Mindre kjente fakta om den moderne vitenskapens far
Studier viser at det å tilordne grammatiske kjønn til språk, kan påvirke synet til de som snakker det språket. Noen studier har til og med knyttet kjønnssystemer til spørsmål om ulikhet. Faktisk er det noen språk som til og med beveger seg mot å skape et kjønnsnøytralt språk for å løse dette problemet.
Rundt om i verden ser det ut til at kjønn kan forme folks tro og atferd. Dette fascinerende dykket inn i lingvistisk relativisme, gir interessante refleksjoner om hvordan det vi sier i stor grad kan påvirke tankegangen. Nysgjerrig? Klikk gjennom dette galleriet for å lese mer.
Lingvistisk relativisme har blitt studert av forskere i mange år for å finne ut om språket og ordene, kan ha en betydelig innflytelse på hvordan vi tenker.
Sapir-Whorf-hypotesen argumenterer for akkurat det, språket vi bruker kan ikke bare påvirke, men strukturere synet vi har på samfunnet og verden.
Et aspekt ved språket, som har fått mye forskning, er spørsmålet om kjønn. Det er utført mye forskning, for å undersøke om kjønnsbaserte språk påvirker synet vi har på verden.
Vi som snakker et annet språk enn engelsk, har dette i dagligtalen, også på norsk. Likevel brukes grammatiske kjønn på svært forskjellige måter.
De skandinaviske språkene, romanske, arabisk og russisk, blant mange andre, tildeler alle kjønn til substantiver. Bøyningen av substantiver bestemmes av tildelt kjønn.
Engelsk har nesten ingen kjønnsord. Det er selvfølgelig ordene han, hun, ham, henne, men det er svært få eksempler på kjønnsdelt språk på engelsk.
Sapir-Whorf-hypotesen, hevder at bruken av kjønnsinndelte substantiver ikke bare påvirker en kultur, men også kan bidra til definisjonen av og forskjellene mellom hva som anses som mannlig og hva som anses som kvinnelig, og de ulike implikasjonene av dette.
I en studie fra 2011, analyserte forskere synspunkter knyttet til objekter mellom de som snakker kjønnsbaserte språk og de som ikke gjør det. Studien søkte å undersøke hvordan objekter ville bli gruppert eller kategorisert etter persepsjon, og virkningen av språk ved å gjøre dette.
De som snakker romanske språk, viste raskere responsrate når objektene tilhørte samme grammatiske kjønn. Med spansk som eksempel, er ord som bil og bok, begge maskuline.
Derfor fant deltakerne i studien det lettere å gruppere to hankjønnsord sammen på grunn av kjønn, i motsetning til for eksempel ord som bil og hjul, hvorav førstnevnte er maskulint og sistnevnte er feminint.
Engelsktalende som deltok i studien viste ingen slike resultater. Responstiden deres var den samme. Derfor viste studien en sammenheng mellom språk som ikke kjønnsobjekter og responstider.
Selv om denne ene studien ikke klarer å formulere konklusjoner angående den kulturelle innflytelsen til et språk, klarte den likevel å demonstrere den ubevisste effekten kjønnsinndelte substantiv kan ha på hvordan man tenker på objekter.
En annen studie viste at representasjonen av livløse gjenstander påvirkes av tilordningen av kjønn til substantiver. Den samme studien slo fast at folks ideer om nevnte objekter er påvirket av språket de snakker.
En lignende studie fra 2019, så på de som snakker de forskjellige romanske språkene, og undersøkte om de oppfatter visse gjenstander som mer maskuline eller feminine, som gjenspeiler hvilket grammatisk kjønn de er tildelt.
For eksempel er ordet seng på italiensk maskulint, mens det på spansk er feminint. Forskere lurte på om italienere har en tendens til å se senger, gjenstandene, som mer karakteristisk maskuline enn spanjolene.
Studien fastslo at grammatiske kjønnstildelinger påvirker oppfatningen man har av gjenstander, men at det i stor grad er påvirket av kontekst.
