Tilbring pensjonisttilværelsen på et behagelig sted
India og Pakistan har vært i en dyp religiøs og politisk konflikt siden de ble selvstendige i 1947. Pakistan ble et hjemland for muslimer, mens India ble en sekulær stat med religionsfrihet. Nylig blusset konflikten opp igjen, etter at et væpnet angrep i den indiskkontrollerte delen av Kashmir utløste en alvorlig diplomatisk krise. Begge land har atomvåpen, og frykten for en større konflikt truer i horisonten.
Vil du vite mer om historien til disse nabolandene og hvorfor forholdet deres er så anstrengt? Bla gjennom dette galleriet for å lære mer.
India og Pakistan-konflikten begynte da Britisk India ble delt i 1947. Områder med flest muslimer ble Pakistan, og områder med flest hinduer ble India. Jammu og Kashmir, en region med forskjellige folkegrupper, fikk velge hvilket land de ville tilhøre, noe som har ført til konflikter som fortsatt pågår.
Kashmirs maharaja Hari Singh ønsket først uavhengighet fordi området hadde vært forsømt under tidligere imperier. Da pakistanske gjetere truet ham, valgte han å slutte seg til India i bytte mot militær beskyttelse. Dette utløste krigen mellom India og Pakistan i 1947-48.
Karachi-avtalen fra 1949 etablerte en våpenhvilelinje som stoppet volden i Jammu og Kashmir midlertidig. En spesiell FN-komité overvåket denne linjen for å bevare freden i det omstridte området.
En ny krig brøt ut i 1965 etter grensekonflikter. I 1971 oppstod enda en krise da indiske styrker hjalp Øst-Pakistan med å bli uavhengig. Dette førte til at Bangladesh ble dannet.
Simla-avtalen fra 1971 var et forsøk på å bedre forholdet mellom India og Pakistan. Den opprettet en ny grense som ble kalt Line of Control (LOC). Denne midlertidige militære grensen delte Kashmir i to administrative områder.
I 1974 ble konflikten mellom India og Pakistan verre da India testet sitt første atomvåpen. Dette startet et kappløp om atomvåpen. Pakistan fikk atomvåpen 20 år senere, noe som gjorde risikoen for framtidige konflikter enda større.
I 1989 utnyttet Pakistan en voksende motstandsbevegelse i den indiske delen av Kashmir for å svekke Indias kontroll. Dette skapte nye spenninger og startet en periode med uro og vold i området som varte i flere tiår.
Selv om Pakistan og India godkjente kontrollinjen i 1999, startet Kargil-krigen da pakistanske soldater krysset grensen. En usikker våpenhvile har vart siden 2003, men grensekonflikter skjer fortsatt ofte. Begge land beskylder hverandre for å starte uroligheter.
I 2008 økte spenningene mellom India og Pakistan etter at et angrep i Mumbai drepte 166 mennesker, inkludert seks amerikanere. India og USA mente at gruppen Lashkar-e-Taiba fra Pakistan stod bak angrepet, og at denne gruppen hadde forbindelser til Pakistans etterretningstjeneste ISI.
I 2014 ble forholdet mellom landene bedre da Indias nye statsminister Modi inviterte Pakistans statsminister Sharif til sin innsettelsesseremoni.
Freden fra 2014 varte ikke lenge. India avlyste samtalene med Pakistans utenriksminister etter at Pakistans representant i India møtte kashmirske separatistledere. Dette skapte nye spenninger mellom de to landene.
I september 2016 ble fredsforsøkene skiplet igjen etter et angrep på en indisk militærbase ved Uri, nær våpenhvilegrensen. 18 soldater ble drept i det verste angrepet på indiske styrker på mange år. India ga Jaish-e-Mohammad skylden – en gruppe som angivelig har forbindelser til Pakistans etterretningstjeneste.
Grensekonflikten ved kontrollinjen ble verre fra slutten av 2016 til 2018. Dette førte til mange dødsfall og tusenvis av sivile måtte flykte. I 2017 alene var det over 3000 angrep ved grensen. I første halvdel av 2018 ble det rapportert om nesten 1000 hendelser.
I mai 2018 erklærte India våpenhvile i Kashmir under Ramadan, den første på nesten 20 år. Militære operasjoner startet igjen i juni, men senere samme måned ble India og Pakistan enige om en våpenhvile langs den omstridte kontrollgrensen. Dette bekreftet avtalen fra 2003.
I august 2019 sendte India mange tusen soldater til Jammu og Kashmir. Deretter fjernet de artikkel 370 i grunnloven. Dermed ble regionens spesielle status fjernet, slik at indisk eiendoms- og sedvanerett ble gjeldende der. Dette førte til at regionen mistet mye av sin selvstendighet.
