▲

Naturen, med sine intrikate systemer og fantastiske mangfold, har alltid fengslet oss. Fra gamle hulemalerier til morderne naturvitenskap, driver fascinasjonen for naturen til å søke kunnskap og forstå vår plass på planeten. Likevel, i dagens verden, fremstår skillet mellom mennesker og natur ofte som en konflikt, der mange ser på seg selv som erobrere som jobber mest for å kontrollere og ikke minst ødelegge naturen. Når vi derimot står overfor utfordringer som klimaendringer, avskoging og forurensning, blir det stadig tydeligere at dette perspektivet er feilaktig. Hva om vår forbindelse med naturen går utover bare nysgjerrighet? Hva om vi er engasjert i et dypere, symbiotisk forhold til jorden enn vi noen gang har forestilt oss?

Klikk deg gjennom galleriet for å lese mer om den eldgamle symbiosen på denne planeten!

▲

Det finnes millioner av arter på planeten, og sannsynligvis enda flere vi ikke har funnet ennå! Disse mangfoldige artene deler ofte de samme habitatene og ressursene, noe som fører til en rekke interaksjoner, kjent som symbiose.

▲

Det symbiotiske forholdet til naturen er ikke bare en poetisk idé, det er en dyp realitet vi ikke har råd til å ignorere. Vi er avhengige av jordens økosystemer for luften vi puster inn, vannet vi drikker og maten vi spiser. Vi er uløselig knyttet til naturens sykluser, fra årstidene som skifter til tidevannet som former kystlinjene.

▲

Den gjensidige avhengigheten av naturen stikker dypere enn vi tror. Naturens intrikate økosystemer og delikate balanse er avgjørende for fremtiden. Biologisk mangfold, som også kalles biodiversitet, er mangfoldet av alt liv på jorden. Det er ikke bare et mål på skjønnhet, det er grunnlaget for robustheten vi trenger for at vi alle skal ha et livsgrunnlag.

▲

Alt liv på planten konkurrerer om ulike naturressurser – mat, lys, vann og et trygt sted å bo. Konkurranse er imidlertid bare én del av historien, samarbeid og gjensidig nytte er også kjernen i utallige samhandlinger i naturen.

▲

Begrepet symbiose kommer fra gresk og betyr «å leve sammen». Økologer bruker ordet for å beskrive ulike interaksjoner mellom arter og deler det inn i tre kategorier.

▲

Parasittisme er når en organisme lever av en annen, uten nødvendigvis å drepe verten. I havet involverer det organismer som nematoder, igler og rur som lever av vertene. I motsetning til rovdyr forblir disse parasittene ofte hos vertene, som til slutt kan bli syke og dø over tid.

▲

I symbiotisk kommensalisme, utnytter en organisme en annen ved å bruke dem til mat, skjul eller transport uten å forårsake skade eller gi hjelp. Mindre kommensale arter drar vanligvis nytte av en større vert uten å endre den, og selv om verten forblir uendret, kan kommensalen vise betydelige morfologiske tilpasninger.

▲

Mutualisme er når begge organismer drar nytte av samspillet. Mutualistiske forhold, ofte referert til som symbiose, er nøkkelen til blomstrende økosystemer. La oss dykke ned i disse fordelaktige partnerskapene og hvilken viktig de har rolle i forskjellige økosystemer.

▲

Lav er fascinerende organismer som danner ryggraden i mange økosystemer. De består av en sopp og en alge, og noen ganger blir en blågrønnbakterie med i miksen.

▲

Soppen sørger for struktur, mens algen genererer energi gjennom fotosyntese. Denne tette alliansen, kjent som endosymbiose, betyr at én organisme lever inne i cellene eller kroppen til en annen.

▲

Vanlig kartlav er en skorpelignende art som vokser på steiner. Denne bemerkelsesverdige organismen skiller ut syrer som kan løse opp stein, og dermed sette i gang dannelse av jord. Lav danner et substrat der andre planter kan vokse, og fungerer ofte som leveområder for små midd, edderkopper og andre virvelløse dyr.

▲

Sopp er viktige, men ofte oversette bidragsytere til økosystemer som skog. Mykorrhizaer, eller sopprot, er et symbiotisk forhold mellom visse sopper og planterøtter. De fine sopptrådene, kjent som hyfer, vikler seg rundt eller trenger inn i røttene til vertsplantene, og fremmer gjensidige fordeler.

▲

I mykorrhizale forhold hjelper soppen planten med å utvinne næringsstoffer og vann fra jorden, samtidig som den beskytter mot skadelige organismer. Til gjengjeld får soppen sukker produsert av planten gjennom fotosyntese. Som med de fleste mutualistiske forhold, trives begge partnere bedre sammen enn de ville gjort alene.

▲

Bjørketrær danner bemerkelsesverdige partnerskap med sopp, som den ikoniske røde fluesoppen. Furu, derimot, har mykorrhiza-assosiasjoner med over 200 sopparter i Skottland. Faktisk var mykorrhizaer avgjørende for å hjelpe planter med å kolonisere land for millioner av år siden!

▲

Mange forskere mener at betydelige evolusjonære sprang ble utløst av symbiose. Plante- og dyreceller inneholder organeller, strukturer som utfører spesialiserte funksjoner i cellen. Disse organellene utviklet seg fra endosymbiotiske forhold, der én bakterie levde inne i en annen celle.

