Hitlers falske dagbøker: et mørkt kapittel i pressehistorien

SE OGSÅ

De mest fargerike og eksotiske fuglene i verden

USA og globale regioner som kan bli ubeboelige innen 2070 (eller raskere)

Musikkens overraskende (og uventede) effekter

Hvordan overleve vinteren i Norden

Klimaendringer – verden om 50 år

Birdstrikes – den skjulte faren i forbindelse med flyreiser

SE IGJEN

0 / 31 Fotos

Nyhetsmagasinet Stern -

Den 25. april 1983 skulle Stern, som var Europas største tidsskrift på den tiden, holde en pressekonferanse for å komme med en stor kunngjøring. I denne forbindelse hadde en rekke TV-stasjoner og over 200 journalister blitt sendt til mediehuset Gruner & Jahr i Hamburg.

1 / 31 Fotos

Tolv svarte notatbøker -

Sjefredaktørene i tidsskriftet Stern ankom med 12 svarte notatbøker, som de sa var Adolf Hitlers personlige dagbøker. Bilder av Stern-reporteren Gerd Heidemann – som hevdet å ha kommet i besittelse av manuskriptene – viste frem dagbøkene. Dette bildet av ham og den sensasjonelle nyheten spredde seg over hele verden.

2 / 31 Fotos

Gerd Heidemann -

Heidemann ble sett på som en av Sterns fremste reportere. Han var kjent for å ikke vise seg så ofte for kollegene, og han kunne forsvinne i flere uker uten å informere noen om hvor han befant seg. Han presenterte dagbøkene, og fortalte at han hadde kjøpt dem for en betydelig sum av mannen som påstod å ha funnet dem: Konrad Kujau.

3 / 31 Fotos

Hvordan ble nyheten om dagbøkene spredd globalt? -

Heidemann forhandlet avtalen på vegne av Stern, som kjøpte rettighetene til dagbøkene for 9,3 millioner tyske mark (5,1 millioner dollar). Stern solgte deretter syndikasjonsrettighetene til en rekke andre mediehus i utlandet.

4 / 31 Fotos

Sunday Times -

Blant disse avisene var Sunday Times i England. De fikk historikeren Hugh Trevor-Roper, som var en av avisens uavhengige direktører, til å autentisere dagbøkene. Trevor-Roper gransket dem og kom frem til at de var ekte, noe som ga troverdighet til svindelen.

5 / 31 Fotos

Innsikt i Hitlers tanker og motivasjoner -

De opprømte journalistene i Stern hevdet at Hitlers biografi "Mein Kampf" og historien til Det tredje riket (Nazi-Tyskland) ville kreve omfattende revurderinger på grunn av avsløringene i dagbøkene, som de hevdet ga en unik innsikt i Hitlers personlige tanker og motivasjoner.

6 / 31 Fotos

"Hitlers dagbøker er funnet!" -

Tre dager senere publiserte Stern en spesialutgave med utdrag fra dagbøkene. Overskriften på forsiden lød "Hitlers dagbøker er funnet". Tidsskriftet hadde vanligvis et opplag på 1,8 millioner, som de økte med 400 000 eksemplarer. Denne spesialutgaven ble solgt for ytterligere 50 pfennigs (ca. 0,26 dollar).

7 / 31 Fotos

Konrad Kujau -

Dagbøkene ble "oppdaget" av Konrad Kujau, en småkriminell antikvitetssamler som også var en dyktig kunstforfalsker. Kujau hevdet at dagbøkene hadde blitt funnet blant vrakrestene av et fly som styrtet i 1945, og hadde vært gjemt i årevis i en låve i Øst-Tyskland.

8 / 31 Fotos

Forfalsket Hitlers håndskrift og malerier -

På midten til slutten av 1970-tallet begynte Konrad Kujau å produsere malerier som han feilaktig oppga som Adolf Hitlers verk. Hitler er kjent for å ha vært interessert i kunst – han elsket å male og drømte om å bli kunstner i sin ungdom. Da Kujau fant et marked for disse forfalskningene, lyttet han til kjøpernes interesser og produserte verk med tegneseriefigurer, nakenbilder og actionscener – motiver som Hitler aldri malte, og trolig aldri ville ha malt.

