Få bedre innsikt i globale orkanmønstre
«Familiestressteorien», ble først utviklet tidlig på 1900-tallet av en sosiolog som var interessert i å se på hvordan separasjon og gjenforening som følge av krig, kunne påvirke familiedynamikken. Da han gjorde sine observasjoner, innså han at måten en gitt familie reagerer på en stressende hendelse, vil være sterkt avhengig av tilgangen til ressurser, både interne og eksterne.
Nysgjerrig? Sjekk ut dette galleriet for å lese mer.
Familiestressteorien, først utviklet av sosiologen Reuben Hill i 1949, utforsker de dynamiske endringene hos en familie som oppstår som respons på en stressende hendelse.
Teorien ble først utviklet i sammenheng med andre verdenskrig, da Hill undersøkte hvordan krigsindusert separasjon og gjenforening hadde påvirket familier.
Mens han jobbet med forskningen, la Hill merke til at separasjon og gjenforening var kriser i familiesystemet. Han observerte noen mønstre i hvordan familier reagerte.
Han la spesielt merke til at en families tilgang til interne og eksterne ressurser, eller mangelen på disse, vil påvirke hvordan de tolker og håndterer en krise. Responsen på krisen vil deretter påvirke utfallet.
Det første man må forstå når man ser på teorien om familiestress, er at det i hver familie finnes et familiesystem.
Familiesystemet inkluderer alle familiemedlemmene og deres ulike roller, verdier og forventninger, samt hvilke reaksjoner de har på omgivelsene.
Hvert familiesystem er forskjellig. For eksempel kan foreldrene i ett familiesystem være ansvarlige for alle omsorgsroller, mens i et annet familiesystem kan noen av disse ansvarsområdene falle på det eldste barnet.
Ulike familier kan ha ulike forventninger når det gjelder yrker eller utdanning. I noen familier kan det for eksempel være tabu å ikke gå på høyskole eller universitet, mens det i andre kan være en forventning om å gå inn i familiebedriften.
I tillegg til rekkevidden av mulige familiesystemer, finnes det en rekke mulige reaksjoner på en stressende hendelse. Disse spenner fra skriking og beskyldninger, til å nærme seg med nysgjerrighet og tålmodighet.
Ifølge familiestressteorien, vil måten familier reagerer på en stressende hendelse i stor grad være avhengige av tilgangen til både interne og eksterne ressurser.
Interne ressurser, er faktorer som ferdigheter i stress- og sinnehåndtering, ferdigheter innen konfliktløsning og evnen til selvregulering.
Eksterne ressurser, er derimot faktorer som økonomiske ressurser, tilgang til mat og medisinsk behandling, samt tilgang til emosjonell og psykologisk støtte, for eksempel terapi.
La oss bruke et eksempel for å illustrere. Tenk deg en forelder som får en telefon fra barnets lærer, som forklarer at barnet oppfører seg dårlig og forstyrrer i timen.
En forelder med begrenset tilgang til indre ressurser kan reagere ved å kjefte, rope eller bruke skremmetaktikker.
En forelder med mer tilgang til interne ressurser, håndterer sannsynligvis situasjonen med vennlighet og diskuterer sammen med barnet hvorfor de oppfører seg slik.
Selvfølgelig er det aldri hyggelig å motta disse telefonsamtalene. Det er imidlertid lett å se hvordan disse ulike svarene kan føre til forskjellige utfall.
Når det gjelder tilgang til ressurser, spesielt eksterne ressurser, er det mye som kan være utenfor en families kontroll, inkludert økonomiske midler.
Men selv i vanskelige perioder, finnes det måter å redusere stress i familiesystemet, og det er nyttig å huske at selv små handlinger hjelper.
For det første kan det være en god idé å holde et familiemøte, hvor dere kan bruke litt tid på å diskutere hvordan de aktuelle stressfaktorene påvirker hvert familiemedlem.
Før du begynner å gå inn i detaljene, er det en god idé å sette noen grunnregler for møtet. Disse bør være basert på den spesifikke familiedynamikken og hvordan personlighetene samhandler med hverandre.
For eksempel, hvis folk i familien har en tendens til å snakke i munnen på hverandre, kan dere bli enige om å unngå dette. Det å ha slike regler kan bidra til at alle føler seg trygge og hørt.
En annen god måte å redusere stress i familien, er å lage en familierutine som inkluderer regelmessig alenetid for hvert familiemedlem.
I løpet av tiden alene, bør hvert familiemedlem føle at de har rom til å slappe av og/eller drive med en aktivitet de liker, uten å bli forstyrret av andre.
I mange familiesystemer er det å gi rom for at hvert familiemedlem kan slappe av, en god måte å sikre bedre utvikling av indre ressurser.
Et annet alternativ som fungerer for mange familier, er å lage et «zen-hjørne» i hjemmet. Dette er i bunn og grunn et hjørne av huset eller leiligheten som er dedikert til meditasjon.
Tanken er at når et familiemedlem føler seg overveldet, kan de gå til zen-hjørnet og ta dype pust for å regulere nervesystemet.
Mange familier velger å lage et zen-hjørne på barnerommet, men det er også mulig å lage et som passer både for barna og de voksne i familien et annet sted.
Til slutt, hvis stressnivået i familien er veldig høyt, og du sliter med å takle situasjonen, er det ingen skade i å be om hjelp.
Du kan for eksempel finne det nyttig å bli med i en støttegruppe eller be om hjelp fra medlemmer av din utvidede familie. Terapi kan også være et alternativ, selv om dette vanligvis er avhengig av tilgjengelige økonomiske ressurser.
Husk å ha tålmodighet med deg selv til enhver tid når du prøver å endre hvordan familien bruker ressursene. Det å endre vaner er alltid utfordrende, og det vil uunngåelig ta tid.
Kilde: (Verywell Mind)
Hva er familiestressteorien?
Ser på familiedynamikk som svar på stress
LIVSSTIL Konfliktløsning
«Familiestressteorien», ble først utviklet tidlig på 1900-tallet av en sosiolog som var interessert i å se på hvordan separasjon og gjenforening som følge av krig, kunne påvirke familiedynamikken. Da han gjorde sine observasjoner, innså han at måten en gitt familie reagerer på en stressende hendelse, vil være sterkt avhengig av tilgangen til ressurser, både interne og eksterne.
Nysgjerrig? Sjekk ut dette galleriet for å lese mer.