Opphevingen av artikkel 370 var et viktig skifte i hvordan Modi-regjeringen håndterte Kashmir. Med fokus på hindunasjonalisme ville dette tiltaket knytte regionen tettere til India, noe som viste til en større ideologisk og politisk plan.
Etter at artikkel 370 ble opphevet, opplevde den India-styrte delen av Kashmir over et år med nedstengninger. Internett og telefontjenester ble forstyrret, og tusenvis ble fengslet. Mellom 2022 og 2023 innførte den indiske regjeringen strengere mediebegrensninger og endret valgdistriktene for å gi fordeler til områder der hinduer var i flertall.
Drap på hinduer har økt kraftig i Kashmir. Dette har ført til protester og fått hundrevis av hinduer til å flykte fra området. Som svar har Modi-regjeringen tatt i bruk en mer militarisert tilnærming. Det var dødelige sammenstøt mellom indiske og pakistanske styrker langs grensen i hele 2023.
I 2024 fortsatte volden i Kashmir. Disse angrepene skjedde samtidig som New Delhi forsøkte å befeste sin kontroll over regionen. Angrep ble i økende grad rettet mot indiske reisende og arbeidere, noe som viser de økte spenningene i området.
Den 22. april 2025 gikk en militant gruppe til angrep mot turister i Kashmir. 25 indiske borgere og én nepalesisk statsborger ble drept. Denne tragiske hendelsen er det dødeligste terrorangrepet på indisk jord siden terrorangrepet i Mumbai i 2008.
India har anklaget Pakistan for å beskytte gruppen som stod bak angrepet i april 2025, og politiet identifiserte to pakistanske statsborgere blant de mistenkte. Pakistan nekter for all involvering og mener at hendelsen var en "falsk flagg-operasjon" iscenesatt av India selv, noe som gjenspeiler den dype mistilliten mellom de to nasjonene.
Selv om ingen gruppe offisielt er identifisert som ansvarlig for angrepet i Pahalgam, har en avlegger av den Pakistan-baserte terrororganisasjonen Lashkar-e-Taiba, tatt på seg ansvaret for det på sosiale medier. Som svar på angrepet ødela indiske sikkerhetsstyrker flere boliger, inkludert huset til Adil Hussain Thoker i landsbyen Guree i Sør-Kashmir.
Etter angrepet innførte New Delhi mottiltak, som har svekket det allerede dårlige forholdet. Først stoppet de Indus-avtalen. Pakistan anklaget deretter India for å ha sluppet ut vann i Jhelum-elven uten å gi forhåndsvarsel til pakistanske myndigheter.
Pakistan reagerte på Indias beslutning om å stoppe Indus-avtalen ved å advare om at enhver endring i vannstrømmen i Indus-elven ville bli betraktet som "en krigshandling".
India avsluttet avtalen om visumfri reise med Pakistan og stengte Attari-grensen. Som gjengjeldelse stengte Pakistan luftrommet for indiske fly, avskaffet et spesielt visum for indere og stoppet handelsforbindelsene mellom landene.
Etter angrepet har indiske og pakistanske styrker daglig utvekslet ild langs kontrollinjen. USA og Kina har oppfordret begge landene til å dempe konflikten, mens Kina har presset på for en uavhengig undersøkelse av hendelsen.
Etter angrepet i april har Pakistan og India kommet med militære trusler mot hverandre. Indias marine gjennomførte tester med langdistansemissiler, noe som indikerer en eskalering av konflikten mellom landene.
Den 28. april 2025 advarte Pakistans forsvarsdepartement om et "overhengende" indisk militærangrep på pakistansk territorium. Som respons startet Pakistans militære forberedelser for en mulig konflikt.
India har styrket sikkerheten i Kashmir etter terrorangrepet i Pahalgam. Over 1500 personer er arrestert, og myndighetene har revet husene til dem de mistenker har bånd til militante grupper.
Kilder: (Council on Foreign Relations) (Associated Press) (Asia Society) (Al Jazeera)
Dårlige naboer – den dype konflikten mellom India og Pakistan
Religiøse skiller, militær kontrollinje og atomspenning
LIVSSTIL Sør-Asia
India og Pakistan har vært i en dyp religiøs og politisk
konflikt siden de ble selvstendige i 1947. Pakistan ble et hjemland formuslimer, mens India ble en sekulær stat med religionsfrihet. Nylig blusset konflikten opp igjen, etter at et væpnet angrep i den indiskkontrollerte delen av Kashmir utløste en alvorlig diplomatisk krise. Begge landhar atomvåpen, og frykten for en større konflikt truer i horisonten.
Vil du vite mer om historien til disse nabolandene og hvorfor forholdet deres er så anstrengt? Bla gjennom dette galleriet for å lære mer.