9 / 31 Fotos

Mein Kampf -

Kujau fikk smaken på suksess, og ble stadig mer ambisiøs. Han kopierte teksten til begge bindene av "Mein Kampf" for hånd, selv om originalutgavene ble fullført på en skrivemaskin. Han fabrikkerte til og med en introduksjon til et tredje bind av verket, som ble kjøpt av en av hans faste kunder.

10 / 31 Fotos

Sulten på mer -

Kujau forfalsket også noen krigsdikt, som var så amatøraktige at han senere kom med følgende innrømmelse: "selv en fjorten år gammel samler ville ha avslørt det som en forfalskning." Kujau ble bare grådigere og mer ambisiøs. Han bestemte seg for å kjøpe billige notatbøker i Øst-Berlin og skrive det som til slutt skulle bli "Adolf Hitlers dagbøker" i 60 bind.

11 / 31 Fotos

Fritz Stiefel -

En av Kujaus faste kunder var forretningsmannen Fritz Stiefel, som samlet på memorobilia fra nazitiden og som mente at dagboken han ble vist var ekte. Stiefel lånte dagboken og viste den til Stern-reporteren Gerd Heidemann, som også hadde en dyp fascinasjon for nazismen og var en ivrig samler av nazieffekter.

12 / 31 Fotos

Forklaringen om hvor dagbøkene ble funnet -

Heidemann sjekket påstanden om at Adolf Hitlers dagbøker hadde blitt reddet fra et nazifly som havarerte i Øst-Tyskland. Han besøkte dette stedet, og ble overbevist om at bøkene virkelig ble funnet der.

13 / 31 Fotos

Narret -

Heidemann fortalte om funnet til noen få kolleger i Stern, og kontaktet Kujau – som raskt forsto at han hadde lykkes med å få reporteren på kroken.

14 / 31 Fotos

"Dagbok av dagbøkene" -

Den dagen dagbøkene ankom Stern, kommenterte Felix Schmidt, en av tidsskriftets tre sjefredaktører, i en artikkel med overskriften "Dagbok av dagbøkene" at han opprinnelig hadde planlagt å gi Heidemann i oppdrag å dekke attentatforsøket av paven i Tyrkia.

15 / 31 Fotos

Angivelig Hitlers dagbøker -

Men før han klarte å oppdrive Heidemann, ble Schmidt og kollegene Rolf Gillhausen og Peter Koch innkalt til forlagets kontor. Der ble et halvt dusin notatbøker lagt ut på bordet.

16 / 31 Fotos

Autentisering -

De tre første dagbøkene ble umiddelbart gransket. Noen anerkjente historikere fra Bundesarkivet og politiet i Rheinland-Pfalz bekreftet at de var autentiske.

17 / 31 Fotos

Klønete feil -

Utrolig nok la ingen merke til at Kujau, som tok feil av den gamle tyske gotiske skriftstilen, hadde brukt initialene "FH" i stedet for "AH" i bøkene. Noen kladder som Kujau skrev, ble heller ikke oppdaget.

18 / 31 Fotos

Tidligere tyske offiserer reiser legitimitetsspørsmålet -

Tidligere tyske offiserer som hadde jobbet for Hitler, fortalte at han aldri førte dagbok, og spesielt mot slutten av krigen ville han ikke hatt tid til det. Og etter attentatforsøket i 1944 hadde Hitler mistet evnen til å bruke skrivehånden sin, noe som gjorde det enda mindre sannsynlig at han førte dagbøker.

19 / 31 Fotos

Utdrag fra dagbøkene -

Det som ble skrevet ned i dagbøkene, var for det meste ganske kjedelig og fullt av banale observasjoner. For eksempel ble det skrevet at Hitlers partner, Eva Braun, mente han burde ta en helsesjekk hos legen. "Etter Evas forslag lot jeg legene mine undersøke meg ordentlig. De nye pillene gir meg luft i magen, og som Eva sa, dårlig ånde".

20 / 31 Fotos

Winston Churchill -

Den britiske statsministeren blir også nevnt i dagbøkene. "Engelskmennene gjør meg gal – skal jeg la dem rømme [fra Dunkirk], eller ikke? Hvordan reagerer Churchill?"

