Hvor mye plastavfall inntar vi gjennom mat og vann?
De siste årene, spesielt siden 2020, har det vært en merkbar økning i antall voksne diagnostisert med ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder), en tilstand som en gang først og fremst var knyttet til barn. Mange voksne oppdager nå at deres langvarige vanskeligheter med fokus, organisering og impulskontroll, kan være forankret i udiagnostisert ADHD. Men hva er det som driver økningen i diagnoser? Er det større bevissthet og reduksjon i stigma, eller spiller teknologi også en rolle – og i så fall i hvilken grad?
Klikk deg videre for å finne ut mer om ADHD og økningen i diagnoser på voksne.
I følge nyere forskning, har omtrent 6,8 % av voksne over hele verden ADHD, opp fra 4,4 % i 2003. Dette tilsvarer omtrent 366 millioner voksne – omtrent hele befolkningen i USA.
Uoppmerksom ADHD kjennetegnes ved å ikke ta hensyn til detaljer, klarer ikke å følge eller forstå instruksjoner, være distrahert, unnlate å være oppmerksom og holde seg på sporet og unngå oppgaver som krever innsats.
Symptomer på hyperaktiv-impulsiv ADHD inkluderer urolig, overdreven prating, å avbryte andre, snakke utenom tur og reise seg ofte når man sitter.
Personer med kombinert type ADHD viser symptomer av både uoppmerksomhet og den hyperaktive, impulsive typen. Dette er den vanligste formen for ADHD.
For barn med ADHD kan hverdagslige oppgaver som å legge seg, gjøre seg klar til skolen i tide og holde seg organisert være utfordrende.
Voksne med ADHD, kan oppleve at de har problemer med organisering og tidsstyring, fokusering og fullføring av oppgaver og mestring av stress.
Den eksakte årsaken til ADHD er ukjent, men tilstanden har en tendens til å være arvelig. Andre mulige faktorer inkluderer for tidlig fødsel, lav fødselsvekt, og eksponering for røyking, alkohol eller narkotikabruk under graviditeten.
Forskning pågår, men en studie publisert i Journal of the American Medical Association, fant at hyppig bruk av digitale medier, som sosiale medier, gaming, tekstmeldinger og streaming, øker risikoen for å utvikle ADHD-symptomer med nesten 10 %.
I følge en stor befolkningsundersøkelse utført av BMC Public Health, bør smarttelefonbruk begrenses til 60 minutter per dag for å forhindre oppmerksomhetssvikt knyttet til teknologibruk.
Siden folk forventes å multitaske og møte konstant stimulering fra teknologi og skjermbruk, kan dette bidra til kortere oppmerksomhetsspenn.
Eksperter tror koblingen mellom teknologibruk og oppmerksomhetsproblemer kan skyldes at de som stadig bruker teknologi, har færre muligheter til å la hjernen få hvile.
Forskere prøver fortsatt å finne ut om man blir overdrevne brukere av Internett fordi de har ADHD, eller om de utvikler ADHD som et resultat av mye tid på nettet. Forskning tyder i økende grad på at det kan være det siste.
Overdreven bruk av teknologi kan forverre eksisterende ADHD eller få en hjerne uten ADHD til å føle seg uorganisert.
ADHD blir ofte oversett hos barn og kan forbli uidentifisert til en person når voksen alder. For å bli diagnostisert med ADHD, må spesifikke symptomer ha vært til stede hos personen før fylte 12 år.
Man trenger ikke å bli diagnostisert før man fyller 12, symptomene må bare være tilstede før den alderen. I noen tilfeller kan symptomer identifiseres i ettertid ved å gjennomgå notater fra lærere eller intervjue familiemedlemmer, med støtte fra en psykolog.
ADHD blir noen ganger ikke identifisert før en person er eldre, fordi symptomene ble oversett i barndommen eller skjult av andre faktorer. Et barn som ikke klarte å sitte stille i klasserommet, kan for eksempel være svært utålmodig når de venter i kø i butikken.
Voksne kvinner er en av de gruppene som oftest forblir udiagnostisert med ADHD. De får ofte antidepressiva og angstmedisiner, mens symptomene i realiteten kan være knyttet til ADHD.
Hormonforandringer assosiert med menstruasjon eller overgangsalder avslører ofte latente ADHD-symptomer hos de som er født som kvinne.
Det å ha en struktur kan være en mestringsstrategi for de som har udiagnostisert ADHD. En endring i arbeidsmiljøet for noen arbeidstakere og studenter under COVID-19-pandemien kan ha gjort det vanskelig å opprettholde fokus og overholde grenser mellom arbeid og fritid.
Økt ADHD-relatert innhold på sosiale medier har økt bevisstheten om tilstanden og ført til at folk stiller spørsmål ved egen atferd som kan indikere ADHD.
Stigmaet rundt psykisk helse og nevroutviklingsforstyrrelser har avtatt, noe som oppmuntrer flere til å søke hjelp og få en diagnose.
Andre forhold kan forårsake symptomer som dårlig oppmerksomhet og fokus, ikke bare ADHD. Depresjon og angstlidelser kan feildiagnostiseres som ADHD.
En feil ADHD-diagnose kan resultere i ineffektive medisiner og behandling, noe som kan gjøre det vanskeligere å håndtere arbeids-, skole- eller livsutfordringer.
Diagnosen for ADHD kan stilles ved å bruke en blanding av psykologiske tester og vurderingsskalaer, noe som noen ganger kan føre til falske positiver, det vil si at ADHD er tilstede når den ikke er det.
Ifølge noen har flere aktivt søkt etter diagnoser som gir sosial prestisje siden 1700-tallet. Og ettersom flere kjendiser åpner opp om sine ADHD-diagnoser, kan denne trenden påvirke andre til å søke lignende diagnoser.
ADHD kan eksistere sammen med andre tilstander, og voksne som har blitt diagnostisert med en sameksisterende tilstand, som tvangslidelse (OCD), blir kanskje ikke vurdert opp mot en ADHD-diagnose i tillegg.
De siste årene har det vært en økning i spesialiserte telehelseklinikker som tilbyr raske ADHD-diagnoser og resepter til høy pris. Noen av disse klinikkene kan være motivert av betydelige lønninger for å levere ADHD-diagnoser.
Vi lever i et samfunn som drives av umiddelbar tilfredsstillelse, og i fravær av fremtidig planlegging og kjedsomhetstoleranse, vil ADHD-symptomer manifestere seg i alle aldre.
ADHD kan behandles med medisiner, kognitiv atferdsterapi eller en kombinasjon av begge. Det å rådføre deg med helsepersonell vil hjelpe deg med å finne den mest effektive behandlingen for dine behov.
Kilder: (National Geographic) (University of Utah Health) (NHS) (Australian Public Service)
Hvorfor blir så mange voksne nå diagnostisert med ADHD?
Flere voksne enn noen gang før sliter med ADHD
HELSE Mental helse
De siste årene, spesielt siden 2020, har det vært en merkbar økning i antall voksne diagnostisert med ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder), en tilstand som en gang først og fremst var knyttet til barn. Mange voksne oppdager nå at deres langvarige vanskeligheter med fokus, organisering og impulskontroll, kan være forankret i udiagnostisert ADHD. Men hva er det som driver økningen i diagnoser? Er det større bevissthet og reduksjon i stigma, eller spiller teknologi også en rolle – og i så fall i hvilken grad?
Klikk deg videre for å finne ut mer om ADHD og økningen i diagnoser på voksne.