I studien argumenterer de for at hvordan en gjenstand vurderes, som enten maskulin eller feminin, går utover bare ordets kjønnsoppgave, men konteksten eller oppgaven som gjenstanden refereres til. For eksempel kan det å re opp sengen, betraktes som en oppgave som mer feminint på grunn av samfunnsnormer i Italia, der kvinner gjør mer husarbeid. Mens for eksempel å sette sammen en seng, kan gjenspeile de maskuline samfunnsnormene i Italia, der det å sette sammen en seng, er ansett som en oppgave som gjøres av menn.
Etter hvert som koblingen mellom persepsjon og språk har fått mer oppmerksomhet, har kjønnsnøytralt språk dukket opp i sammenhenger der et kjønnsbasert språk dominerer.
Et eksempel på slikt er substantivet hen på svensk og også på norsk. Hen er et kjønnsnøytralt pronomen som ble introdusert til det svenske språket som et alternativ til hun eller han.
Inspirert av det finske ordet hän, ble svenske hen introdusert på 1960-tallet, men fikk først popularitet og vanlig bruk nylig.
Ordet ble offisielt introdusert i den svenske ordboken i 2014. Ordet brukes både som en måte å unngå en spesifikk henvisning til kjønn i stedet for han eller hun, og som en måte å referere til de som er ikke-binære.
Introduksjonen av dette ordet, er et bevis på fleksibiliteten til språket, for å tilpasses behovene til visse bevissthetsnivåer. En studie utført i 2012 koblet bruken av grammatiske kjønnssystemer til økte nivåer av kjønnsulikhet.
Land som Finland (bildet) og Island har kjønnsløse språk. De er også blant de mest likestilte samfunnene. I motsetning til dette snakker land med de høyeste nivåene av kjønnsulikhet, som Jemen, Tsjad og Pakistan, kjønnstildelte språk.
Kritikere hevder at selv om det kan være et argument for språklig relativitet i forhold til kjønn, er det flere faktorer som har større vekt når man rangerer land.
For eksempel, ifølge en rangering utstedt av magasinet Global Finance, er Finland og Island (bildet) på topp 30-listen over de rikeste landene i verden.
I motsetning til dette er Jemen, Tsjad og Pakistan blant de fattigste, spesielt med hensyn til formue per voksen (finansielle og ikke-finansielle eiendeler).
Selv om det er en klar sammenheng mellom kjønnsbaserte språk og vår oppfatning av visse ting, kanskje til og med hvordan vi ser på verden som helhet, ser det ut til å være noen begrensninger for konklusjonene vi kan trekke ut av dette.
For eksempel virker det åpenbart at mens livløse gjenstander kan oppfattes som mer maskuline eller feminine, avhengig av kjønnsrolleoppgaven, kan konteksten som gjenstanden refereres til påvirke oppfatningen når det gjelder kjønn.
På samme måte, mens noen studier har hevdet at kjønnsnøytrale språk produserer mer likestilte samfunn, kan det være andre faktorer som bør vurderes før man kommer til en så sikker konklusjon.
Kilder: (Psychology of Language) (Psychonomic Bulletin & Review) (Global Finance)
Lingvistisk relativisme – endrer det grammatiske kjønnet på et ord hva vi tenker om det?
Hvordan ord former tankene våre
LIVSSTIL Språk
Studier viser at det å tilordne grammatiske kjønn til språk, kan påvirke synet til de som snakker det språket. Noen studier har til og med knyttet kjønnssystemer til spørsmål om ulikhet. Faktisk er det noen språk som til og med beveger seg mot å skape et kjønnsnøytralt språk for å løse dette problemet.
Rundt om i verden ser det ut til at kjønn kan forme folks tro og atferd. Dette fascinerende dykket inn i lingvistisk relativisme, gir interessante refleksjoner om hvordan det vi sier i stor grad kan påvirke tankegangen. Nysgjerrig? Klikk gjennom dette galleriet for å lese mer.