Det åndelige budskapet som er skjult i historiens største freskomaleri
Den europeiske union, en av de mest ressurssterke regionene i verden, lokker med løftet om statlig bistand til fremmede land i retur for å implementere den strenge innvandringspolitikken i EU. Spesielt en gruppe vestafrikanske land påvirkes av europeisk politikk, i arbeidet med å forhindre ulovlig migrasjon fra kontinentet.
Under dekke av å ta tak i de underliggende årsakene til migrasjon, skinner europeiske interesser gjennom når teknologi og byråer tar veien til fjerntliggende land og grenser, i håp om å dempe migrasjonen fra og gjennom Afrika.
Interessert i å vite hvordan og hvorfor dette skjer? Klikk deg gjennom galleriet for å lese mer.
På grensen mellom Mauritania og Senegal, ligger grensestasjonen Rosso. Grensen følger elven Senegal.
Rosso er ikke kjent for noe spesielt viktig når det gjelder infrastruktur, beliggenhet eller andre egenskaper. Det er nesten umulig å skille fra andre grensestasjonen i dette området.
Rossos tilsynelatende beskjedne grensestasjon, er imidlertid et knutepunkt for bruk av banebrytende teknologi levert av vestlige land for å kontrollere migrasjonsruter.
EU er bekymret for egne grenseaktiviteter i Afrika, et offisielt besøk observerte bruken av en Universal Forensic Extraction Device (UFED) i Rosso.
Enheten er et avansert verktøy som kan hente inn data fra anropslogger, GPS-posisjoner, bilder og andre medier, samt lese WhatsApp-meldinger.
Teknologien produseres av et israelsk selskap som heter Cellebrite. Selskapet er kjent for programvare til data-mining, som kan åpne en hvilken som helst telefon.
UFED blir først og fremst solgt til myndigheter og andre offentlige enheter for å bekjempe terrortrusselen, narkotikasmugling og andre potensielt farlige aktiviteter.
Land som Nigeria har også brukt UFED til å hente ut data for å inkriminere politiske dissidenter, journalister og aktivister.
I Rosso brukes UFED for å oppdage ulovlig migrasjon til Nord-Afrika. Rosso hadde nylig besøk av National Division for Fight Against Migrant Trafficking and Related Practices (DNLT).
DNLT representerer et samarbeidsinitiativ mellom ikke-europeiske nasjoner og EU, for å effektivt øve og utstyre grensepolitiet for å forhindre migrasjon til Europa.
Rosso er imidlertid over 3000 kilometer fra den nærmeste grenseovergangen til Europa i Sør-Spania, noe som reiser spørsmål om hvor Europas grenser virkelig begynner og slutter.
EUs skattebetalere finansierer grenseposter over hele verden, ikke som bistandsarbeid, men som en del av regional innvandringspolitikk som søker å dempe migrasjon fra visse deler av verden.
Gjennom DNLT, har Senegal etablert flere grenseposter og ytterligere tre DNLT-byråer. Samtlige er utstyrt med teknologi som UFED, samt mer invasive verktøy.
Ansiktsgjenkjenningsteknologi, droner og annen overvåkingsteknologi har flømmet inn i disse grenseområdene i håp om å avskrekke desperate migranter som søker irregulære grenseoverganger.
EU har også forsøkt å plassere egne ansatte på disse områdene. Frontex-agenter, europeiske grense- og kystenheter og patruljemannskap er satt til å reise til afrikanske land for å støtte denne innsatsen.
Frontex, som har et budsjett på nesten 1 milliard dollar, har hatt mange gjentatte kontroverser på grunn av brudd på grunnleggende rettigheter ovenfor asylsøkere.
Etterforskning utført av myndigheter, organisasjoner og media, viser at tusenvis av asylsøkere ble fraktet til interneringssentre utenfor EU, nemlig Libya, under ledelse av Frontex.
