Prøver du å gå ned i vekt? Da kan blått være fargen for deg!
Etterretning publisert av Middlebury Institute of International Studies (California), har bekreftet ryktene om Kinas atomambisjoner. Etter hvert som Kina gjør fremskritt i arbeidet med å produsere sitt første atomdrevne fremdriftssystem for et marinefartøy på størrelse med et hangarskip, uttrykker USA sine bekymringer angående nasjonens militære planer. Hvorfor er denne forskningen viktig? Hva betyr den i konteksten av geopolitiske spenninger? Og hvordan påvirkes atomkappløpet av denne utviklingen?
Bla det gjennom galleriet for mer innsikt i saken.
I antall, har Kina den største marineflåten i verden. Etter hvert som landet fortsetter å modernisere raskt, blir ambisjonene om å ekspandere med atomdrevne hangarskip en tydelig utfordring for USA.
Ryktene om Kinas planer om å bygge et atomdrevet hangarskip, ble nylig bekreftet av Middlebury Institute of International Studies i California.
Etterretning viser at Kina har bygget en prototype av en atomreaktor til et stort overflatefartøy. Dette trekket markerer et klart fremskritt mot landets mål om å produsere sitt første atomdrevne hangarskip.
Forskerne fra Middlebury Institute of International Studies, undersøkte opprinnelig en reaktor for å produsere enten plutonium eller tritium til våpen i et fjellområde rett utenfor den sørvestlige provinsen Sichuan.
Satellittbilder, personellmapper og andre bevis avslørte at Kina faktisk bygde en prototypereaktor til et stort marinefartøy, på et kjernekraftinstitutt i Kina kjent som Base 909.
Dokumentasjon viser at instituttet, som er ansvarlig for utviklingen av hangarskip, 701-instituttet, også kjent som China Ship Research and Design Center, anskaffet utstyr for å installere en reaktor på et betydelig stort krigsskip.
Instituttet konkluderte med at det ble satt sammen en prototypereaktor til marin fremdrift, 112 km utenfor Chengdu.
Selv om prosessen for å produsere et atomdrevet hangarskip er mye lengre enn for et konvensjonelt skip, er fordelene med kapasitetene omfattende.
De eneste to landene som har atomdrevne hangarskip, er USA og Frankrike. USA har 11 slike hangarskip.
Atomdrevne hangarskip kan generere mer kraft for å drive avanserte systemer, har mer plass til våpen og drivstoff som trengs for fly, og kan være til sjøs i lange perioder, da de ikke trenger å ta hensyn til behov for påfylling av drivstoff.
Avanserte systemer inkluderer innovative radarer, teknologisk avanserte våpen og elektromagnetiske ramper til å få flyene i luften, blant flere andre banebrytende innovasjoner.
Dette arbeidet støtter ambisjonene til den kinesiske presidenten Xi Jinping, om å kunne dominere havområder strategisk, spesielt områdene utenfor kinesisk territorium.
Mens kinesiske myndigheter ennå ikke har bekreftet konklusjonene publisert av forskere, virker det sannsynlig at dette er retningen Kina har valgt å ta, uavhengig av om innsatsen allerede er i gang eller fortsatt på tegnebrettet.
Carnegie-stiftelsen for internasjonal fred bemerket at: «Atomdrevne hangarskip vil plassere Kina i den eksklusive rekken av førsteklassens mariner.»
Selv om forskerne ikke kunne fastslå om reaktoren er operativ ennå, huser Base 909 seks andre reaktorer som enten er operative eller under konstruksjon.
Satellittbilder samlet mellom 2020 og 2023 viser byggingen av et vannanlegg, samt rivningen av husene rundt området nær den potensielle sonen der reaktorene skal bygges.
Dokumenter som er samlet inn som en del av undersøkelsene, inkluderer kontrakter for dampgeneratorer og turbinpumper. Dette utstyret er alle komponenter i marine fremdriftsreaktorer.
Forskere ved Oslo Nuclear Project gjennomgikk forskningsrapporten, og slo fast at argumentet fra Middlebury er overbevisende.
Selv om det fortsatt er mye usikkerhet knyttet til detaljene i prosjektets operasjoner, gjengir Open Nuclear Network, at de funnene som er gjort, både er «grundige» og «overbevisende.»
Kina har for øyeblikket tre hangarskip: Liaoning, Shandong og Type 003 Fujian. Alle tre hangarskipene er konvensjonelt drevet. De to første hangarskipene er av sovjetisk design, hvorav ett er et ombygget sovjetisk skip. Begge bruker det som kalles en ski-hopp-metode for å sende ut fly.
Fujian derimot, ble designet og bygget i Kina, og er det første av sitt slag. Lignende det som brukes av den amerikanske marinen på deres konvensjonelle skip, der rampesystemet er elektromagnetisk.
Før Kina i det hele tatt begynte å teste Fujian, bekreftet landet allerede produksjonen av et fjerde hangarskip, men uten å bekrefte om skipet ville være atomdrevet.
Institute for Strategic Studies, bemerker at «større hangarskip, mer lik de amerikanske, vil gi Kina flere muligheter til å projisere makt.»
Analytikere mener at de mest strategiske stedene der Kina først vil forsøke å operere disse hangarskipene, er i omstridte territorier, kanskje også de til allierte, langs Den første øykjeden.
Den første øykjeden (den første rekken av øyer utenfor det kinesiske fastlandet) inkluderer Taiwan. Mens Taiwan anser seg selv som en selvstendig, uavhengig nasjon, anser Kina Taiwan som sitt territorium og har konsekvent lovet å ta øya tilbake.
Taiwan har støtte fra USA når det gjelder sikkerhet, våpen og avtaler om å yte bistand i tilfelle forsøk på en ny okkupasjon.
Spenningsforholdet mellom USA og Kina er tydelig. Kinesiske myndigheter fortsetter å overgå USA når det gjelder innovasjon innen nesten alle sektorer, USA er akterutseilt og prøver desperat å ta igjen forspranget.
Kinas Belt and Road Initiative, som fokuserer på internasjonale partnerskap for infrastrukturutvikling, utgjør også en trussel mot amerikanske geopolitiske interesser, ettersom nesten hvert land har inngått et eller annet slags samarbeid med Kina innenfor disse linjene.
Selv om Kinas militære kapasiteter fortsatt ikke er på langt nær så utviklet som de amerikanske, er den raske moderniseringen, økende krav og luftoperasjoner i videreutvikling, det som angir tonen for hva fremtiden kan bringe mellom disse landene.
Kilder: (AP News) (CNN) (Business Insider)
Kinas atomambisjoner – en utfordring for USAs dominans
Etterretning avslører en prototype for hangarskip
LIVSSTIL Sørøst-asia
Etterretning publisert av Middlebury Institute of International Studies (California), har bekreftet ryktene om Kinas atomambisjoner. Etter hvert som Kina gjør fremskritt i arbeidet med å produsere sitt første atomdrevne fremdriftssystem for et marinefartøy på størrelse med et hangarskip, uttrykker USA sine bekymringer angående nasjonens militære planer. Hvorfor er denne forskningen viktig? Hva betyr den i konteksten av geopolitiske spenninger? Og hvordan påvirkes atomkappløpet av denne utviklingen?
Bla det gjennom galleriet for mer innsikt i saken.