© Getty Images

Jeff Beck (1944 - 2023) -

Innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame to ganger. Jeff Beck spilte med alle de store gjennom sin lange og fremragende karriere. Han ble kalt «Six-stringed warrior» av Jimmy Page, og han ble hyllet for å ha redefinert gitarmusikken på 1960-tallet. Beck ble kjent gjennom gruppen Yardbirds, før han dannet Jeff Beck Group med Rod Stewart. Gjennom årene vant han Grammy for beste rockeinstrumental seks ganger, og huskes for legendariske opptredener sammen med navn som Eric Clapton, Jimmy Page og David Bowie.

© Getty Images

Eddie Van Halen (1955–2020) -

Låtskriver og sologitarist i det amerikanske rockebandet Van Halen. Eddie Van Halen ble født i Nederland, og gjorde tapping-teknikken populær i gitarsoloer, med gode eksempler i låter som «Eruption» og «Hot for Teacher.» Han gikk dessverre bort i 2020, bare 65 år gammel.

© Getty Images 

Jimi Hendrix (1942–1970) -

«Purple Haze», «Hey Joe», «Foxy Lady» og Woodstock-versjonen av «The Star-Spangled Banner», blir umiddelbart gjenkjent som Jimi Hendrix sitt verk, som de fleste anser som den største gitaristen i musikkhistorien.

© Getty Images

Eric Clapton -

Lytt til Eric Clapton spille «Bell Bottom Blues» eller «Crossroads», så forstår du hvorfor den tidligere Yardbirds and Cream-gitaristen regnes som en av de viktigste og mest innflytelsesrike musikerne gjennom tidene.

© Getty Images 

Jimmy Page -

Grunnlegger og gitarist i det legendariske rockebandet Led Zeppelin. Jimmy Page har blitt beskrevet av musikkmagasinet Rolling Stone som «ypperstepresten av power-riffing.» Hør på «Kashmir» eller «Heartbreaker» så skjønner du fort tilnavnet.

© Getty Images 

George Harrison (1943–2001) -

Som sologitarist i det mest berømte bandet i historien, introduserte George Harrison noen av de mest minneverdige hitlåtene til The Beatles, som «I Feel Fine» og «Day Tripper.» Men lytt til «I Saw Her Standing There» og «Something», for like fengende og gripende gitarsoloer.

© Getty Images 

Brian May -

Brian Mays særegne lyd, skapt gjennom hans lagdelte gitararbeid, ga betydelig tyngde til mange av Queens låter. Han var også med på å skrive noen av bandets mest minneverdige sanger. Men, for å virkelig verdsette Mays imponerende gitararbeid, lytt til mindre kjente klassikere som «Brighton Rock» og «Keep Yourself Alive.»

© Getty Images 

Slash -

Best kjent som sologitaristen i hardrockbandet Guns N' Roses, er Slash en av bransjens mest anerkjente musikere. Gitarsoloen hans på «November Rain» og åpningsriffet i «Sweet Child o' Mine», blir jevnlig kåret til noen av de største i rockehistorien.

© Getty Images 

Angus Young -

Hans energiske opptredener, den klassiske skoleuniformen som sceneantrekk og hans egen versjon av Chuck Berrys «duckwalk», har gjort sologitaristen i AC/DC til en av rockens mest beundrede artister. Hans riff og soloarbeid er legendariske: hør igjen på «Thunderstruck» og «Highway to Hell».

© Getty Images 

Chuck Berry (1926–2017) -

Gitarboogie-lyden som definerte Chuck Berry, påvirket en generasjon musikere, inkludert John Lennon og Keith Richards. Berrys «Johnny B. Goode», «Roll Over Beethoven» og «Maybellene», regnes blant rockens store hymner.

© Getty Images 

Keith Richards -

Medgründer og sologitarist i The Rolling Stones, Keith Richards har også vært med på å skrive noen av bandets mest minneverdige verk, inkludert låter som «(I Can't Get No) Satisfaction» og «Gimme Shelter.»

© Getty Images 

Carlos Santana -

Hvem kjenner ikke til «Black Magic Woman»? Sammen med «Oye Como Va», er dette to av Carlos Santanas signaturlåter, drevet av melodiske, blues-baserte linjer satt opp mot latinske og afrikanske rytmer spilt på perkusjonsinstrumenter som vanligvis ikke høres i rock, slik som timbales og congas.

© Getty Images 

Frank Zappa (1940–1993) -

Sanger og låtskriver, multiinstrumentalist, komponist og bandleder, Frank Zappa kunne fremføre intrikate og glødende soloer når han hadde en gitar i hendene. En av hans mest innflytelsesrike låter er den ekstraordinære «In-a-Gadda-Stravinsky.»

© Getty Images 

The Edge -

Man trenger bare å høre på «I Will Follow», «Pride (In the Name of Love)» og «The Fly», for å forstå den intrikate og melodiske lyden The Edge fra U2 skaper for å komplementere Bonos vokal.

© Getty Images 

Prince (1958–2016) -

Hans emosjonelle «Purple Rain» inneholder kanskje historiens beste gitarsolo i en power-ballade. Men Prince kunne også levere en funky sekstrengs groove når han var i humør, noe han viste på hitlåten «Kiss.»

© Getty Images 

Pete Townshend -

Kjent for sine kolossale, rungende akkorder brukt i The Who, har Pete Townshend alltid vært en spennende og aggressiv gitarist, med gitaren ofte knust i småbiter ved siden av Keith Moons knuste trommesett. Hans intense spilling blir spesielt verdsatt på «My Generation.»