Forholdene i libyske interneringsleirer sies å være brutale. Rapporter om tortur, seksuelle overgrep og slaveri, har dukket opp siden denne praksisen ble vedtatt.
Til tross for Frontex sitt engasjement og «uformelle tilstedeværelse», spesielt i vestafrikanske nasjoner, endrer dette nye tiltaket fullstendig rollen Frontex utenfor europeiske grenser.
Sammen med forslag om å tilrettelegge for immunitet for Frontex-agenter som opererer fra Vest-Afrika, ser bekymrede EU-delegater denne innvandringspolitikken som en epoke med stor fare som krenker rettighetene til de som søker asyl.
Strategien for å eksternalisere Europas grenser, som betyr å samarbeide med nasjoner utenfor EU og utvide EU-jurisdiksjonen til andre nasjoner, spesielt der migranter reiser gjennom eller kommer fra, er en massemilitarisering av verden.
EU leverer overvåkingsutstyr og legger til rette for opplæring til disse nasjonene under dekke av å ta tak i de underliggende årsakene til migrasjon, uten menneskerettigheter eller andre sikkerhetstiltak. På bildet er en minneseremoni på kysten av Senegal ved et punkt der tusenvis av migranter har startet reisen for å søke bedre liv i Europa, hvorav mange døde på havet.
Det er umulig å si om teknologien gitt til tredjepartsnasjoner bare brukes til grenseovervåking, eller om den blir misbrukt. Misbruket refererer til lokal etterforskning som kan true liv og velvære til aktivister eller politiske dissidenter.
Dette eksperimentet kan sammenlignes med andre historiske forsøk fra vestlige land, for å bruke uregulerte tiltak for å presse egne politiske agendaer, for eksempel USAs finansiering av Taliban mot Sovjetunionen.
Europas såkalte migrasjonskrise begynte i 2015. EUs flergiverfond for Afrika (EUTF), ble opprettet for stabilitet og for å adressere de grunnleggende årsakene til irregulær migrasjon og fordrevne personer i Afrika.
Det er imidlertid EUTF som driver innsatsen vi ser i dag i Senegal og andre vestafrikanske nasjoner, i tillegg til stadig mer restriktiv innvandringspolitikk.
En etterforskningsrapport intervjuet en anonym EUTF-konsulent, som delte at det gis svært lite hensyn til den unike konteksten og omstendighetene som er relevante for tredjepartsnasjoner.
Det å tvinge disse nasjonene til å vedta politikk og strategier som kanskje ikke bare er irrelevante, men kontraproduktive, eller til og med farlige, i bytte mot europeisk finansiering og bistand, kan skape flere problemer i det lange løp.
Det kan virke som om EU ønsker å kriminalisere migrasjon. Situasjonen er krevende og utfordrende, blant annet fordi europeisk politikk implementert i andre land kanskje ikke tar like mye hensyn til internasjonale regler og lokale normer.
Kilder: (In These Times) (Frontex) (Refugee Law Initiative) (European Institute of the Mediterranean)
Hvordan EUs overvåkingspolitikk har utvidet seg til Afrika
EU-politikk implementeres tusenvis av kilometer unna for å dempe migrasjon
LIVSSTIL Senegal
Den europeiske union, en av de mest ressurssterke regionene i verden, lokker med løftet om statlig bistand til fremmede land i retur for å implementere den strenge innvandringspolitikken i EU. Spesielt en gruppe vestafrikanske land påvirkes av europeisk politikk, i arbeidet med å forhindre ulovlig migrasjon fra kontinentet.
Under dekke av å ta tak i de underliggende årsakene til migrasjon, skinner europeiske interesser gjennom når teknologi og byråer tar veien til fjerntliggende land og grenser, i håp om å dempe migrasjonen fra og gjennom Afrika.
Interessert i å vite hvordan og hvorfor dette skjer? Klikk deg gjennom galleriet for å lese mer.