En usynlig krise som begynner å bli umulig å ignorere
Med stigende temperaturer, ødelagte økosystemer og risiko for masseutryddelse av arter, trer kunstig intelligens og robotteknologi nå inn for å omforme det globale landskapet. For første gang i historien har vi teknologien til å styre vår egen evolusjon. Roxanne Meadows og Nathanael Dinwiddie fra The Venus Project, peker på at det nåværende systemet svikter oss. Klimaendringer, sosial ulikhet og teknologisk utvikling skaper uro i det markedsdrevne samfunnet vi lever i.
Men når det gjelder økologisk overforbruk og tilhørende problemer som klimaendringer, er det vanskelig å overse det enorme antallet foreslåtte «løsninger». Ironisk nok er slike utfordringer, i sin natur, uten reelle løsninger, noe som gjør det lett å plukke fra hverandre og avvise mange av ideene.
Er The Venus Project (Venusprosjektet) bare enda en av disse ideene, eller har det faktisk potensial til å forandre samfunnet? Les mer om prosjektet ved å bla deg videre gjennom galleriet.
The Venus Project ble startet i 1994 av Jacque Fresco og Roxanne Meadows, og ble en ideell organisasjon i 2018. Under Frescos ledelse, helt til han gikk bort i 2017, 101 år gammel, fortsatte prosjektet å vokse og utvikle seg. Gjennom årene har det stadig tatt nye former, men alltid med samme mål for øyet: å finne nyskapende løsninger som kan forbedre livet vårt og samfunnet vi lever i.
The Venus Project har en organisatorisk kontinuitet som strekker seg tilbake til 1971, med konseptuelle røtter helt fra 1960-tallet. Likevel bygger filosofien på ideer om bærekraft og økologisk økonomi som har enda dypere historiske røtter.
Før han startet The Venus Project, grunnla Jacque Fresco organisasjonen Sociocyberneering Inc. i 1971 i Miami, Florida. I denne perioden utviklet han mange av de banebrytende ideene innen sosiokybernetikk som han senere skulle integrere i The Venus Project. Hans visjonære konsepter var utformet for å møte tidens utfordringer knyttet til energi, ressurser, teknologi og den globale befolkningsutviklingen.
I dag har The Venus Project som mål å bygge bro mellom vitenskap og humaniora, ved å forene en fremtidsrettet sosial filosofi med teknisk ekspertise på globalt nivå for å møte utfordringene menneskeheten står overfor. Prosjektets tilnærming til samfunnsorganisering innebærer forslag til endringer innen styringssystemer, økonomi, byplanlegging, utdanning, språk og verdier.
De visjonære bak The Venus Project mener at det nåværende systemet er i ferd med å kollapse, og at løsningen på globale utfordringer som klimaendringer og sosial ulikhet ligger i å innføre en ressursbasert økonomi.
Begrepet «ressursbasert økonomi» ble skapt av Jacque Fresco, den visjonære grunnleggeren av The Venus Project. Fresco så for seg denne økonomiske modellen som en måte å sømløst integrere automatisert teknologi, som kunstig intelligens og robotikk, sammen med teknologiske systemer, for å oppnå høyest mulig levestandard. Ifølge Fresco representerer en slik økonomi det neste evolusjonære steget for menneskeheten.
En av teoriene bak The Venus Project, hevder at naturen fungerer som et lukket kretsløp, men dessverre følger vi mennesker ikke samme prinsipp. Vi tømmer ressurser uten å fornye dem, produserer avfall uten å resirkulere, og forurenser luft, vann og mat i jakten på konkurransedyktig profitt.
For å bygge en bærekraftig fremtid, mener The Venus Project at vi først må gjennomføre en omfattende kartlegging av jordens ressurser. En slik global undersøkelse vil legge grunnlaget for å menneskeliggjøre både sosial og teknologisk utvikling, i tråd med planetens bæreevne og menneskehetens behov. Et kontinuerlig oppdatert, datastyrt system for overvåkning og forvaltning av verdens ressurser, vil være nøkkelen til å realisere denne visjonen.
Det å ta tak i dette problemet er en enorm teknologisk utfordring, som krever omfattende koordinering mellom tverrfaglige team av ingeniører og forskere for å forvalte jordens ressurser innenfor planetens bæreevne. Et slikt vitenskapelig samarbeid kan eliminere den harde konkurransen om knappe ressurser, og som en følge av det, legge til rette for helt andre og mer samarbeidsorienterte menneskelige atferdsmønstre.
