Flere kvinner velger å utsette å få barn
<p>Vi vet alle at barndomsopplevelser former oss. Vi vet også at samlivsbrudd kan føles knusende. Men, en ny studie publisert i European Journal of Neuroscience, antyder at disse hendelsene kan ha en dypere innvirkning, de kan faktisk endre hjernens struktur. Forskning viser at kombinasjonen av barndomstraumer og stresset ved et samlivsbrudd kan øke sårbarheten for psykiske lidelser. Kan tidligere traumer og hjertesorg virkelig forandre hjernen? Klikk deg videre for å oppdage vitenskapen bak denne overraskende sammenhengen.</p>
Forskning viser konsekvent at mishandling i barndommen er en betydelig risikofaktor for å utvikle psykiske lidelser som depresjon og posttraumatisk stresslidelse (PTSD) senere i livet.
Det å oppleve stress, skade og omsorgssvikt i barndommen har varige effekter som følger oss inn i voksen alder.
Mange former for psykoterapi fremhever uløste barndomstraumer som en nøkkelfaktor bak pågående utfordringer og skadelige mønstre senere i livet.
For å forstå det nevrovitenskapelige grunnlaget for dette, har forskere undersøkt hvordan barndomstraumer påvirker hjernestrukturen, og potensielt kastet lys over psykisk helse og atferdsutfordringer senere i livet.
Mens forskning har antydet en sammenheng mellom mishandling i barndommen og redusert hjernevolum i hippocampus, har funnene vært uklare, inntil resultatene av den nye studien.
Forskere har påpekt at disse volumreduksjonene i hippocampus sjelden sees i barndommen eller ungdomsårene, og dukker vanligvis bare opp i voksen alder.
Dette har fått forskere til å utforske hypotesen om at disse strukturelle endringene kan stamme fra den kombinerte effekten av tidlig motgang og stressfaktorer senere i livet.
Hippocampus, vist med blått på dette bildet, er en liten, men viktig del av hjernen som er involvert i læring og hukommelse. Det er en fleksibel og følsom struktur som kan bli skadet av ulike typer stimuli.
Skader på hippocampus, enten fra Alzheimers sykdom, en ulykke, et hjerneslag eller et epileptisk anfall, kan svekke evnen til å danne nye minner.
Når vi blir eldre, har hippocampus en tendens til å krympe litt. Denne naturlige nedgangen bidrar til de økte hukommelsesproblemene som vanligvis oppleves av eldre voksne.
Imidlertid har studier vist at denne hjerneregionen ofte opplever en reduksjon i volum sammen med en rekke nevrologiske og psykiatriske tilstander, inkludert depresjon.
Gjentatte episoder med depresjon setter spor i hjernen. Både hippocampus (lys lilla) og prefrontal cortex (grønn), som er ansvarlige for følelser, planlegging og sosiale interaksjoner, krymper og blir mindre aktive. I mellomtiden blir amygdala (rød), som utløser angst og frykt, overaktiv.
For å forstå hvorfor disse strukturelle endringene i hjernen først ser ut til å dukke opp senere i voksen alder, hadde den nye studien som mål å identifisere spesifikke livshendelser som kan være triggere.
Studieforfatter Henriette Acosta fra Philipps University i Marburg og universitetet i Turku, forklarte at forskningen forsøkte å kryssreferere to hovedideer. For det første, bevisene som viser at mishandlede personer har redusert hippocampusvolum i voksen alder, men ikke i barndommen.
For det andre, hypotesen fra andre studier som tyder på at mishandlede personer utvikler overlevelsesstrategier for å takle en voldelig barndom, men disse strategiene ruster dem ikke alltid til voksenlivet.
Dette gjør at de sliter med utviklingsutfordringer i ungdomsårene og ung voksen alder, som å navigere i romantiske forhold og samlivsbrudd.
Forskerne rekrutterte 196 friske unge voksne, i gjennomsnitt 24 år gamle, med lik kjønnsfordeling.
Alle deltakerne var universitetsstudenter uten historie med store psykiatriske lidelser.
De gjennomgikk vurderinger for å evaluere eksponeringen for mishandling i barndommen og erfaringer med brudd i romantiske forhold.
Mishandling i barndommen ble målt ved hjelp av Childhood Trauma Screen (CTS), som vurderer følelsesmessige, fysiske og seksuelle overgrep, sammen med omsorgssvikt.
Romantiske samlivsbrudd ble evaluert gjennom et spørreskjema som spurte deltakerne om deres historie med å avslutte forpliktede forhold.
Deltakerne gjennomgikk deretter magnetisk resonanstomografi, MRI-skanninger, for å vurdere volumet av hippocampus.
Forskerne analyserte hvordan mishandling i barndommen og romantiske samlivsbrudd samhandlet for å påvirke hippocampusvolum, mens de kontrollerte for faktorer som alder, kjønn og total hjernestørrelse.
Resultatene førte til at forskere konkluderte med at mishandling i barndommen alene ikke var signifikant knyttet til hippocampusvolum hos unge voksne.
Imidlertid fant de ut at kombinasjonen av mishandling i barndommen og det å oppleve minst ett romantisk brudd var assosiert med mindre hippocampale volumer.
Personer som opplevde høy grad av barndomstraumer i kombinasjon med et brudd, viste mindre hippocampusvolum. Derimot hadde deltakere som ikke hadde gått gjennom et samlivsbrudd, selv med høy grad av barndomstraumer, noe større hippocampusvolum, noe som ifølge studien kan indikere motstandsdyktighet.
Effektene var mer merkbare i venstre hippocampus enn høyre, og så ut til å være sterkere for opplevelser av omsorgssvikt og deprivasjon sammenlignet med misbruk eller truende atferd.
Deltakere som bodde med en partner på tidspunktet for studien viste svakere koblinger mellom mishandling, samlivsbrudd og hippocampusvolum, noe som tyder på at stabile forhold kan bidra til å demme opp de negative effektene av stress.
Acosta forklarte at studien gir noen bevis for at det å ha et stabilt, forpliktet romantisk forhold i ung voksen alder, delvis kan tjene som en motstandsdyktig faktor mot virkningene av mishandling i barndommen og tidligere brudd.
Forfatteren påpeker imidlertid at, som all forskning, har denne studien sine begrensninger. Siden den baserte seg på retrospektive selvrapporter om barndomstraumer og romantiske brudd, kan resultatene være påvirket av hukommelsesbias eller underrapportering. Mer detaljerte og langsiktige vurderinger kan gi en klarere forståelse av hvordan disse opplevelsene samspiller over tid.
Kilder: (PsyPost) (National Library of Medicine)
Studie kobler barndomstraumer og samlivsbrudd til hjerneforandringer
Kan et knust hjerte fysisk endre hjernen din?
LIVSSTIL Nevrovitenskap
Vi vet alle at barndomsopplevelser former oss. Vi vet også at samlivsbrudd kan føles knusende. Men, en ny studie publisert i European Journal of Neuroscience, antyder at disse hendelsene kan ha en dypere innvirkning, de kan faktisk endre hjernens struktur. Forskning viser at kombinasjonen av barndomstraumer og stresset ved et samlivsbrudd kan øke sårbarheten for psykiske lidelser. Kan tidligere traumer og hjertesorg virkelig forandre hjernen? Klikk deg videre for å oppdage vitenskapen bak denne overraskende sammenhengen.