2. februar 2025, la president Donald Trump ut et innlegg på den sosiale medieplattformen Truth Social, der han kritiserte Sør-Afrikas landreformer og kunngjorde planer om å kutte amerikansk bistand inntil det gjennomføres en etterforskning. Uttalelsen fikk rask respons fra Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa, som forsikret nasjonen om at de «ikke vil bli trakassert». Etter hvert som debatten utfolder seg, har hovedaktører som Elon Musk og amerikanske tjenestemenn sluttet seg til debatten, og bringer ny oppmerksomhet rundt Sør-Afrikas landreformer og den globale innflytelsen reformene har.
Nysgjerrig på den amerikanske striden med Sør-Afrika? Klikk deg videre nå for å lese mer.
2. februar 2025 gikk president Trump til sitt sosiale medienettsted, Truth Social, for å si at Sør-Afrika har «konfiskert land og behandlet visse etniske menneskegrupper veldig dårlig.»
Den sørafrikanske presidenten, Cyril Ramaphosa, sa til det Sør-Afrikanske parlament at de «ikke vil bli mobbet». Mens en spesifikk «bølle» ikke ble navngitt, forsikret Cyril Ramaphosa folket om at sørafrikanere er «resistente» og at de «ikke lar seg avskrekke».
I 2018, under sin første presidentperiode, sa president Trump at han ville beordre den daværende utenriksministeren Mike Pompeo til å se på ekspropriasjon av land og drap på hvite bønder i Sør-Afrika.
Denne typen kommentarer, er en del av et langvarig, falskt narrativ som er oppfatningen til høyreorienterte grupper i Sør-Afrika. Troen er at hvite blir fratatt landområder og er ofre for folkemord.
3. februar 2025 skrev den sørafrikanske presidenten Ramaphosa på X, tidligere Twitter, for å tilbakevise Trumps uttalelser og sa at ingen landområder hadde blitt konfiskert
President Ramaphosa nevnte også at den nye ekspropriasjonsloven ikke er et konfiskasjonsinstrument, men i stedet en juridisk prosess som sikrer at allmennheten har tilgang til land på en «rettferdig og riktig måte».
Elon Musk svarte på X og spurte om de antatt rasistiske eiendomslovene. Ramaphosa skal ha snakket med Elon Musk på telefon om denne feilinformasjonen.
Utenriksminister Marco Rubio skrev onsdag 5. februar 2025, at han ikke vil delta på G20-toppmøtet senere på året i Johannesburg på grunn av det faktum at Sør-Afrika, ifølge ham, «gjør veldig dårlige ting».
Ifølge myndighetene skisserer denne loven hvordan ekspropriasjon kan gjøres og på hvilket grunnlag. Områder som er til offentlige formål eller som er i allmennhetens interesse, kan overtas av staten.
Denne loven forklarer hva som innebærer en rettferdig kompensasjon, men det er en klausul som sier at myndighetene kanskje ikke trenger å gi kompensasjon under visse omstendigheter.
Når eiendommen enten ikke er i bruk og hovedformålet er å øke markedsverdien eller når den har blitt forlatt.
Nei, siden lovverket trådte i kraft for noen uker siden, er det ikke blitt ekspropriert noen eiendommer.
Apartheid tok slutt i 1994. Sør-Afrika har imidlertid opprettholdt mye ulikhet mellom etniske grupper, spesielt når det gjelder hvem som eier eiendommer.
En lov fra 1913, tvang tusenvis av svarte familier til å forlate eiendommene sine. Resultatet var at afrikansk eierskap var på bare 7%, selv om det i 1936 steg til 13%.
I 1991 ble raseaspektet ved eiendomstiltakene opphevet. Økonomene Johann Kirsten og Whidile Sihloo fra Stellenbosch University, har imidlertid sagt at omtrent 63 % av landet var eid av hvite bønder og at regjeringen etter apartheid hadde satt mål for å omfordele 30 % av landområdene innen en femårsperiode.
Denne datoen har endret seg flere ganger og er nå satt til 2030.
I 2017 viste en landrevisjon at 8% av befolkningen bestod av hvite mennesker, som eide omtrent tre fjerdedeler av alt av gårder og landbruksbedrifter. Svarte sørafrikanere eide bare 4%.
Ekspropriasjonsforkjempere sier at dette er tilfelle fordi «inntil den nye loven ble satt i kraft, kunne bare myndighetene kjøpe land for omfordeling til svarte eiere under en villig-selger, villig-kjøper -modell. Dette etterlot mye ubrukt land som eies av hvite.
DA eller The Democratic Alliance, som er det nest største sørafrikanske regjeringspartiet i National Unity (GNU), mener at ekspropriasjonsloven går for langt i å tillate myndighetene å forsyne seg med land uten kompensasjon. De hevder at det kan skade økonomien og jobbene i Sør-Afrika.
Dette høyreorienterte partiet i Sør-Afrika og også et GNU-medlem, sier at partiet vil utfordre denne loven for å se om den er grunnlovsstridig.
De hevder at loven utgjør en risiko når det gjelder eiendomsrettigheter i Sør-Afrika og at den kan sende «et ekstremt negativ budskap til det internasjonale samfunnet», som kanskje ikke lar seg overtale til å investere i et land hvor eiendommen deres kan bli ekspropriert.
Kilder: (Time) (Britannica)
Trump og Sør-Afrika – et innblikk i tvisten
Sentrale bemerkninger og kontroverser
LIVSSTIL Trump
2. februar 2025, la president Donald Trump ut et innlegg på den sosiale medieplattformen Truth Social, der han kritiserte Sør-Afrikas landreformer og kunngjorde planer om å kutte amerikansk bistand inntil det gjennomføres en etterforskning. Uttalelsen fikk rask respons fra Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa, som forsikret nasjonen om at de «ikke vil bli trakassert». Etter hvert som debatten utfolder seg, har hovedaktører som Elon Musk og amerikanske tjenestemenn sluttet seg til debatten, og bringer ny oppmerksomhet rundt Sør-Afrikas landreformer og den globale innflytelsen reformene har.
Nysgjerrig på den amerikanske striden med Sør-Afrika? Klikk deg videre nå for å lese mer.