The Venus Project foreslår også: «Å bygge nye byer fra grunnen av som selvstendige systemer er langt mer effektivt enn å restaurere og oppgradere gamle. Nye byer kan utnytte den nyeste teknologien og skape rene, trygge og attraktive bomiljøer. Ofte vil disse byene ha en sirkulær utforming, noe som forbedrer både funksjonalitet og estetisk appell.»
Likevel er byer, i sitt vesen, ikke bærekraftige, uansett hvor sirkulært de er designet, fordi alle nødvendige ressurser må fraktes inn, og alt avfall må fraktes ut. Etter hvert som fossile brensler blir knappere, kan dagens infrastrukturer få store problemer, reservedeler blir vanskeligere å anskaffe og energien som trengs for å frakte og vedlikeholde systemene, vil svinne bort.
I motsetning til hva de visjonære bak The Venus Project tror, er plattformene vi er avhengige av i hverdagen fortsatt i stor grad basert på fossile brensler, og disse gir et energimessig overskudd som ingen andre kilder kan matche. Når denne energikilden ikke lenger kan opprettholdes, vil infrastrukturen som er bygget rundt, forfalle og miste funksjonalitet.
Noen eksperter hevder at det trengs langt større innsats for å få samfunnet til å forstå at teknologiske løsninger alene bare vil forverre det økologiske overforbruket, og dermed også klimaendringene. Det å redusere klimaendringer er rett og slett ikke mulig uten samtidig å ta tak i det økologiske overforbruket.
The Venus Project har også som mål å avskaffe bruken av penger og heller fordele ressurser basert på vitenskapelige prinsipper. Denne tilnærmingen søker å gjøre ressursfordeling mer rasjonell og mindre vilkårlig.
Noen av de forventede fordelene med et slikt samfunn inkluderer en betydelig reduksjon, eller til og med full avskaffelse, av avhengigheten av ikke-bærekraftige energikilder som olje, til fordel for alternative og fornybare løsninger. I tillegg kan det å fjerne pengesystemet redusere den viktigste drivkraften bak kriminalitet, noe som potensielt vil føre til lavere kriminalitetsrater.
Til slutt ser prosjektet for seg en verden uten elitisme og med redusert innflytelse fra ideologier på menneskelig atferd. Selv om dette høres både idealistisk og tiltalende ut, er det ikke urimelig å konkludere med at en slik teori krever et sett med vanntette argumenter, noe The Venus Project ikke klarer å levere fullt ut.
Spør du grunnleggerne selv, vil de si at The Venus Project skiller seg fra både sosialisme og kommunisme i sin tilnærming til samfunnsendring. Istedenfor å gå inn for arbeideropprør og maktovertakelse (kommunisme), eller omfordeling av kapital (sosialisme), ser The Venus Project på samfunnsendring som en styrt evolusjon.
Samtidig ser noen på The Venus Project fra et helt annet perspektiv. Ifølge RationalWiki er det «en kommunistisk kult som fremmer arkitekt Jacque Frescos fremtidsvisjon, som innebærer en økonomisk struktur kjent som en ressursbasert økonomi. I bunn og grunn er det klassisk sentralplanlegging – bare med datamaskiner!»
Venusprosjektet ser utfordringene vi står overfor som ingeniør- og designproblemer, og deres foreslåtte samfunnssystem må være tydelig adskilt fra tidligere kommunistiske revolusjoner eller utopiske kollektiv. I stedet fokuserer de på en metodisk og eksperimentell tilnærming til å analysere og utvikle en ny samfunnsstruktur.
I den futuristiske visjonen om en ressursbasert økonomi, slik Fresco så for seg, er beslutningstaking ikke styrt av politikere, selskaper eller nasjonale interesser. I stedet ledes den av innføringen av ny teknologi og jordens bæreevne.
Datamaskiner, utstyrt med elektroniske sensorer plassert over hele det industrielle og fysiske landskapet, samler inn data for å kunne ta informerte beslutninger. Denne teknologibaserte tilnærmingen skal sikre at valgene er både bærekraftige og effektive og uten menneskelig påvirkningskraft.
