Tilbring pensjonisttilværelsen på et behagelig sted
Den katolske kirke forbindes ofte med idealer om enkelhet og tjeneste. Men den økonomiske realiteten til kirkens toppledere forteller en mer kompleks historie. Kardinaler mottar betydelige lønninger, bor i store boliger som de ikke betaler husleie for og nyter godt av diverse frynsegoder. Den avdøde pave Frans forsøkte imidlertid å endre denne tradisjonen ved å kutte lønnen til kardinalene. Han valgte selv å bo i gjestehuset Domus Sanctae Marthae i stedet for i det tradisjonelle Vatikanpalasset. Disse handlingene reiste viktige spørsmål om balansen mellom kirkens lære om fattigdom og den økonomiske praksisen i Vatikanet.
Bla videre for å lære mer om de overraskende lønningene og frynsegodene til de katolske kardinalene og paven.
I den katolske kirke varierer lønningene basert på rolle og ansvarsområde. Kardinaler som arbeider i Vatikanets administrative avdelinger mottar månedlige lønninger på mellom 4.000 og 5.000 euro (tilsvarende 47.100 til 58.900 norske kroner).
I mars 2021, som en del av arbeidet med å stramme inn Vatikanets utgifter, beordret pave Frans et lønnskutt på 10 % for kardinalene i Vatikanet. De mistet også pengestøtte som mange av dem hadde brukt til å lønne privatsekretærer, ca. 500 euro (tilsvarende 5.800 norske kroner).
Den avdøde paven arbeidet aktivt for reform og innstramminger i den katolske kirke. Hans visjon var en kirkeledelse dypt forankret i enkelhet og tjeneste.
Det er over 230 kardinaler globalt. Omkring 20 kardinaler som har sitt daglige virke i Vatikanet, ble berørt av lønnskuttene.
Kuttene fokuserte spesifikt på kardinaler som har sitt daglige virke i Vatikanet. Det symboliserte et viktig prinsipp om at økonomisk reform må begynne i kirkens hjerte og med lederne i toppen av hierarkiet.
Biskopers lønn varierer fra land til land, men de fleste mottar mellom 2.500 og 3.000 euro (tilsvarende 29.473 til 35.368 norske kroner) per måned. I rikere bispedømmer kan biskoper tjene mer og få ekstra stipend og godtgjørelser knyttet til forskjellige oppgaver og forpliktelser.
Biskoper betaler ikke for bolig, måltider og kjøretøy, og reiseutgiftene deres blir dekket. Denne omfattende kompensasjonspakken er mye mer verdifull enn bare det månedslønnen tilsier.
Paver har formelt rett til en månedslønn på rundt 30.000 euro (tilsvarende 353.739 norske kroner), men pave Frans valgte konsekvent å avvise denne lønnen.
Pave Frans avslo også det symbolske månedlige stipendet på 2.500 euro (tilsvarende 29.476 norske kroner) som hans forgjengere hadde mottatt. Hans levekostnader ble imidlertid dekket fullt ut av Den hellige stol.
Pave Frans modellerte bevisst sin livsstil etter sin navnebror, Frans av Assisi. Ved å gi avkall på pavens tradisjonelle luksus og inntekt, fremmet han et kraftfullt teologisk og etisk budskap.
Valgene hans handlet ikke om innstramminger for innstrammingenes skyld. Han ønsket å endre kirkens prioriteringer mot tjeneste, ydmykhet og solidaritet til de fattige og marginaliserte – verdier han mente burde gjelde for hele den katolske kirken.
Pave Frans bodde i Domus Sanctae Marthae ("St. Martas hus"), et beskjedent gjestehus i Vatikanet, i stedet for Det apostoliske palass (Vatikanpalasset). Dette valget gjenspeilet ikke bare hans personlige ydmykhet, men reduserte også kostnadene forbundet med å opprettholde den offisielle pavelige residensen.
Historisk sett har paver bodd i Det apostoliske palass siden 1500-tallet. Det ble opprinnelig valgt av pave Paul V i 1605. Dette strategiske valget forsterket Vatikanets sentrale rolle som arnested for kirkens autoritet og struktur.
Høytstående geistlige drar ofte nytte av gratis eller subsidierte boliger som er eid av Vatikanet. Enkelte leiligheter i Roma ble tidligere tilbudt under markedspris.
