Gapet mellom de som kan få tilgang til og bruke digital teknologi og de som ikke kan
I de fleste kulturer er det tradisjon å gi barn farens etternavn. Dette skyldes ofte sosiale normer eller til og med lovverk som inneholder regler om personnavn.
I noen land er det imidlertid mer vanlig å ha dobbeltnavn eller bindestreksnavn som inkluderer begge foreldrenes etternavn – og i noen tilfeller får barnet bare morens etternavn. Det kan høres ukonvensjonelt ut, men i noen nasjoner er det helt vanlig praksis.
Vil du vite hvilke land dette gjelder? Klikk gjennom galleriet.
Personnavn har en lang og sammensatt historie, men praksisen med etternavn har først og fremst vært en måte å holde styr på slekten på, og er vanligvis arvelige.
I antikkens Hellas refererte navn vanligvis til hjemlandet. I England var etternavn forbeholdt adelen, men tradisjonen ble mer utbredt fra 1400-tallet.
Den europeiske navnekulturen stammer hovedsakelig fra den engelske adelige tradisjonen. Senere ble den spredt til andre i befolkningen.
Patrilineære etternavn følger farens slekt. De har blitt brukt som en form for identifikasjon i mange generasjoner.
Mange historiske dokumenter og slektstrær kan spores nettopp fordi etternavn har fulgt faste slektskapssystemer gjennom tidene.
Men noen kulturer har en annen tradisjon. Her får barn både farens og morens etternavn – og noen ganger bare morens etternavn.
Det finnes to begreper som viser at barn er knyttet med blodsbånd til morens slekt: matronym og matronymikon.
Et matrilineært navn er arvet fra morens slekt og følger en kvinnelig avstamning – det vil si en familiehistorie som går i arv gjennom mødrene.
Et matronymikon er et etternavn som er basert på fornavnet til en kvinnelig stamperson. Det ble ofte brukt for barn født utenfor ekteskap.
Etternavn handler sjelden om likestilling – selv i de mest likestilte landene er det fortsatt farsnavnet gjennom patronym som har vært brukt.
I Norge er det bare én av 100 personer som mener at det er "bedre" om et barn får morens etternavn i stedet for farens.
Italias høyesterett avgjorde i 2022 at det er grunnlovsstridig å automatisk gi barnet farens etternavn.
Kjennelsen kritiserte tradisjonen med å gi barn født i Italia farens etternavn, og slo fast at foreldre bør bli enige om hvilket etternavn barnet skal ha.
Mens domstolen i Italia grep inn for å endre en norm, har andre land helt andre – og noen ganger motsatte – skikker.
Kinas navneskikker har endret seg over tid. I oldtidens Kina fikk barn morens etternavn, men fra og med Shang-dynastiet ble det vanlig at familienavn ble overført patrilineært.
Denne endringen ble en del av Kinas kultur, spesielt fordi sønner førte familienavnet videre, og derfor ble det patrilineære systemet bevart.
I dag er det større variasjon. I noen deler av Kina får barn morens etternavn – som i Shanghai, der 9 % av babyene gjør det – eller begge etternavnene.
I spansktalende land som Spania, Mexico og Puerto Rico – og tidligere kolonier som Filippinene – tar barn vanligvis begge foreldrenes etternavn.
Det samme gjelder i Portugal, hvor det er vanlig at barn får både morens og farens etternavn.
Under diktaturet i Portugal tok noen menn konas etternavn for å unngå militærtjeneste, og derfor arvet noen barn navnet til moren.
I spansktalende kulturer kommer farens etternavn først. I Portugal kommer morens navn først og farens navn kommer etter.
I Sør-Korea er det vanlig å bruke farens etternavn, men gamle slektsregister inneholder ofte detaljer om kvinner og deres familiebakgrunn.
I mange urfolkskulturer rundt omkring i verden er matrilineære navnesystemer ganske vanlige og spiller en viktig rolle for barnets identitet.
Dette gjelder blant annet Irokeserføderasjonen og Cherokee Nation (Nord-Amerika), akan-folket (Vest-Afrika), og naxi-folket (Kina).
Selv om mange afrikanske kulturer følger en patrilineær navnetradisjon, er det også grupper hvor morens avstamning har vært sentral.
Luba-folket i Den demokratiske republikken Kongo gir barn morens etternavn. Eiendom går også gjennom kvinnens slekt.
Nandi-folket i Kenya bruker ofte morens fornavn eller klannavn. Barnets sosiale status følger også morens side av familien.
Wolof-folket i Senegal, Gambia og Mauritania arver også morens etternavn, og menn fra morens slekt spiller en stor rolle i oppdragelsen.
Yao-folket i Malawi, Mosambik og Tanzania har et matrilineært slektskapssystem der barn arver både navn, land og eiendeler fra morens side.
Kilder: (Sixth Tone) (History) (BBC) (Indigenous History) (National Geographic) (PBS) (Time Magazine) (Medium) (My Heritage) (African Studies Center) (University of Chicago Press) (The Guardian) (The Atlantic)
Mor bestemmer: Disse landene gir barn morens etternavn ved fødsel
I noen deler av verden er dette faktisk vanlig
LIVSSTIL Kultur
I de fleste kulturer er det tradisjon å gi barn farens etternavn. Dette skyldes ofte sosiale normer eller til og med lovverk som inneholder regler om personnavn.
I noen land er det imidlertid mer vanlig å ha dobbeltnavn eller bindestreksnavn som inkluderer begge foreldrenes etternavn – og i noen tilfeller får barnet bare morens etternavn. Det kan høres ukonvensjonelt ut, men i noen nasjoner er det helt vanlig praksis.
Vil du vite hvilke land dette gjelder? Klikk gjennom galleriet.