21 / 31 Fotos

Falske nyheter? -

Etter hvert som nyheten om disse dagbøkene begynte å spre seg, dukket også skeptikerne opp. En rekke aviser, historikere og håndskrifteksperter mente at dagbøkene ikke kunne være ekte.

22 / 31 Fotos

Tysklands politi -

Da Tysklands politi endelig gjennomførte en gransking av dagbøkene, var bevisene for at de var forfalskninger entydige og ubestridelige. Papiret som ble brukt, var en papirtype som ble utviklet på 1950-tallet, lenge etter den andre verdenskrigs slutt.

23 / 31 Fotos

Rettsmedisinsk testing -

Rettsmedisinske tester viste at blekket heller ikke stammet fra krigstiden. En kjemisk analyse bekreftet at dagbøkene hadde blitt skrevet i løpet av de to foregående årene. Senere tilsto Kujau at han strødde te over sidene og slo dagbøkene mot skrivebordet for å gi dem et gammelt utseende. Han avslørte også at han hadde brukt en måned på å lære seg den gamle gotiske skriftstilen som Hitler brukte.

24 / 31 Fotos

Gerd Heidemann og Konrad Kujau tiltalt -

Saken ble etterforsket og Gerd Heidemann og Konrad Kujau ble tiltalt. Begge ble funnet skyldig i svindel og fikk fengselsstraff.

25 / 31 Fotos

Konrad Kujaus skjebne -

Konrad Kujau ble dømt til en fire og et halvt års fengselsstraff for bedrageri og dokumentforfalskning. Da han ble løslatt etter tre år i fengsel, ble han fremstilt som en "forfalskningsekspert" på TV. Han døde av kreft i 2000.

26 / 31 Fotos

Hva skjedde med Gerd Heidemann? -

Den tidligere Stern-reporteren Gerd Heidemann ble dømt til fire år og åtte måneder i fengsel for å ha anskaffet de 60 dagbokbindene. Han hadde også stjålet litt av betalingen til Kujau, og han hadde beholdt 600 000 dollar av summen som Stern hadde betalt for rettighetene til dagbøkene.

27 / 31 Fotos

Fra et liv i luksus til fattigdom -

Heidemann leide dyre boliger, kjøpte nye biler og smykker og kjøpte flere naziffekter – hvorav mange var forfalsket av Kujau. I 2008 levde Heidemann i fattigdom i Hamburg, med en månedlig trygdeutbetaling på 350 euro (368 dollar) og en gjeld på rundt 700 000 euro (736 420 dollar).

28 / 31 Fotos

Dagbøker i retur -

I 2013 begynte Heidemann å drive lobbyvirksomhet for å få tilbake dagbøkene. Han hevdet at Sterns forlag Gruner & Jahr var kontraktsmessig forpliktet til å returnere dem.

29 / 31 Fotos

Offentlig tilgang til dagbøkene -

Fjorten år etter skandalen har alle bindene av de forfalskede dagbøkene blitt publisert på nettet av den tyske allmennkringkasteren NDR. De laget en vitenskapelig kommentert nettutgave som ble utgitt i februar 2023. Selv om dagbøkene ikke er skrevet av Hitler, vil de likevel bli husket som en av de største presseskandalene på 1900-tallet.

Kilder: (DW) (The New Yorker) (LA Times) (Britannica) (Wikipedia) (New York Times) (Independent)

30 / 31 Fotos

0 / 31 Fotos

Nyhetsmagasinet Stern -

Getty Images

1 / 31 Fotos

Tolv svarte notatbøker -

Getty Images

2 / 31 Fotos

Gerd Heidemann -

Getty Images

3 / 31 Fotos

Hvordan ble nyheten om dagbøkene spredd globalt? -

Getty Images

4 / 31 Fotos

Sunday Times -

Getty Images

5 / 31 Fotos

Innsikt i Hitlers tanker og motivasjoner -

Getty Images

6 / 31 Fotos

"Hitlers dagbøker er funnet!" -

Getty Images

7 / 31 Fotos

Konrad Kujau -

Getty Images

8 / 31 Fotos

Forfalsket Hitlers håndskrift og malerier -

Getty Images

9 / 31 Fotos

Mein Kampf -

Getty Images

10 / 31 Fotos

Sulten på mer -

Shutterstock

11 / 31 Fotos

Fritz Stiefel -

Getty Images

12 / 31 Fotos

Forklaringen om hvor dagbøkene ble funnet -

Getty Images

13 / 31 Fotos

Narret -

Heidemann fortalte om funnet til noen få kolleger i Stern, og kontaktet Kujau – som raskt forsto at han hadde lykkes med å få reporteren på kroken.

