bestemmes gjennom datadrevet analyse. Denne tilnærmingen har ført til en mye ny forskning som ser på virkningene og resultatene.
Økonom Ioana Marinescu gjennomgikk forskjellige forsøk og naturlige eksperimenter som simulerte aspekter av grunninntekt i Nord-Amerika. Disse inkluderte 1970-tallets straffesaker som omhandlet negativ inntektsskatt, Alaskas Permanent Fund, Cherokee kasinoutbytte og til og med hvordan det gikk med lottovinnere.
På tvers av en rekke studier viser resultatene konsekvent at selv om noen kan misbruke midler på ymse fristelser, utgjør de unntaket. De fleste mottakere, selv blant fattige deler av befolkningen, prioriterer nødvendigheter som mat, husly og utdanning, eller investerer i bedrifter.
Forskning tyder på at mottakere av grunninntekt har litt større sannsynlighet å sikre seg jobber sammenlignet med kontrollgrupper, sannsynligvis på grunn av finansiell stabilitet som letter jobbsøkerinnsatsen. De rapporterer også markerte forbedringer i ernæring, helse og utdanning.
Selv med lovende data, gjenstår kritiske spørsmål om grunninntekt, inkludert finansieringsmekanismene, om den skal være universell eller målrettet, og om den skal supplere eller erstatte eksisterende programmer mot fattigdom.
Carrie Cihak, en forskningspartner ved Stanford og policy-direktør ved King County Metro, understreker at fattigdom ikke bare handler om økonomiske vanskeligheter, det handler om mangel på muligheter.
Fattigdom strekker seg utover økonomiske vanskeligheter, og omfatter systemiske barrierer som utilstrekkelig barnepass, helsetjenester, bolig og utdanning. Psykiske helseutfordringer, avhengighet, anmerkninger på rullebladet og de langvarige effektene av rasisme, hindrer ytterligere tilgang til muligheter.
Cihak fremhever transport som en hyppig utfordring for de som trenger det. Sosialtjenestene jobber kontinuerlig for å sikre måter for klienter å nå viktige avtaler, utdanning og barnepass.
Myndigheter på alle nivåer jobber for å redusere systemiske barrierer gjennom ulike sosiale programmer, fra transittsubsidier til jobbtrening. Forskere, hjulpet av databaser som de fra Results for America, vurderer disse initiativene for å sikre effektivitet gjennom evidensbasert evaluering.
Cihak forklarer at mens randomiserte studier utmerker seg i å evaluere spesifikke intervensjoner, krever bredere systemiske utfordringer innovative tilnærminger utover individuelle studier.
Oppmuntret av den evidensbaserte politiske bevegelsen, omfavner byråer som leverer offentlige tjenester en eksperimenteringskultur. Ledere er i økende grad åpne for å teste innovative ideer for å bedre møte behovene i lokalsamfunnene.
Det politiske landskapet viser tegn til å omfavne evidensbaserte tilnærminger. Håpet er at streng vitenskap ikke bare informerer om effektiv politikk, men også fremmer konstruktiv politikk, som muliggjør konsensus selv midt i dype ideologiske skillelinjer.
Richard Hendra, datasjef i Manpower Demonstration Research Corporation, erkjenner utbredt kynisme om politikkutforming. Imidlertid avslører hans erfaring med å jobbe på tvers av politiske linjer en lovende trend i 2025: beslutningstakere verdsetter i økende grad evidensbaserte tilnærminger.
Kilder: (ResearchGate) (Nature) (Big Think) (BMJ)
Smarte løsninger – kan datavitenskap utrydde fattigdom for godt?
Hvordan forskning og dataanalyse gir nytt håp for fremtiden
LIVSSTIL Vitenskap
Før COVID-19-pandemien hadde global fattigdom vært i jevn retrett i fire tiår, og falt til mindre enn en fjerdedel av 1981-nivåene. Men i 2020 traff fremgangen en vegg, nesten 100 millioner mennesker ble presset tilbake til ekstrem fattigdom (definert som å leve for mindre enn ca. 20 kroner dagen), og veien til bedring er fortsatt usikker. I USA, selv etter billioner i støttetiltak under pandemien, har tilbakegangen avdekket dypt forankrede ulikheter, med kvinner, afrikansk-amerikanere og andre historisk marginaliserte grupper som bærer støyten.Optimisme i horisonten? Forskere, aktivister og beslutningstakere samler seg bak dristige, vitenskapelig støttede verktøy og programmer som kan gjenopplive kampen mot fattigdom og realisere ambisjonene.Klikk deg gjennom galleriet for å lese mer om de smarte løsningene som til slutt kan avskaffe fattigdom – for alltid.