Hvordan er fordelingen av biler i Norge?
I 1378 førte et pavevalg til starten på ett av de mest kaotiske kapitlene i historien til den katolske kirke. Konklavet, preget av politisk press og frykt, endte med valget av to rivaliserende paver, én i Roma og én i Avignon. Denne splittelsen, kjent som det vestlige skisma, slet i stykker selve fundamentet i katolisismen og etterlot et ettermæle av forvirring og konflikt som skulle hjemsøke Kirken i flere tiår.
Nysgjerrig? Klikk videre for å lese mer om konklavet som nesten splittet Den katolske kirke i to.
Konklavet i 1378 fant sted i en tid preget av politisk uro. Pavedømmets nylige tilbakevending fra Avignon til Roma utløste uro og krav om at en italiener måtte velges til pave.
Før 1378 hadde pavene hatt tilhold i Avignon i Frankrike i nesten 70 år. Pave Gregor XI satte en stopper for dette da han i 1377 flyttet pavestolen tilbake til Roma.
I mars 1378 døde Gregor XI i Roma. Hans død utløste et pavevalg under et ekstraordinært press fra både den romerske befolkningen og forskjellige europeiske land.
Romerne fryktet en tilbakevending til Avignon. Folkemengder omringet konklavet og forlangte en italiensk pave. De voldsomme protestene skapte en kaotisk og skremmende atmosfære for kardinalene.
Til tross for presset var de fleste av de 16 stemmeberettigede kardinalene franske. De var skeptiske til romersk innblanding og ønsket å beskytte sin innflytelse over pavedømmet.
Konklavet, som ble holdt fra 7. til 9. april, fant sted under intenst press og frykt for vold. Midt i uroen valgte kardinalene Bartolomeo Prignano, erkebiskopen av Bari. Selv om han var italiener, var han ikke kardinal – et uvanlig og overraskende valg.
Prignano tok navnet Urban VI. Han ble i utgangspunktet akseptert av kardinalene og så ut til å tilfredsstille både de romerske kravene og kardinalenes ønske om å unngå borgerlig uro.
Kort tid etter valget avslørte Urban VI en rigid og autoritær lederstil. Han kritiserte voldsomt kardinalenes livsstil og forsøkte å reformere Den romerske kurie kirkens sentrale administrasjon, uten kompromisser.
Urbans aggressive oppførsel vakte bekymring hos mange. Spesielt de franske kardinalene følte seg lurt og truet. De begynte å stille spørsmål ved legitimiteten til pavevalget, gitt presset fra den romerske folkemengden.
Utover sommeren erklærte de franske kardinalene valget av Urban som ugyldig. De hevdet at det hadde skjedd under tvang, og dermed brøt med Kirkens kanoniske krav om et fritt pavevalg
I september 1378 møttes 13 kardinaler i Fondi, en by sør for Roma. De erklærte Urban VI avsatt og valgte Robert av Genève til ny pave.
Robert av Genève tok navnet Klemens VII. Som en dyktig diplomat og kardinal fikk han støtte fra Frankrike og landets allierte. Slik begynte det vestlige skisma.
Kirken sto nå overfor en dyp krise med to rivaliserende paver, Urban VI i Roma og Klemens VII i Avignon, som begge hevdet å være den rette etterfølgeren etter Peter.
De europeiske nasjonene delte seg i lojalitet. Frankrike, Skottland og Spania støttet Klemens VII, mens England, Det tysk-romerske riket og mesteparten av Italia støttet Urban VI.
Denne splittelsen, kjent som det vestlige skisma, varte i nesten 40 år. Den brøt Kirkens enhet og førte til omfattende forvirring og konflikt.
Skismaet reiste alvorlige teologiske dilemmaer. Hvilken pave hadde guddommelig autoritet? Hvilke sakramenter var gyldige? Kunne frelse finnes uten lydighet mot den sanne paven?
Skismaet var ikke bare åndelig, det ble også dypt politisk. Monarker brukte lojalitet til paven for å styrke diplomatiske allianser og undergrave fiender. Pavedømmet ble et verktøy for politisk makt.
Urban VI ble stadig mer isolert. Hans uberegnelige oppførsel og brutale behandling av motstandere, inkludert kardinaler, svekket omdømmet hans og undergravde legitimiteten.
Klemens VII etablerte sitt hoff i Avignon og tok i bruk den gamle paveresidensen på nytt. Han styrte effektivt, men ble av mange sett på som en marionett for den franske kronen.
Hver pave hadde sin egen kurie, egne kardinaler og eget byråkrati. Konkurrerende pavemakter medførte dobbelt skattlegging og gjensidige bannlysninger, noe som forsterket splittelsen og la byrder på både geistlige og troende.
Vanlige kristne var dypt bekymret. Pilegrimer, prester og menigheter visste ikke hvilken pave de skulle følge. Kirkens troverdighet fikk store problemer.
Teologer og monarker forlangte enhet. Forsøk på mekling mislyktes, da ingen av pavene ville gi avkall på sine krav. Kirkemøter ble foreslått som en vei videre.
Krisen utløste rop om konsiliarisme, tanken om at et kirkemøte kunne ha høyere autoritet enn paven. Dette utfordret den lenge etablerte paveautoriteten.
I 1409 forsøkte konsilet i Pisa å avslutte pavens skisma ved å avsette begge pavene og velge motpave Alexander V. Istedenfor ble det enda en som stilte krav. Alexander døde i 1410, muligens forgiftet, og ble etterfulgt av Johannes XXIII.
Til slutt løste konsilet i Konstanz krisen. Alle de tre pavene ble enten avsatt eller tvunget til å trekke seg. En ny pave, Martin V, ble valgt i 1417.
Valget av Martin V markerte slutten på det vestlige skisma. Paveenheten ble gjenopprettet, selv om splittelsens sår ble værende i kirken i flere tiår.
Skismaet svekket pavens autoritet og troverdighet. Det avslørte dype svakheter i kirkens styringsstruktur og utløste reformbevegelser, blant annet tidlige krav om åpenhet og konsiliær makt.
Noen historikere ser pavevalget i 1378 og det påfølgende skismaet som et grunnlag for reformasjonen. Det avslørte kirkens sårbarhet for politikk og intern korrupsjon.
Konklavet i 1378 viser hvordan ledelse valgt under frykt kan rive institusjoner fra hverandre. Det markerte et dramatisk vendepunkt i kirkens historie, med konsekvenser som ga gjenklang i århundrer.
Kilder: (Time) (Britannica) (USA Today)
Konklavet som nærmest delte den katolske kirke i to
I 1378 førte ett valg til to paver
LIVSSTIL Religion
I 1378 førte et pavevalg til starten på ett av de mest kaotiske kapitlene i historien til den katolske kirke. Konklavet, preget av politisk press og frykt, endte med valget av to rivaliserende paver, én i Roma og én i Avignon. Denne splittelsen, kjent som det vestlige skisma, slet i stykker selve fundamentet i katolisismen og etterlot et ettermæle av forvirring og konflikt som skulle hjemsøke Kirken i flere tiår.
Nysgjerrig? Klikk videre for å lese mer om konklavet som nesten splittet Den katolske kirke i to.