Getty Images

14 / 31 Fotos

"Dagbok av dagbøkene" -

Getty Images

15 / 31 Fotos

Angivelig Hitlers dagbøker -

Men før han klarte å oppdrive Heidemann, ble Schmidt og kollegene Rolf Gillhausen og Peter Koch innkalt til forlagets kontor. Der ble et halvt dusin notatbøker lagt ut på bordet.

Getty Images

16 / 31 Fotos

Autentisering -

De tre første dagbøkene ble umiddelbart gransket. Noen anerkjente historikere fra Bundesarkivet og politiet i Rheinland-Pfalz bekreftet at de var autentiske.

Getty Images

17 / 31 Fotos

Klønete feil -

Getty Images

18 / 31 Fotos

Tidligere tyske offiserer reiser legitimitetsspørsmålet -

19 / 31 Fotos

Utdrag fra dagbøkene -

20 / 31 Fotos

Winston Churchill -

Den britiske statsministeren blir også nevnt i dagbøkene. "Engelskmennene gjør meg gal – skal jeg la dem rømme [fra Dunkirk], eller ikke? Hvordan reagerer Churchill?"

21 / 31 Fotos

Falske nyheter? -

Etter hvert som nyheten om disse dagbøkene begynte å spre seg, dukket også skeptikerne opp. En rekke aviser, historikere og håndskrifteksperter mente at dagbøkene ikke kunne være ekte.

Getty Images

22 / 31 Fotos

Tysklands politi -

Getty Images

23 / 31 Fotos

Rettsmedisinsk testing -

Getty Images

24 / 31 Fotos

Gerd Heidemann og Konrad Kujau tiltalt -

Saken ble etterforsket og Gerd Heidemann og Konrad Kujau ble tiltalt. Begge ble funnet skyldig i svindel og fikk fengselsstraff.

Getty Images

25 / 31 Fotos

Konrad Kujaus skjebne -

Getty Images

26 / 31 Fotos

Hva skjedde med Gerd Heidemann? -

Getty Images

27 / 31 Fotos

Fra et liv i luksus til fattigdom -

Getty Images

28 / 31 Fotos

Dagbøker i retur -

I 2013 begynte Heidemann å drive lobbyvirksomhet for å få tilbake dagbøkene. Han hevdet at Sterns forlag Gruner & Jahr var kontraktsmessig forpliktet til å returnere dem.

Getty Images

29 / 31 Fotos

Offentlig tilgang til dagbøkene -

Kilder: (DW) (The New Yorker) (LA Times) (Britannica) (Wikipedia) (New York Times) (Independent)

Getty Images

30 / 31 Fotos

Hitlers falske dagbøker: et mørkt kapittel i pressehistorien

Et nyhetskupp som endte i tidenes presseskandale

04/12/24 | StarsInsider

LIVSSTIL Historie

Sensasjonalisme, falske nyheter og oppdiktede saker er blitt stadig vanligere i dagens digitale landskap. Netthackere, telefonsvindel og Tinder-svindlere finnes overalt, og hvem av oss har ikke fikset på noe ved hjelp av f.eks. Photoshop eller et filter for å pynte litt på virkeligheten? Løgner og svindel er et stort samfunnsproblem, og mange medier blir oppfordret til å skrive saker som utformes som klikkagn, i jakten på visninger, nedlastinger, abonnementer og annonseinntekter. Mye har endret seg siden den førdigitale tiden, da det ble forventet at nyhetsmediene kun skulle formidle kvalitetssikret innhold. Men selv på den tiden dukket det av og til opp en uventet, fabrikkert sak som spredde seg som ild i tørt gress over hele verden.

Det som startet som et banebrytende nyhetskupp for et anerkjent tysk tidsskrift, ble til en av de mest beryktede skandalene i pressehistorien: de falske Hitler-dagbøkene. I dette galleriet ser vi nærmere på den store skandalen. Klikk videre for å finne ut mer.