Gjennombrudd innen DNA og teknologi omskriver historien
Isaac Newton (1642-1727) er en av historiens viktigste vitenskapspersoner og matematikere. Han la grunnlaget for den klassisk fysikk og astronomi med sine banebrytende observasjoner om tyngdekraften og den universelle gravitasjonsloven. Newtons liv var fylt av fascinerende og overraskende hendelser.
I dette galleriet ser vi nærmere på alt fra Newtons turbulente barndom til hans alkymistiske eksperimenter – mange fakta som du kanskje ikke visste fra før.
Isaac Newtons barndom var vanskelig. Han ble født for tidlig og moren hans forlot ham da han var bare tre år gammel. Bildet viser barndomshjemmet hans i Woolsthorpe-by-Colsterworth i England.
Newtons far var en bonde som døde før sønnen ble født.
Da Newton var tre år gammel, giftet moren seg med Barnabas Smith, som var en velstående prest. Han ville ikke ha en stesønn, så Newtons mor flytter inn hos ham og overlot omsorgen for sønnen til besteforeldrene.
Da Newton var tenåring, lagde han en liste over sine tidligere synder, for eksempel: "Truer med å brenne min far og mor Smith og huset deres."
Newton var en ensom tenåring uten hobbyer. Han viet seg til studiene sine, ofte på bekostning av alt annet.
Newton startet som en fattig student. Det sies at han ble motivert av en konfrontasjon med en mobber, og etter hvert utmerket han seg med strålende faglige resultater.
Newtons mor ville at han skulle bli bonde, men han var uinteressert i yrket. Hans motvillighet førte til slutt til at han fikk fortsette skolegangen.
Newtons holdning endret seg, og han ble en eksepsjonell student. Han fullførte skolegangen og begynte å studere på Trinity College ved Universitetet i Cambridge.
En byllepestepidemi i 1665 førte til at Universitetet i Cambridge måtte stenge. Newton vendte tilbake til Woolsthorpe, hvor han fortsatte med studiene og gjorde viktige vitenskapelige oppdagelser som gravitasjonsloven.
Under Newtons opphold hjemme i Woolsthorpe påstås det at han så et eple falle ned på bakken samtidig som Månen kunne ses på himmelen. Denne observasjonen skal ha utløst teorien om tyngdekraften.
Newton forklarte hendelsen med eplet til William Stukeley, og han gjenfortalte den i boken "Memoir of Sir Isaac Newton's Life" fra 1752.
I 1669 ble Newton utnevnt til lucasiansk professor i matematikk ved Universitetet i Cambridge. Han var da 26 år gammel. Universitetet i Cambridge ble grunnlagt i 1209, og er et av verdens eldste.
Newton var den andre i rekken av lucasianske professorer i matematikk. I senere tid ble fysikeren Stephen Hawking innehaver av det samme professoratet, fra 1979 til 2009.
Newton tilbrakte nesten 30 år på Universitetet i Cambridge. Han var utelukkende interessert i forskning, ikke i undervisning. Forelesningene hans trakk ikke mange studenter.
I 1696 ble Newton oppsynsmann for Den kongelige mynt i London. Han jaktet på falskmyntnere, og mange av dem ble henrettet.
Newtons jakt på falskmyntnere skapte frykt i Londons kriminelle underverden.
Newton var lidenskapelig opptatt av alkymi, som han syslet mye med i en periode. Han var grepet av den kjente ideen om de vises stein. Han mente også at bly kunne bli til gull.
Newton studerte ikke bare fysikk og matematikk; han studerte også Bibelen hele sitt liv, og prøvde å finne skjulte budskap som kunne forklare hvordan universet fungerte.
Newton var medlem i parlamentet fra 1689 til 1702 hvor han representerte Universitetet i Cambridge. Rollen hans var imidlertid minimal, og bidro lite til lovgivningsprosessen. Han snakket angivelig bare én gang i løpet av sin tid der.
Newton hadde noen bitre rivaler, spesielt Gottfried Leibniz angående oppfinnelsen av matematisk analyse. Striden ble personlig og førte til at Newton tok drastiske tiltak for å diskreditere rivalen sin.
Newton anklaget Leibniz for plagiat, og han fikk støtte fra Royal Society, men det var etter hvert Leibniz' kalkulusnotasjon som ble tatt i bruk.
I 1705 ble Newtons monumentale vitenskapelige funn anerkjent da han ble adlet av dronning Anne. På denne tiden hadde han arvet eiendom etter sin mor og blitt velstående.
Newtons hovedverk, "Principia" og "Opticks", ble utgitt i 1687 og 1704. Disse bøkene la grunnlaget for moderne fysikk og optikk.
Newton ble aldri gift og fikk ingen barn. Han viet seg til arbeidet med å løse universets mysterier og levde et ensomt liv.
Newton skal ha utført noen farlige eksperimenter på seg selv. Han satte en gang en nål i øyet for å studere synet, og risikerte alvorlige skader.
Newtons optiske eksperimenter innebar blant annet å stirre på solens refleksjon til han nesten ble blind. Han risikerte helsen sin, men eksperimentene bidro til å avansere teoriene hans om optikk.
Newton døde i en alder av 84 år, i mars 1727. Han ble gravlagt i Westminster Abbey, sammen med engelske monarker og andre kjente personer som Charles Darwin og Charles Dickens.
Newton regnes som annerledes og eksentrisk, både når det gjelder personlighetstype og hans unike vitenskapelige forskningsmetoder og interesse for alkymi.
Newtons arbeid innen alkymi forble resultatløse, men hans vitenskapelige funn gjorde ham til en av tidenes største tenkere. Newtons lover og gravitasjonsloven forblir grunnleggende i moderne fysikk.
Kilder: (History) (Discover Magazine)
Ting du ikke visste om Isaac Newton
Mindre kjente fakta om den moderne vitenskapens far
LIVSSTIL Historie
Isaac Newton (1642-1727) er en av historiens viktigste vitenskapspersoner og matematikere. Han la grunnlaget for den klassisk fysikk og astronomi med sine banebrytende observasjoner om tyngdekraften og den universelle gravitasjonsloven. Newtons liv var fylt av fascinerende og overraskende hendelser.
I dette galleriet ser vi nærmere på alt fra Newtons turbulente barndom til hans alkymistiske eksperimenter – mange fakta som du kanskje ikke visste fra før.