En usynlig krise som begynner å bli umulig å ignorere
Mange land sitter på enorme naturressurser verdt flere milliarder kroner. Denne "skjulte rikdommen" kan dramatisk påvirke både internasjonale relasjoner og den globale økonomien. Fra sjeldne mineraler som er essensielle i vår daglige teknologi, til uutnyttede fossile brensler – disse ressursene kan forme fremtiden vår på avgjørende måter.
Er landet ditt blant disse ressursmaktene? Bla videre for å finne ut mer.
President Donald Trump har siden sin første presidentperiode flere ganger uttalt at han ønsker amerikansk kontroll over Grønland. Disse uttalelsene har fått internasjonal oppmerksomhet og har ført til sterke protester fra grønlendere som avviser Trumps planer.
Grønland har status som selvstyrt territorium under Danmark, men øyas befolkning har i lang tid kjempet for full uavhengighet. President Trump hevder nå at øya er avgjørende for amerikansk sikkerhet på grunn av dens strategiske beliggenhet i Arktis.
Trumps interesse for Grønland handler ikke bare om strategisk beliggenhet. Øya har også enorme forekomster av kritiske mineraler, som amerikanske forbrukere er avhengige av for sine teknologiske behov. Bildet viser litium.
I april 2025 utstedte president Trump to viktige presidentordrer med fokus på anskaffelse av kritiske mineraler. Den første ordren vurderer nasjonal sikkerhet som kan føre til nye tollsatser på mineralimport, mens den andre ordren har som mål å fremskynde utvinning av kritiske ressurser fra havbunnen.
Omkring fire femtedeler av Grønland er dekket av is. De 20 % av landet som ikke er dekket av is, rommer over 30 forskjellige mineralforekomster, inkludert grafitt, sink, litium og kobber.
Disse mineralene er viktige for produksjonen av moderne teknologi. Hva slags moderne enheter er avhengige av disse mineralene? Smarttelefoner, elbilbatterier, solcellepaneler og til og med militære systemer.
Aalborg Universitets avdeling for bærekraft og planlegging mener Grønlands enorme naturressurser fremmes for å styrke økonomien, og er som en "skatt". Universitetet påpeker at landenes ønske om kontroll over disse ressursene er det som driver interessen for den arktiske øya.
Dette er spesielt relevant for USA, ettersom Kina nærmest har monopolisert markedet for mineralforsyning. Ifølge en rapport som ble utstedt av det amerikanske innenriksdepartementet i 2024, er Kina den største produsenten av 30 viktige mineraler.
Trump-administrasjonens interesse for Grønlands mineralressurser er del av en strategi for å bryte Kinas dominans i den forsyningskjeden. Med nylig innførte tollsatser og handelsspenninger forsøker USA å redusere sin avhengighet av både kinesiske og canadiske mineralimporter.
Afghanistan har også enorme mineralressurser, som i stor grad er uutnyttede. Utvinningen av denne mineralrikdommen har blitt hemmet av faktorer som utdatert utstyr og vanskelig terreng.
Afghanistan har flere milliarder tonn jernmalm, samt store mengder kobber, aluminium, cerium, neodym og andre sjeldne jordarter. Gruvedriften og mineralutvinningen er under Talibans kontroll.
Siden Taliban tok makten i Afghanistan i 2021, har minst 205 gruvekontrakter blitt utstedt til over 150 selskaper gjennom Departementet for gruver og petroleum.
Gruveavtalene har hovedsakelig blitt inngått med selskaper fra Kina, Qatar, Tyrkia, Iran og Storbritannia. Detaljene i disse avtalene er ikke offentliggjort, men Taliban har sikret seg minst 7 milliarder amerikanske dollar fra disse kontraktene.
En av de største utfordringene Taliban står overfor når det gjelder å utnytte mineralressursene sine, er infrastrukturproblemer, mineralpolitikk og utbredt korrupsjon. Styringsorganet prøver å reformere gruvepolitikken i landet for å skape en mer formell struktur som legger til rette for større gruvedrift.
I likhet med Grønland er Afghanistans store forekomster av kobber og litium strategisk viktige i kampen om å dominere den globale forsyningskjeden. Kina har inntatt en stor rolle i utnyttelsen av Afghanistans mineralressurser.