Pave Frans kuttet mange av disse subsidiene til kardinalene og topplederne i 2023. Reformen hadde som mål å begrense privilegier og omforme kirkens interne kultur. Intensjonen var å fremme kjerneverdier som åpenhet, nøysomhet og enkelhet.
Kirkens ansatte, spesielt de i ledende stillinger, mottar betydelige frynsegoder utover lønnen. Dette omfatter dekning av internasjonale reiser, tilgang til sjåfører, helsetjenester og personlig sikkerhet. Disse godene regnes ikke som personlig inntekt, men er viktige driftsutgifter som blir dekket direkte av kirken.
Pavens reiser er finansiert av enten Vatikanet eller vertslandene som tar imot besøket. Alle utgiftene blir nøyaktig regnskapsført. Disse reisene gjenspeiler diplomatiske og åndelige plikter, ikke personlige fritidsaktiviteter.
Peters pence, som på norsk kalles peterspenger, er en mange hundre år gammelt kollekt som er under oppsyn av paven og støttes av katolikker over hele verden. Kollekten er ment å finansiere kirkens veldedige oppdrag, katastrofehjelp og hjelp til vanskeligstilte samfunn.
Mellom 2014 og 2018 ble flere millioner euro av peterpengene brukt til å investere i en luksuseiendom i Londons eksklusive Chelsea-distrikt.
Da investeringen mislyktes, tapte Vatikanet mange millioner euro. Skandalen utløste global harme, og førte til en rettssak i 2021 som involverte høytstående ansatte, inkludert kardinal Angelo Becciu. De ble tiltalt for underslag og embetsmisbruk.
Som svar på skandalen innførte pave Frans en rekke økonomiske reformer som skulle gjenopprette åpenhet og ansvarlighet. Han opprettet et sentralisert økonomisk tilsyn, strammet inn kontrollen over kirkens investeringer og la vekt på etisk forvaltning av donasjoner.
Vatikanets finanser er delt mellom to hovedenheter: Den hellige stol, som fører tilsyn med den globale styringen av kirken, og Vatikanstaten, den uavhengige bystaten som genererer inntekter fra turisme og tjenester.
I sterke år tjener Vatikanmuseene over 80 millioner euro (tilsvarende over 943 millioner norske kroner), som ofte brukes til å dekke underskudd til Den hellige stol. Koronapandemien reduserte turistinntektene kraftig og pave Frans måtte innføre omfattende budsjettkutt.
Vatikanet, som en suveren bystat, er fritatt for skatter, både i Vatikanstaten og internasjonalt. Dette gjelder også fritak for inntekts-, eiendoms- og salgsskatt. I tillegg er geistlige, spesielt de i ledende stillinger, ofte fritatt for skatter i mange land der de bor eller arbeider.
I en av sine siste veldedige gester donerte pave Frans 200.000 euro (tilsvarende 2, 3 millioner norske kroner) fra sin personlige konto for å støtte en pastafabrikk i et ungdomsfengsel kalt Casal del Marmo i Roma. Formålet til prosjektet var å redusere fengselets boliglån, senke produktprisene og gi sysselsettingsmuligheter for de unge innsatte.
Pave Frans avviste den formelle lønnen sin, kuttet lønnen til kardinalene og avviklet subsidierte boliger. Han ønsket å demonstrere hvordan kirken kunne gjenoppdage sine røtter i ydmykhet og solidaritet med de fattige og marginaliserte.
Kilder: (CNN) (Reuters) (Euronews)
Hvor mye tjener kardinalene og paven?
Her er lønningene og frynsegodene til kirkens høytstående embetsmenn
LIVSSTIL Den katolske kirke
Den katolske kirke forbindes ofte med idealer om enkelhet og tjeneste. Men den økonomiske realiteten til kirkens toppledere forteller en mer
kompleks historie. Kardinaler mottar betydelige lønninger, bor i store boliger somde ikke betaler husleie for og nyter godt av diverse frynsegoder. Den avdødepave Frans forsøkte imidlertid å endre denne tradisjonen ved å kutte lønnen til kardinalene. Han valgte selv å bo i gjestehuset Domus Sanctae Marthae i stedetfor i det tradisjonelle Vatikanpalasset. Disse handlingene reiste viktige spørsmålom balansen mellom kirkens lære om fattigdom og den økonomiske praksisen iVatikanet.
Bla videre for å lære mer om de overraskende lønningene og frynsegodenetil de katolske kardinalene og paven.