Men selv om vi skulle klare å organisere et fullstendig automatisert og effektivt system, ville menneskelige preferanser og etterspørsel etter ressurser fortsatt være avgjørende i en ressursbasert økonomi. Man vil fortsatt ta beslutninger om hvilke matvarer de ønsker, hvilke fritidsartikler de trenger, og andre nødvendigheter i hverdagen.
I en ressursbasert økonomi vil menneskelige beslutninger spille en rolle ikke bare når det gjelder etterspørsel, men også på tilbudssiden, selv om mye av systemet er automatisert ved hjelp av datamaskiner. Til syvende og sist må noen programmere disse systemene. Uten en høyt utviklet kunstig intelligens vil det fortsatt være menneskelige programmerere som må ta avgjørende valg og sette rammene for hvordan systemet skal fungere.
Med begrensede ressurser må en sentral planleggingsdatamaskin ha en måte å prioritere mellom millioner av konkurrerende behov. Hvor viktige er biler sammenlignet med kjøleskap? Hvor store bør disse kjøleskapene være? Hvor ofte må de byttes ut? Bør vi produsere flere kjøleskap nå, eller heller investere i flere kjøleskapsfabrikker for å øke produksjonen på sikt?
Konseptet ved The Venus Project er uten tvil svært ambisiøst, men det har fortsatt ikke gitt svar på disse avgjørende spørsmålene, eller presentert konkrete design for roboter som skal håndtere alle dagligdagse oppgaver, noe som er helt essensielt for at visjonen skal fungere i praksis.
Selv på idéplanet er ikke programmet til The Venus Project spesielt revolusjonerende. Allerede på begynnelsen av 1970-tallet forsøkte Chile, under ledelse av Salvador Allende, å innføre et kybernetisk system for å administrere landets nye sosialistiske økonomi. Dette initiativet, kjent som Project Cybersyn (en forkortelse for cybernetics synergy), hadde som mål å bruke teknologi for å effektivisere økonomistyringen.
Prosjekt Cybersyn hadde som mål å bruke et nettverk av datamaskiner og telexmaskiner for å ta kybernetiske beslutninger knyttet til økonomi, ressursforvaltning og fordeling av varer og tjenester. Lignende initiativer ble også utviklet i både Sovjetunionen og Øst-Tyskland, men ble aldri realisert i praksis.
Selv om prosjekt Cybersyn kunne skryte av et stilig, høyteknologisk kontrollrom rett ut av Star Trek, klarte det ikke å unnslippe de byråkratiske problemene det var ment å løse. Til tross for det futuristiske utseendet støtte systemet på en rekke administrative hindringer, og ble til slutt lagt ned.
I en fjern fremtid kan samfunnet kanskje nærme seg denne visjonen: gratis bolig, raus pengestøtte og et hav av roboter. Disse robotene kunne i teorien «eliminere knapphet» og gjøre livet virkelig bemerkelsesverdig. Men The Venus Project mangler en realistisk plan for hvordan vi i det hele tatt skal komme i nærheten av dette idealet.
Kilder: (The Venus Project) (Medium) (RationalWiki) (Jacque Fresco Foundation)
Hva er The Venus Project (Venusprosjektet), og kan det forandre menneskeheten?
Vi ser nærmere på den spennende fremtidsvisjonen
LIVSSTIL Bærekraft
Med stigende temperaturer, ødelagte økosystemer og risiko for masseutryddelse av arter, trer kunstig intelligens og robotteknologi nå inn for å omforme det globale landskapet. For første gang i historien har vi teknologien til å styre vår egen evolusjon. Roxanne Meadows og Nathanael Dinwiddie fra The Venus Project, peker på at det nåværende systemet svikter oss. Klimaendringer, sosial ulikhet og teknologisk utvikling skaper uro i det markedsdrevne samfunnet vi lever i.
Men når det gjelder økologisk overforbruk og tilhørende problemer som klimaendringer, er det vanskelig å overse det enorme antallet foreslåtte «løsninger». Ironisk nok er slike utfordringer, i sin natur, uten reelle løsninger, noe som gjør det lett å plukke fra hverandre og avvise mange av ideene.
Er The Venus Project (Venusprosjektet) bare enda en av disse ideene, eller har det faktisk potensial til å forandre samfunnet? Les mer om prosjektet ved å bla deg videre gjennom galleriet.