Kinas belte-vei-initiativ er et globalt prosjekt som har som mål å styrke landets innflytelse, ved å sikre strategiske steder i bytte mot utvikling av viktige mineraler. Etter USAs tilbaketrekning har Kina utvidet sitt engasjement i Afghanistan som en del av initiativet.
Et annet land som har rikelig med naturressurser er Argentina, verdens åttende største land. Som den tredje største økonomien i Sør-Amerika, har landet også store reserver av viktige mineraler.
I 2022 var Argentinas gruveeksport verdt omtrent 3,8 milliarder amerikanske dollar. Men ifølge USAs handelsdepartement kan dette øke til 18 milliarder dollar innen 2030.
Argentina har rike mineralressurser, inkludert uran, litium, kobber, jernmalm, gull og sink. Landet er også en av verdens største produsenter av biodrivstoff, spesielt bioetanol.
Puna-platået i Nordvest-Argentina har 80 % av verdens litiumreserver fra saltsjøer. Over 70 % av disse reservene er uutnyttet, men dette ventes å endre seg snart.
Andesregionen i Argentina er faktisk blant verdens mest metallrike, med store reserver av kobber, aluminium og gull. Mange land og selskaper er interessert i landets gruver.
I 2022 beskrev Harvard Business Review Mongolia for å være "på randen av et mineralmirakel". Landet, med tre millioner innbyggere og et areal over dobbelt så stort som Texas, kan bli en ny rik nasjon.
Mongolia kalles "ulveøkonomien" på grunn av sine store uutnyttede mineralressurser, hovedsakelig kobber og molybden, verdt over 1 milliard dollar. Utvinningen har likevel vært utfordret av miljøproblemer.
Den mongolske gruveindustriens økonomiske potensial har blitt hemmet av miljøødeleggelser, økonomiske kriser, politiske interesser og konflikter, og mangel på åpenhet.
Husdyrholdere i Mongolia er avhengige av tilgang til rent vann, men gruveinitiativene bruker store mengder vann og har truet ferskvannsforsyningen.
Gjetere har klaget på urettferdige kompensasjonsavtaler for fordrivelsen sin. En av klagene hevder at mongolske gjetere ble manipulert til å signere kontrakter. Miljøutfordringer og økonomisk press har gjort at mange har blitt gruvearbeidere.
Den demokratiske republikken Kongo er enda et land som har store ressurser, men som er preget av politisk korrupsjon, private militære grupper, smugling, konflikt og vold.
Den demokratiske republikken Kongo har store mengder ettertraktede ressurser som kobber, diamanter, coltan, litium og kobolt, som har vært sentrale i globale debatter om forsyningskjeden.
Over 70 % av verdens kobolt, som er viktig for batterier til elektriske biler, kommer fra Den demokratiske republikken Kongo. Likevel er gruvedriften stort sett uregulert, og etter tiår med vold går internasjonale militære entreprenører inn i sektoren i 2025, og bryter med statlig kontroll.
Blackwater, en kontroversiell privat militærleverandør involvert i omfattende dokumenterte massakrer som har resultert i sivile dødsfall, spiller en nøkkelrolle i Den demokratiske republikken Kongo. Selskapet er sentralt i forhandlingene om mineralavtaler mellom dette landet og USA. Bildet viser grunnleggeren Erik Prince.
Gruvesikkerhet står sentralt i avtalene. Frontier Services Group (FSG), et datterselskap av Blackwater, spiller en nøkkelrolle i å sikre utvinningsindustrien i verdens mest ustabile regioner, særlig i Afrika.
Kilder: (US Department of State) (USA Today) (BBC) (The Guardian) (Global Initiative Against Transnational Organized Crime) (World Population Review) (AZO Mining) (Harvard Business Review) (Military Africa)
Disse landene sitter på formuer
Hvilke land sitter på skjulte skatter?
LIVSSTIL Naturressurser
Mange land sitter på enorme naturressurser verdt flere milliarder
kroner. Denne "skjulte rikdommen" kan dramatisk påvirke bådeinternasjonale relasjoner og den globale økonomien. Fra sjeldne mineraler somer essensielle i vår daglige teknologi, til uutnyttede fossile brensler – disseressursene kan forme fremtiden vår på avgjørende måter.
Er landet ditt blant disse ressursmaktene? Bla videre for å finneut mer.