© Getty Images 

B.B. King (1925–2015) -

Regnet som en av de mest innflytelsesrike bluesmusikere gjennom tidene, introduserte B.B. King en sofistikert solostil basert på flytende strengbøyning og korte utbrudd av glitrende vibrato som påvirket mange senere bluesgitarister. «The Thrill is Gone», er et perfekt eksempel.

© Getty Images 

Peter Green (1946–2020) -

En av rockens mest ikoniske instrumentaler er «Albatross,» skrevet av Peter Green og spilt inn av bandet hans Fleetwood Mac. Beskrevet som Storbritannias «mest progressive bluesgitarist», var Greens karakteristiske lyd preget av strengebøying, vibrato og en rasjonell spillestil.

© Getty Images 

Duane Allman (1946–1971) -

Andre gitarister kalte ham «en av de største hvite blues-gitaristene gjennom tidene», og når du lytter til «Statesboro Blues» eller «Whipping Post», har Duane Allman absolutt fortjent den tittelen. Grunnlegger og leder av Allman Brothers Band, Duane Allmans ferdigheter som gitarist plasserer ham blant de aller beste mesterne på instrumentet.

© Getty Images 

Mark Knopfler -

Mark Knopflers særegne fingerstil på gitaren kommer tydelig frem på «Sultans of Swing», en stor hit for bandet Dire Straits. Men den mykere og mer harmoniske «Romeo and Juliet», er like representativ for hans virtuose fingerarbeid.

© Getty Images 

David Gilmour -

David Gilmour ble med i Pink Floyd i 1968, kort tid før den skjebnesvangre Syd Barrett forlot bandet, noe som førte til en endring i musikalsk retning for pionerene innen psykedelisk rock. Hans drømmende, melodiske soloer kan høres gjennom hele «Dark Side of the Moon.» Men «Comfortably Numb» fra «The Wall» og selvfølgelig «Shine on You Crazy Diamond», er også eksempler på Gilmours storslåtte og elegante spillestil.

© Getty Images 

Johnny Marr -

Johnny Marr oppnådde berømmelse på 1980-tallet som sologitarist og låtskriver for det banebrytende post-punk-bandet The Smiths. Hans klingende Rickenbacker-strenger er fremtredende på «This Charming Man», mens romklangen på «How Soon Is Now?» har en mørkere, mer kraftfull lyd.

© Getty Images 

Stevie Ray Vaughn (1954–1990) -

«Cold Shot», «Love Struck Baby» og «Look at Little Sister», regnes som hovedlåter i karrieren til Stevie Ray Vaughn. Han kombinerte jazz, blues og rockabilly i en stil som fortsatt påvirker og inspirerer generasjoner av gitarister.

© Getty Images 

Scotty Moore (1931–2016) -

Før alle rockens store innovatører var det Scotty Moore, som mange beskrev som en som oppfant et nytt musikalsk språk på 1950-tallet med sitt spill på «Baby, Let's Play House», «Mystery Train», «Lawdy Miss Clawdy» og mange andre sanger for Elvis Presley. «Alle andre ville være Elvis», sa Keith Richards en gang. «Jeg ville være Scotty.»

© Getty Images 

Hank Marvin -

Best kjent som sologitarist for The Shadows, er Hank Marvin ansvarlig for noen av de lengstlevende instrumentallåtene fra 1960-tallet. Spillestilen hans er særpreget og umiddelbart gjenkjennelig, preget av flytende bruk av tremoloarmen på hits som «Apache». Eric Clapton, Mark Knopfler og Jimmy Page er blant dem som har blitt inspirert av Marvin.

© Getty Images 

Muddy Waters (1913–1983) -

Ofte omtalt som «faren til moderne Chicago-blues», spilte Mississippi-fødte Muddy Waters inn en rekke bluesklassikere på 1950-tallet, blant dem en intens versjon av «I Just Want to Make Love to You.» Musikken hans har påvirket flere amerikanske musikksjangre.

© Getty Images 

Robert Fripp -

Robert Fripps arbeid som gitarist i det progressive rockebandet King Crimson, resulterte i mesterverk som «Larks' Tongues in Aspic», som inneholder en av Fripps mest anerkjente gitarsoloer. Komposisjonene hans kjennetegnes ofte av uvanlige taktarter, inspirert av klassiske og folkemusikalske tradisjoner, og de blir verdsatt av blant andre David Bowie og Brian Eno.

© Getty Images 

Django Reinhardt (1910–1953) -

Den belgisk-fødte romani-franske jazzgitaristen og komponisten Django Reinhardt, var det første store jazztalentet som dukket opp fra Europa og er fortsatt den mest betydningsfulle. «Minor Swing» har blitt en klassiker innen sigøynerjazz.

© Getty Images

Joe Satriani -

«Satch» er den mestselgende instrumentale rockegitaristen gjennom tidene. Nå til dags turnerer han med G3, hvor han inviterer andre kjente gitarister til å bli med på konsertene. En av Satrianis signaturlåter, «Summer Song», er en låt som fremføres ofte.

© Getty Images 

Les Paul (1915–2009) -

Les Paul var like mye en musikalsk ingeniør som en gitarist, og stod bak noen virkelig originale tekniske innovasjoner i studio på 1950-tallet. Han huskes selvfølgelig alltid som inspirasjonen bak gitaren Gibson Les Paul, og for låter som «How High the Moon», «Vaya Con Dios» og «Tiger Rag».

© Getty Images