▲

Kloroplaster, viktige plantecelleorganeller, er ansvarlige for fotosyntese. De utviklet seg fra blågrønnbakterier, primitive bakterier som sørger for fotosyntese. Ved å observere alt det grønne rundt oss, kan vi sette pris på den enorme skalaen der symbiose har formet økosystemer som skog.

▲

Symbiose opererer i ulike skalaer, som for eksempel forholdet mellom tresorten or og bakterien frankia alni. Frankia holder til i knuter i røttene til or, hvor den absorberer nitrogen fra atmosfæren og binder det i jorden, noe som beriker miljøet.

▲

Dette symbiotiske forholdet er gunstig for or, som gir sukker til frankia gjennom fotosyntese. Bakteriene beriker igjen jorden ved å binde atmosfærisk nitrogen. Mennesker har brukt or i forskjellige regioner over hele verden for å restaurere utarmet jord, noe som demonstrerer kraften i symbiose.

▲

Drøvtyggere er hovdyr som fordøyer mat i to stadier, noe som er viktig for at de skal overleve. Kronhjort og den nå utdødde uroksen har et komplekst fordøyelsessystem som er avhengig av symbiotiske forhold. Etter å ha gulpet opp mat for å tygge den som «drøv», beveger maten seg inn i en av de fire magene.

▲

Bakterier hjelper drøvtyggere ved å bryte ned ufordøyelig cellulose i plantemateriale og får glukose i retur. Denne symbiosen produserer flyktige fettsyrer som forsyner vertspattedyrene med energi.

▲

Pollinering er en unik form for symbiose som er lett å observere. Blomster fungerer som attraktiv reklame for insekter, og serverer energirik nektar. Etter å ha spist den sukkerholdige væsken, bærer insektet ubevisst med seg pollen for å befrukte andre blomster, noe som kommer den totale bestanden av den bestemte plantearten til gode.

▲

Pollinering utviklet seg sannsynligvis som en respons på tidlige insekter som spiste pollen. Planter som ga nektar som alternativ hadde en bedre sjanse til å formere seg. Denne strategien sparte pollenet, som deretter ble fraktet fra plante til plante. Insektene fortsatte å spise, slik at blomsterplanter kunne utvikle seg og trives.

▲

Bær utviklet seg for å takle dyr som spiste frøene, noe som var til fordel for begge parter. Fugler og pattedyr får et måltid, mens plantens frø forblir uskadd og spres videre til nye områder. Noen frø, som rogn, blir til og med aktivert ved å passere gjennom et fordøyelsessystemet til et dyr eller en fugl.

▲

Skogmaur danner symbiotiske forhold med ulike organismer i skogen. Noen blomsterplanter er avhengige av maur for frøspredning, planter i marimjelleslekta har fettholdige fester. Maur bærer disse frøene til tuene, mater den fettholdige delen til larvene og bidrar til med å spre plantene.

▲

Skogmaur har også et fascinerende partnerskap med visse bladlus. Ved å stryke bladlusene stimulerer maurene dem til å frigjøre honningdugg, en søt væske som fungerer som måltid for maurene. Til gjengjeld får bladlusene beskyttelse mot rovdyr og konkurrerende sevjesugere, takket være maurene som holder vakt!

▲

Ravner og ulver har et fascinerende forhold. Ulver serverer ikke bare kadaver til ravnene, men åpner også seig hud som fuglene ikke klarer å åpne. Ravnene har lært å reagere på ulvehyl før jakt, og ulvene kan også lytte etter ravneskrik som kan bety at det er hjort i nærheten.

▲

Det finnes to arter i oksehakkerfamilien: rødnebb- og gulnebboksehakker. Disse fuglene sitter ofte på store beitende pattedyr som gnuer, neshorn og sebraer, og plukker opp parasitter som flått og blodsugende fluer. Dette symbiotiske forholdet bidrar til å holde pattedyrets parasittmengde i sjakk samtidig som det gir fuglene et enkelt måltid.

▲

Klovnefisk er immune mot de giftige anemonene, slik at de kan gjemme seg trygt blant tentaklene for å unngå rovdyr. Til gjengjeld hjelper klovnefisken anemonene ved å spise parasitter og avgi næringsstoffer gjennom avføring, noe som kan stimulere veksten av gunstige symbiotiske alger i anemonen.

▲

Blant de mest fascinerende eksemplene på symbiose i naturen er fugler i vokseterfamilien, som til og med kan rope på mennesker med et særegent rop, som indikerer at de har funnet honningbier. Voksetere svarer med tradisjonelle rop som går i arv gjennom generasjoner, og følger fuglen til biene!

▲

Forståelsen av de ulike symbiosene i naturen krever et skifte i hvordan vi tenker og en nytolkning av vår plass i verden. Vi må gjenoppdage vår tilknytning med naturen, respektere toleransegrensene og dyrke en ærbødighet for naturens underverker. Dette innebærer å forholde oss til en bærekraftig praksis, bevare biologisk mangfoldet og gjenopprette skadede økosystemer.

Kilder: (National Geographic) (Medium) (Scuba.com) (Britannica)